Resultater 1 til 12 av 12

Tråd: Kiss

Abonnér på denne tråden
  1. #1
    Æresmedlem BT's Avatar
    Ble medlem
    Oct 2005
    Innlegg
    16,572
    Tagget i
    1 Innlegg

    Kiss

    Så er det dags for mine barndoms største helter, Kiss. Enda mer nostalgi, med andre ord. Desverre er det bare halvparten av originalmedlemmene som nå skjuler seg bak maskene. Resten er bare gode kopier. Spesielt sologitarist Ace Frehley blir et savn. Selv om han ofte sto litt i bakgrunnen holdt han mye av bandets sjel i sin Les Paul. Men bassist og demon Gene Simmons er selvutnevnt asshole, synes det er for dyrt å ha ham med. Men over til musikken. Bandet har drevet på i 35 år, så her vil jeg bare rakst gå innom de første platene, fra da jeg interesserte meg for bandet.

    Begynnelsen


    Debutalbumet fra starten av 1974 er knallsterkt, en samling klassikere rett og slett. Sannsynligvis blir det bare 3 låter fra denne som ikke blir spilt på denne turneen. Desverre er lydbildet litt for tamt til at det kler bandet. Dette er rett fram rock and roll, med enkle gitarriff, et solid driv og fokus på refrengene. Simmons og Stanley skriver de fleste låtene, og synger på egne låter, stort sett. Beatles var deres idoler, må vite. Høydepunkter: Strutter, Cold Gin og et av bandets beste låter gjennom tidene: Black Diamond, som starter som en ballade, går over i ren metal med trommeslager Peter Criss' hese og ville vokal, og avslutter med taktfaste drønn. Denne brukes gjerne som avslutning på konsertene,supplert med eksplosjoner og fyrverkeri, og plattformer som stiger opp på scenen med bandmedlemmer oppå.


    Oppfølgeren Hotter Than Hell fra samme år er mer eksperimentell, og spriker litt i alle retninger. Sondet er fortsatt litt tamt, og låtene ikke like gode som debuten. Høydepunkter: Tittellåten, Let Me Go Rock & Roll og Watchin' You.


    Dressed to Kill fra 1975 fortsetter der de forrige slapp. Denne plata er variabel, og inneholder en av bandets mest kjente låter, Rock And Roll All Nite, som gir bandet et utpreget parypreg. Låtene handler stort sett som de foregående om damer, jenter og kvinnfolk. Høydepunkter: Room Service, C'mon And Love Me og Rock And Roll All Nite


    Alive! fra 1975 er bandes første livealbum, og her har soundet et helt annet liv enn studioplatene så langt. Ingen tvil om at dette er et liveband. Albumet inneholder de beste låtene fra de tre første platene, og måten de fremstår på er etter mal av Uriah Heeps legendariske live-album fra et par år tidlgiere. Stanley framstår som frontfigur som prater mellom låtene, og står i sentrum på scenen. Men Simmons har det sterkeste imaget, og tar også mye oppmerksomhet. Criss og Frehley kommer mer i bakgrunnen. Men sistnevntes soloer er meget spesielle, med en personlig stil som gir bandet en ekstra dimensjon. Med dette albumet slo bandet endelig igjennom, og regnes av mange som bandets beste. Sannsynlgvis spiller de igjennom hele denne plata på konsertene nå, og bare ekstranummeret inneholder nyere låter. Ganske sært... høydepunkter: Let me Go Rock & Roll, Black Diamond og Rock And Roll All Nite.

    Storhetstiden


    Destroyer fra 1976 markerer et skille i musikken. Låtene er mer gjennomarbeidet og avansert, uten å forlate fokuset på refrengene. Humoren fra tidligere er borte og erstattet av et mer solid superstjernepreg. De virker mer utlinærmelige. I mine øyne er dette bandets beste plate. Låtene har mer særpreg og er gjennomgående bra. Balladen Beth med og av Criss blir bandets første hit, med strykere og greier. Dette er langt unna det meste annet bandet har gjort, og folk flest trodde det var en Rod Steward-låt. Høydepunkter: Detroit Rock City, God Of Thunder, Beth og Shout It Out Loud.


