Vis vedlegget 185991
	
		
			
		
		
	
 vinyl & eldgammel. 1974.
mvh
		
 
		
	 
Mye fiin funk du spiller i kveld 
	
		
			
		
		
	
Vis vedlegget 186002
	
		
			
		
		
	
		 
		
	 
Funk:
Funk har sin opprinnelse i soulmusikken som egentlig kom ut av bluesmusikken som var veksten av slavesang, det ble blandet med 
rhythm and blues, 
rock, 
jazz og iblant også 
psykedelisk musikk. 
James Brown  har vært svært viktig for den grunnleggende funken. Sanger som «Papa’s  Got a Brand New Bag» og «Get Up (I Feel Like Being a) Sex Machine» som  Brown gjorde på midten av 
1960-tallet  kan bli karakterisert som funkens barndom. Også band som the Meters fra  New Orleans gjorde mye for å utvide funkens vokabular og popularitet  blant USAs svarte befolkning.
 På 
1970-tallet  fikk funken sin storhetstid ved at man begynte å bruke keyboard som  clavinet, Rhodes, og en rekke synthesizere. En viktig inspirasjonskilde  for keyboardtung funk er Herbie Hancocks jazzfunkplate Head Hunters fra  1973. I 1974 lanserte synthfabrikanten ARP sitt String Ensemble, som la  sitt preg på band som f.eks. Ohio Players og Parliament. Rundt 1975  dukket discoen opp på scenen i USA, dette var en enklere og mindre  synkopert avart av 70-tallets funk og soul. Det var vanlig at man også  blandet funk i 
disco  og omvendt. Det gjorde at funken ble like hard som rhythm and  blues-inspirerte på 1960-tallet. Funk var også en av de grunnleggende  stilene for utviklingen av hip-hop og electroen på 
1980-tallet, med musikere som 
Gary Davis & His Professor, 
Pookie Blow og 
Sugarhill Gang.
 På den senere tid har noen rockeband blitt inspirert av funk og skapt en ny sjangre som kan kunne kalles for 
funkrock. Eksempel på band som kan man kan si spiller funkrock er 
Red Hot Chili Peppers, 
Mr. Bungle og 
Faith No More.  Men kombinasjonen var ikke ny; svarte band som Funkadelic hadde spilt  funkrock siden slutten av 60-tallet, mens mange hvite rockeband på  70-tallet plukket opp instrumenter og sjangertrekk vanligst forbundet  med funk omtrent midt i tiåret. Et veldig klart eksempel er Led  Zeppelins låt Trampled Underfoot fra 1975, som er meget lik Stevie  Wonders hit Superstition fra 1972. Begge sangene er basert på et  framtredende clavinetriff med trommer og bass i 4/4
