Jeg vet det høres naivt, gammeldags og woke ut, men mener å huske noe vagt om det å hjelpe noen som er rammet av krig, forfølgelse og nød. Kan det ha vært Øverland som skrev noe om det å gå til sitt kjøpmannsskap og tenke på hva der gir vinning og tap, og noe om en urett som ikke rammer en selv...