    Rock And Roll Over fra samme år er en videreføring av stilen fra den forrige, og er et jevnere album, men ikke fullt så gode låter. Høydepunter: I Want You, Ladies Room og Hard Luck Woman. Sistnevnte nok en ballade med Criss, men denne gangen skrevet av Stanley, som ikke syntes Criss kom opp med gode nok låter selv.


    Love Gun fra 1977 fortsetter i samme stilen. Dette blir bandets største salgssuksess. Dette er men første plate av bandet, og jeg elsket denne plata. Skulle likt å vite hvor mange ganger jeg hørte den. Jeg var 10 år da den kom. Perfakt alder for å like rockere med masker og drakter og flammer og alt som var gøy. De hade jo in image som ingen andre var i nærheten av. Men det er klart - neppe det helt store for mer seriøse musikklyttere, som gjerne ønsker et videre fokus i tekstene enn damer og sex. På denne platen kommer også første låt hvor Frehley synger, Shock Me. Dermed var alle fire representert på den fronten. Høydepunkter: I Stole Your Love, Christine Sixteen og Love Gun. Sistnevnte min favorittlåt fra Kiss.


    Nok en gang slipper de et dobbelt live-album etter tre nye studioinnspillinger, med låter fra disse. Men selv om låtene er bedre enn på den første er innspillingene og lyden på denne så dårlig at den med fordel kan forbigås i stillhet. Siste side inneholder 5 nye studioinspilte låter, men de er heller ikke gode nok til å berge plata.

    Soloplatene


    Criss og Frehlet fikk få låter med på platene, og var slett ikke lykkelig med det. De ønsket derfor begge å gi ut soloplater. Stanley og Simmons ønsket også å vise en mer personlig side enn de gjorde i Kiss. Resultatet ble at de ga dem ut som Kiss-plater med navnene som platetittel. Paul Staney skrev de fleste og beste låtene for bandet, og gir her ut et jevnt godt album, uten det vanlige hitpreget. Dette er en mer personlig plate, og en man gjerne kan sette på for å høre musikk, uten å være i party-humør. Høydepunkter: Tonight You Belong To Me, Take Me Away og Hold Me Touch Me.


    Gene Simmons sitt album starter veldig bra med Radioaactive, men ellers er det her pent lite å skrive hjem om, og det hele avsluttes med When You Wish Upon A Star. God Jul! høydepunkter: Radioactive, Livin In Sin og See Yu Tonite.


    Peter Criss leverer en plate på det jevne, med straight rock og mange ballader, med sin særegne hese stemme. Bra album, men ikke mer. Høydepunkter: Tossin' And Turnin', That's The Kind Of Sugar Papa Likes og Hooked On Rock & Roll.


    Stanley og Simmons hadde lite til overs for det Ace Frehley kom opp med av låter. Skeptiske satte de seg ned og hørte igjennom albumet. Etterpå satt de bare helt stille og så på hverandre, inntil Paul utbrøt: He did it! Litt sjokkert måtte de se at Ace solgte klart mest og fikk den eneste hiten fra soloplatene, med New York Groove, skrevet av hetmaker Russ Ballard. Dette er uten tvil en av de mest rocka Kiss-platene, og medførte at Ace fikk en bedre posisjon i bandet. Han gjorde alt på plata selv, utenom slagverk.

    Nedturen


    Dynasty fra 1979 markerte nok et stilskifte, denne gangen i retning pop og disco. Her er hiten I Was Made For Loving You. Plutseilg likte jentene i klassen Kiss, og da var det slett ikke moro lenger. Jeg splte de gamle platene i stedet. Høydepunkter: I Was Made For Lovin' You, Sure Know Someting og Charisma.


    På Unmasked fra 1980 tar de for første gang av maska, men hey! de har jo masker under også. Nok en pop-plate, men denne gangen er låtene bedre, og Ace har skrevet tre av dem, hvilket betyr litt mer rock, i det minste. Høydepunkter: Shandi, Talk To Me og Naked City


    The Elder fra 1981 er et konseptalbum. Filmmusikk uten film. Nok et steg i feil retning. I tillegg knaker bandet i sammenføyningene. Peter Criss har forlatt skuta, og er erstattet av Eric Carr, som gir bandet nytt driv, men det er ikke nok til å berge denne. Høydepunkter: Dark Light, A World Without Heroes og Escape From The Island.

