Resultater 1 til 4 av 4
Abonnér på denne tråden
  1. #1
    ymir
    Guest

    Mista 30 % av publikum på 25 år

    Klassiske musikarar har mykje å lære av korleis pop- og jazzmusikarar tenkjer om sitt publikum, seier kjent britisk musikkpsykolog.



    Publisert 13.10.2012 22:32.










    • Skriv ut
    • Del/tips


    Musikkpsykologen John Sloboda poengterer at publikum i vår tid søkjer ein relasjon til utøvaren, og vil ha noko nytt, personleg, uføreseieleg og engasjerande. Pop- og rockekonsertar skårar generelt bra på dette, medan klassiske konsertar gjerne vert oppfatta som det motsette – særleg av eit yngre publikum.
    – Klassiske musikarar har mykje å lære av korleis pop- og jazzmusikarar tenkjer om sitt publikum, seier John Sloboda til NRK.
    – Popmusikk er vanlegvis ny, den er personleg, uføreseieleg, og inviterer til engasjement. Eit av dei mest påfallande kjenneteikna som skil ein popkonsert frå ein klassisk, er kor aktive publikum er, både fysisk og vokalt. Vi treng å finne ein passande måte å ta dette tilbake til klassisk musikk. Folk snakka jo under konsertane på 1800- og 1900-talet, det er ikkje noko tabu!
    Mista 30 % av publikum på 25 år

    Denne veka held Norges musikkhøgskole nordisk høyrelærekonferanse, og John Sloboda, ein av verdas fremste musikkpsykologar, heldt opningsforedraget onsdag. Han forskar på forholdet mellom musikarar og publikum, ved Guildhall School of Music and Drama i London.
    Sloboda tok utgangspunkt i NEA (National Endowment for the Arts) si amerikanske undersøking frå 2008, som viste at klassisk musikk hadde mista 30 % av sitt publikum i løpet av 25 år – ein nedgang ein ikkje finn innan andre kunstformer.
    Sloboda teikna vidare opp dei fire dimensjonane som definerer kvaliteten på ei konsertoppleving for vår tids publikum: Er musikken som blir spelt etablert eller ny? Er konsertenføreseieleg eller uføreseieleg? Er uttrykket personleg ellerupersonleg? Vert det lagt opp til at publikum skal vere aktiveeller passive?


    Nervøsiteten hemmar musikarane

    Eit underliggjande problem innan klassisk musikk er ifølgje Sloboda ein overdriven ærefrykt for komponistens intensjonar. Det medfører at ein kjenner sterkare forpliktingar overfor komponisten enn overfor publikum – ei haldning som oppstod mot slutten av 1800-talet og vart skuledannande for musikkonservatoria.
    – Noko som verkeleg hemmar musikarar, er den overdrivne nervøsiteten for å gjere ein feil, seier Sloboda.
    – Den distraherer dei frå andre viktige ting, som å formidle ein bodskap, vere merksam overfor publikum og vere følsam for det som skjer. Toppmusikarane klarer dette, men dei unge musikarane ved konservatoria er ofte så bekymra for å gjere feil at dei andre faktorane kjem i bakgrunnen.
    – Vi må legge bort den olympiske haldninga

    Musikkpsykologen synest også det er problematisk at unge musikarar ofte spelar musikk som ligg på grensa av kva dei får til teknisk.
    – Ein kan ikkje fokusere på formidling når ein strevar med notane. Dei burde spele litt mindre krevjande musikk. Vi må av og til legge bort denne olympiske haldninga til musikk, der ein alltid må spele noko raskare eller vanskelegare enn alle andre. Det finst andre dimensjonar å utmerke seg i enn dei atletiske.
    Sloboda trur publikum søkjer noko anna enn teknisk perfeksjon:
    – Publikum vil ha noko ekte, dei vil sjå noko i framføringa som viser at musikken betyr noko for utøvaren, og at det betyr noko å spele den for dei. Dei vil oppnå kontakt – ikkje berre med musikken til nokon som døydde for 200 år sidan, men med musikaren, no, som seier «lytt til denne musikken, det er viktig, den er verdifull – eg vil at du skal høyre den!»
    – Eg har mykje håp

    John Sloboda hevdar at ingenting frå hans forskarerfaring tyder på at det er den klassiske musikken som er problemet – det er innpakninga det er noko feil med. Han trur løysingane ligg i å tilføre konsertane dei dimensjonane publikum i vår tid søkjer.
    Mellom verktøya han omtalte i foredraget var større bruk av improvisasjon, konsertar på mindre formelle arenaer som klubbar, høve til å møte musikarane etter konserten og å la konsertprogrammet vere ukjent før konserten.
    – Eg har mykje håp, for eg ser mange profesjonelle musikarar som utfordrar og eksperimenterer med ulike ting. Det institusjonar og konsertarrangørar kan gjere, er å ta ein sjanse og satse på dei.
    Sloboda trur dei sentrale aktørane tek større risiko ved å halde fast på dei etablerte formene:
    – Viss ein ikkje gjer noko og stolar på gamle modellar, vil kanskje nedgangen i publikum halde fram til det ikkje er publikum att. Slik sett er innovasjon og eksperimentering absolutt naudsynt.
    Flere nyheter fra kultur og underholdning finner du her


    – Klassiskutøvarar må lære av popkonsertar - Kultur-og-underholdning - NRK









  2. #2
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Apr 2005
    Innlegg
    4,324
    Tagget i
    0 Innlegg
    Jeg hører til dem som synes det hittil har vært litt pinlig når den klassiske musikken frir til publikum, og jeg synes derfor ikke at klassisk bør lære noe av popmusikk. Min oppfatning er at verdsettelse av klassisk krever et spesielt mindset. Det samme gjelder vel for jazz, en annen sjanger som er over middagshøyden. Hvor mange prosent av befolkningen er egentlig levende opptatt av jazz?

    De 30% av klassisklyttere som har falt fra kan nok ellers i stor grad tilskrives alderdomsdødsfall, og denne lytterskaren kommer aldri tilbake. Dette var en generasjon som vokste opp før den moderne populærmusikkens fødsel. Men kanskje vi kan leve med at klassisk blir en enda mindre nisje enn før? De som er opptatt av klassisk er til gjengjeld ofte veldig opptatt av klassisk. Allerede nå skjer de mest spennende tingene rundt mindre ensembler og spesialistplateselskaper, og det er vel ingenting i veien for at det skal kunne eksistere et levende klassisk musikkmiljø nær sagt til evig tid.

  3. #3
    Hifi Freak Gubra's Avatar
    Ble medlem
    Aug 2004
    Innlegg
    2,717
    Tagget i
    0 Innlegg
    Mange nye tilhørere i Stavanger Konserthus, da er det viktig å få satt de på plass så fort som mulig.

    – Du trenger ikke være professor II for å gå på klassisk konsert - Rogaland - NRK Nyheter

  4. #4
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Apr 2005
    Innlegg
    4,324
    Tagget i
    0 Innlegg
    Ser ikke noe galt i litt ektefølt spontan applaus, Orkesteret bør jo uansett ikke begynne å spille igjen før applausen avtar. Det jeg derimot hater med klassiske konserter er den rituelle stående applausen på slutten der det verker i hendene til slutt. Stående applaus pleide å være reservert de aller beste opptredener.

    Forresten artig at overskriften tar seg bryet med å spesifisere at han bare er professor II.

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed