Dette er en artist som jeg virkelig syns flere burde få ørene opp for. Jeg lurte på hvor jeg skulle legge denne tråden, men endte opp med "musikk generelt", for hvor skal man klassifisere denne mannen? Jazz? Folk? Singer-songwriter? Fuglene vet, for å si det forsiktig og det er vel betegnende for han.
Har selv de tre første platene han ga ut, samt en liveplate (på vinyl) som kom på 90-tallet engang. Lenge sia jeg har hørt på det nå, men er begynt å spille det igjen og blir (igjen) slått over hvor utrolig vakker, elegant og sjelfull musikk dette er. En stemme som få andre, en god dose soul-mann, men samtidig også dette noe annet som gjør han unik, imho.
På sitt beste ("What Color is Love" som jeg spiller nå) er det musikk som rykker meg mentalt ut av sofaen og får meg til å lytte, nesten bergtatt over skjønnheten i musikken. Det er musikk i grenselandet mellom soul, r'n'b, folk og jazz, og som nesten burde vært klisjefylt, men aldri blir det fordi det er så fordømt inderlig. Har forøvrig registert at fyren tydeligvis har fått et slags comeback (eller comeback og comeback, han har vel heller slått gjennom, noe han strengt tatt ikke gjorde på 70-tallet) og det er gledelig. Skjønner at jeg må komplementere Callier-samlinga mi, ja.
Lyden er forøvrig, i hvert fall på de tre jeg har, veldig fin.
Du får kjøpt "What Color is Love" for latterlige 3 pund på Play.com:
http://www.play.com/Music/CD/4-/2267959/What-Color-Is-Love/Product.html
Edit: fra et jævla morsomt intervju med mannen selv:
Har selv de tre første platene han ga ut, samt en liveplate (på vinyl) som kom på 90-tallet engang. Lenge sia jeg har hørt på det nå, men er begynt å spille det igjen og blir (igjen) slått over hvor utrolig vakker, elegant og sjelfull musikk dette er. En stemme som få andre, en god dose soul-mann, men samtidig også dette noe annet som gjør han unik, imho.
På sitt beste ("What Color is Love" som jeg spiller nå) er det musikk som rykker meg mentalt ut av sofaen og får meg til å lytte, nesten bergtatt over skjønnheten i musikken. Det er musikk i grenselandet mellom soul, r'n'b, folk og jazz, og som nesten burde vært klisjefylt, men aldri blir det fordi det er så fordømt inderlig. Har forøvrig registert at fyren tydeligvis har fått et slags comeback (eller comeback og comeback, han har vel heller slått gjennom, noe han strengt tatt ikke gjorde på 70-tallet) og det er gledelig. Skjønner at jeg må komplementere Callier-samlinga mi, ja.
Lyden er forøvrig, i hvert fall på de tre jeg har, veldig fin.
Du får kjøpt "What Color is Love" for latterlige 3 pund på Play.com:
http://www.play.com/Music/CD/4-/2267959/What-Color-Is-Love/Product.html
Edit: fra et jævla morsomt intervju med mannen selv:
TC: Since I walked out of the music business, I have not been knocking on too many doors trying to get back in. So it's as much a surprise to me as it is to anybody, except that if God has planned something for you, you can run from that thing for a long as you have breath and in the end it will still be there for you.
JazzUSA 'Zine: Well why do you keep running from it?
TC: I'm not running from it. I'm just not running towards it. I'm through with that.
Hele intervjuet her: http://www.jazzusa.com/stories/tcallier.htmJazzUSA 'Zine: Did Warner call or did Elektra call?.
TC: I did two two albums for Elektra, but this was someone else from within Warners.
JazzUSA 'Zine: And you ignore them.
TC: Big time.