    Dette var den siste plata jeg kjøpte. Ace slet med alkoholproblemer og var siden med bare som assosiert medlem og forlot bandet. Bare unntaksvis kom det gode låter fra Paul Stanley som holdt bandet delvis flytende. Maskene ble tatt av og jeg hadde passert 16 år. Riktignok hadde de en vellyket reunoin, med nytt studioplate, Psycho Circus, men med unntak av tittellåten fra Stanley og den obligatoriske fra Ace er det ikke mye gammel storhet igjen. Men live var de nå kanskje bedre enn noen sinne. Bortsett fra at Criss var ujevn. Det ble ofte for tamt. og når farvell-turneen aldri endte ga Ace og Peter etterhvert opp, og ble erstattet av Eric Singer som tok over slagverket etter at Carr døde av kreft. Ace ble erstattet av Tommy Thayer, som var Ace i et Kiss cover band. De gjør sikekrt en god jobb, men...
    Glem ikke musikken

  2. #2
    Æresmedlem ErosLoveking's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2004
    Sted
    Oslo
    Innlegg
    15,740
    Tagget i
    0 Innlegg

    Kiss

    Forbilledlig innlegg, burde ligge i kategorien Pop/Rock. Ingen tvil om at det inniblant medlemmene her på HFS finnes folk med god peil på musikk.
    Aldri hatt det store forholdet til Kiss, men at de har hatt enorm innflytelse på nyere band som jeg digger, er det ingen tvil om. Fikk faktisk lyst til å kjøpe noen av de tidligste skivene, etter det her. Bra!!!
    Manley Shrimp+Snapper, Tannoy Turnberry SE, Ear324, VPI SSM, Benz LP, Lyra Skala+Helikon mono, AT33ev, KimberSilverstreak interconnects, Furutech strømkabelage, Sony dvd,Grace M903, VPI 17.5 vaskehall, Sennheiser HD650+AKG K701m+Beyerdynamic T1, Cayin HA-1A, iMac/iPad/MBpro, Wurlitzer 2410s.(Impulse H6 og Techn. 1210mkII)

  3. #3
    Overivrig entusiast iSaint's Avatar
    Ble medlem
    Jan 2006
    Sted
    Belgia
    Innlegg
    506
    Tagget i
    0 Innlegg
    Album
    1

    Kiss

    Et av sentralens virkelig bedre innlegg - Flott BT!

    Mvh
    Arne Kr
    Naim CDS 3 / Naim NAC 552 / Naim NAP 500 / Bowers & Wilkins 800 Diamond

  4. #4
    Æresmedlem Vidar P's Avatar
    Ble medlem
    Dec 2003
    Sted
    Kristiansund
    Innlegg
    16,745
    Tagget i
    0 Innlegg

    Kiss

    Veldig bra innlegg! Her er Oslopuls sin tilsvarende gjennomgang;

    http://oslopuls.no/musikk/article2454439.ece

    Ellers må jeg få lov å tilføre at for min del er storhetstiden ekvivalent med begynnelsen. Jeg holder Alive! for å være deres beste album, live som det er forsåvidt; her oser det energi og nytenkning i klassisk rocke-drakt fra første knepp av pu'en mot rilla på side 1 til slutt på side 4. Dette albumet blir i disse dager remasteret og utgitt på 180g 2LP vinyl av Universal forresten.

    Alive 2 er også stort synes jeg; ikke så avantgarde mix rock & roll som Alive!, men fortsatt med bånn pedal. Enig i at lyden ikke er så bra; slik er bare denne musikken innspilt dessverre, og jeg lever greit med den erkjennelsen siden jeg gjerne hører historiske opptak; men om du har dette Kissology-dvd-settet (det er faktisk to av de, og jeg har begge; svært morsomme men elendig lyd selvsagt) så er du sjeleglad for at lyden på LP'ene er så bra som den er

    Universal gav forresten ut Destroyer på 200g vinyl nylig, den beste utgaven jeg har hørt, selv om jeg skulle ønske at noen av de tyske, engelske eller amerikanske lydguruene la sin elsk på disse mastertapene og utøvde sin magi med de.

    The Elder synes jeg forresten er tøff jeg... og mye bedre enn hva skribenten i Oslopuls gir den kreditt for.

    Ellers enig i at nedturen begynte med Dynasty; bortsett fra at Frehley's korte, poengterte og utrolig geniale solo på originalversjonen av "I was made" er... ja, aldeles genial

    Mvh Vidar P
    En pessimist er en optimist som har tenkt seg om.

  5. #5
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Aug 2005
    Sted
    Stockholm
    Innlegg
    2,092
    Tagget i
    0 Innlegg

    Kiss

    Veldig godt skrevet BT!!

    Gleder meg som en fjortis til i kveld, blir spesielt å høre Got To Choose, C'mon And Love Me og Hotter Than Hell live..! Skjønner ikke hvorfor de låtene ikke har blitt spilt mere live..?

    Personlig likte jeg godt The Elder, som for meg fremstår som en ytterst musikalsk plate, men dog anderledes.. Er også stor fan av 80 talls Kiss, men det har sikkert mye å gjøre med at jeg som tiåring ble presentert for en splitter ny Animalize. Gikk og sang på Heaven's On Fire dagen lang, husker til og med jeg satte ghettoblasteren inntil tv'en for å ta opp musikken på videoen til Heaven's On Fire..

    Thumbs up for Kiss tonight!!!!!
    Mac Mini / Roon | Allo DigiOne Signature / ropieee | Hegel H300 | Elac 247.2 | Elac Sub 2050 | Nordost Heimdall 2 SPDIF | Nordost Frey ht kabler / Blue Heaven ht kabler til sub | FAT LMC og Nordost Red Dawn nettkabler

  6. #6
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Aug 2005
    Sted
    Stockholm
    Innlegg
    2,092
    Tagget i
    0 Innlegg

    Kiss

    Det var en hei dundrandes kveld i går, sjøl om den første halvtimen av totalt 2 timer og 5 minutter var litt daff. Publikum våkna etterhvert skikkelig til liv, noe som igjen smitta over på bandet, merka jeg tydelig!

    Paul Stanley som snart mærmer seg 60, virka litt småsliten, og sang ikke like bra som jeg her opplevd på de fire andre konsertene jeg har sett med de. Men han kommuniserte som vanlig ypperlig med publikum, noe som alltid ender med mere liv og røre i salen. Også hadde han stuntet sitt på Love Gun, hvor han fløy på en line over publikum, og stod på en platform ved miksebordet og gjorde hele Love Gun, noe publikum var meeget happy over..! At de slet litt med å få fram stemmen til Paul under deler av konserten er synd, var noen ganger litt vanskelig å høre han, både under låtene -og når han snakka.

    Eric Singer er en gud av en trommeslager, utrolig stødig, og samtidig utrolig god teknisk. Han hadde en trommesolo som klarte og dra igang publikum til de grader, har aldri hørt et så entusiastisk publikum under en trommesolo før!! Den mannen kan slå..!

    Thommy Thayer utmerka seg ikke på noe spesiell måte; han gjorde det han skulle gjøre, men klarte ikke å få til den groovy stilen til Ace; det er han for teknisk god til kanskje? Må si at puklikum ikke virka altfor happy over at han har tatt over kostymet til Ace, og gav ham noen gledeshyl bare for å være snille rett og slett.

    Gene Simmons utspilte rollen sin med glans, alt var der, skikkelig evil demon som spyr blod, blåser flammer, flyr opp til toppen av scenetaket og gjør God Of Thunder.. Aldri opplevd at den karen gjør en dårlig jobb, han gjør akkurat hva som blir forventa..!

    For meg var dette en kveld som til evig tid vil minnes som en stor kveld, kanskje den siste gangen jeg så de Og makan til show finner man ikke hos noe annet band, bare entréen de gjør i en "ufo", som daler ned fra scenetaket er helt sjef å være tilskuer til! Trommesettet til Eric som "fløy" til toppen av scenen, platformene som Paul, Gene og Tommy ble heist opp med.. Alt var der.. Og jeg skvatt til av de høyeste bombene jeg har hørt på konsert, rett som det var... Lysshowet var også utrolig fint, det var rett og slett superhøy klasse over alt av show denne kvelden..!

    Sikker mange som vil klage over ditt og datt med dette bandet, men dette er en storfornøyd fan...
    Mac Mini / Roon | Allo DigiOne Signature / ropieee | Hegel H300 | Elac 247.2 | Elac Sub 2050 | Nordost Heimdall 2 SPDIF | Nordost Frey ht kabler / Blue Heaven ht kabler til sub | FAT LMC og Nordost Red Dawn nettkabler

  7. #7
    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    Jun 2006
    Sted
    Nesoddtangen
    Innlegg
    618
    Tagget i
    0 Innlegg

    Kiss

    Var også i Valhall i går . Sammen med jr på 10. Både far og sønn hadde det gøy! . Sist jeg var på Kiss konsert var i Drammenshallen i 1980. Synes denne konserten (Valhall) var mye bedre gitt, selv om man jo savnet Ace en smule . Synes kanskje første del av konserten bar preg av at vokalen til Paul ikke kom helt godt frem (som for meg virket som et teknisk problem mer enn Paul sin skyld), og at dette preget ham litt i starten. Men, etter hvert kom da både publikum og band i skikkelig partystemning . Skikkelig show for penga det her
    Devialet Expert 220 Pro, Bryston BCD-3 , Pro-Ject 2Xperience. Bluesound Node2, PMC Twenty5.24. Isotek.
    Kabler fra Atlas, Kimber,

  8. #8
    Æresmedlem BT's Avatar
    Ble medlem
    Oct 2005
    Innlegg
    16,572
    Tagget i
    1 Innlegg

    Kiss

    Selv om det meste med denne konserten var galt klarte jeg ikke annet enn å storkose meg i over to timer. Det er galt å spille igjennom en liveplate fra 1975 som med unntak av Rock And Roll All Nite er fri for hitlåter. Riktignok manglet tre av de svakere låtene; Firehouse, Watchin' You og Rock Bottom fra liveplata, som ble erstattet av seks "nyere" låter i ekstranummeret. Den nyeste var Lick It Up fra midten av 80-tallet. Det er helt feil at to herrer på nær 60 år maler seg og går i kostymer av nagler, tights flaggermusvinger,bar brystkasse og platåsko med dragehoder. Det er definitivt feil at to kopier skjuler seg bak de andre maskene. Av dem klarte Eric Singer seg best. Han var forøvrig en del av banset tidligerer også, og er en drivende god trommis, men kan naturligvis ikke erstatte vokalen til Peter Criss, selv om han prøvde. Verre var det med Tommy Thayer. Muligens er han en god gitarist, men han makter aldri å krype under huden som Ace gjorde. Det blir for teknisk og for lite sjel i spillet. Han drar ikke ut tonene som Ace gjør og på de mest krevende soloene, f.eks på Love Gun jukser han. Veldig galt var det at Stanley slet med stemmen. Han var hes.

    Men en ting som aldri slår feil er slakten fra media, onskapsfull og skarptunget, som f. eks denne dra Dagbladet, skrevet av Håkon Moslet, som utgir seg for å være gammel Kiss-fan. http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/01/536866.html Finurlige greier, men hadde han vært en ekte, gammel fan ville han ikke hatt noe imot at de kjørte igjennom låtene fra Alive!. Slaktingen har aldri plaget folk som liker Kiss, men du verden som det plager musikkanmeldere at bandet stadig er like populært. For de 12.700 billettene til konserten ble revet bort da de ble lagt ut. Og responsen fra publikum var enorm gjennom hele konserten.

    Til tross for alt som var galt klarte jeg som sagt ikke annet enn å kose meg. Det er noe spesielt med musikk man hørte på ca hver dag gjennom puberteten, og tekstene satt fortsatt et sted i bakhudet, med unntak av de to låtene som var for ny for min del, i ekstranummerene. Og alle de gamle sceneeffektene var fortsatt der, med Gene som spruter flammer og blod, og blir heist opp blandt lysanlegget i taket, Paul som flyr over publikum og ender på en plattform midt blandt publikum og spiller Love Gun. Med ild, eksplosjoner og fyrverkeri, og plattformer som går opp og ned med bandmedlemmene oppå. Det er spektakulært, det er rock and roll all night and a party every day. Det var en opplevelse. Morsomt var det også å få kjøpt konerten på cd etterpå. Den havner definitivt ikke samme med mine audiofile innspillinger, og kan neppe brukes som bakgrunnsmusikk i stua når man har gjester, men den er artig å ha.

    Høydepunkter: 100.000 years, Let Me Go Rock & Roll, Black Diamond, Rock And Roll All Nite, Shout It Out Loud, Love Gun og Detroit Rock City.

    Noen bilder fra mobilen:


    Vedlagte bilder Vedlagte bilder   
    Glem ikke musikken

  9. #9
    omholt
    Guest

    Kiss

    Fikk mulighet til å gå gratis. Hørte litt på Kiss i oppveksten, men ikke siden det. Jeg sto oppe på haugen et stykke bak. Irriterte meg over hvor dårlig lyden var. Masse trøck og veldig høyt lydnivå, men musikken kom aldri skikkelig frem var min opplevelse. Bassen ble for dominerende. Var heller ikke begeistret for mange av låtene. Syntes det først ble artig når de gamle slagerne kom mot slutten. Helt grei opplevelse, men ingen stor musikk opplevelse for min del.

  10. #10
    Hifi-interessert
    Ble medlem
    Jun 2003
    Innlegg
    98
    Tagget i
    0 Innlegg

    Kiss

    Har vokst opp med Kiss og gledet meg over at det meste av det gode, gamle var representert (men savnet Peter Criss og Beth...). MEN: Nå er gutta rett og slett for gamle. Et 100% velregissert show totalt uten råskap og improvisasjon, som rock skal ha. Singer er OK. Thayer kunne vært hvilken som helst dyktig studiomusiker.
    Mine to på 8 og 10 moret seg. Jeg ønsket meg tilbake 20 år, men det var helt OK.
    Ikke mer.
    Please skyt meg om jeg hopper rundt i bar overkropp og langt hår i en alder av 55+++
    Redaksjonsmedlem i magasinet Fidelity

  11. #11
    Hifi-entusiast Smibakkjen's Avatar
    Ble medlem
    Oct 2006
    Sted
    Sogn og Fjordane
    Innlegg
    396
    Tagget i
    0 Innlegg

    Kiss

    Var på Koengen, å må bare si det var over all forventning av en gjeng gamlinger
    Vedlagte bilder Vedlagte bilder  
    Event Opal - Benchmark DAC1 HDR - Windows 7 - Dirac

    Focal CMS 65 - Asus Xonar Essence STX - Windows 7

  12. #12
    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    Sep 2006
    Innlegg
    1,108
    Tagget i
    0 Innlegg

    Kiss

    Smaken er som baken... Kiss var mitt første store band, og denne konserten var for meg som en perfekt reise i tid. Jeg husker ennå så kult det var å komme hjem med "Love Gun", og når "ALive II" kom, var alt perfekt. Denne har jeg forresten med alt ekstra intakt, booklet og tattoos inkludert.

    Dette var min fjerde konsert med Kiss, og jeg storkoste meg. Låtene var det ingenting å si på, inntil jeg hørte Lick it up. Men som sagt; smaken er som baken.

    Om jeg MÅ klage, klager jeg på lyden. Jeg hadde forventet sprekere lyd, that's it.

    Det var forresten ganske fett å høre konserten på nachspiel like etterpå. Denne CD-platen kommer jeg definitivt ikke til å låne ut... Kiss Alive 35, Valhall.
    Never bullshit a bullshitter!

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed