Side 1 av 2 12 SisteSiste
Resultater 1 til 20 av 31
Abonnér på denne tråden
  1. #1
    Hifi-entusiast
    Ble medlem
    Jan 2011
    Innlegg
    388
    Tagget i
    1 Innlegg

    220V Støydemping

    Har det noen hensikt med eget utstyr for å dempe støy på nettet?
    Finnes det noe som gir hørbar effekt til max 1.000,- ?
    Eller må man evt høyere i pris?
    Melodiøs jazz og blues via
    1) Rega RP40 m Hana ML, ASR Mini Basis MKIV RIAA, Line Magnetic 518IA , Patos Lyric 402 mkIII
    2) Bluesound Node , Theta Pearl CD transport , Hegel HD20 ,Leema Pulse ,
    3) Sqb.Touch, Abrahamsen dac 6.0 , Nobsound single-ended Class-A headamp., Denon AH-D5000 og AKG K240

  2. #2
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Oct 2004
    Innlegg
    9,369
    Tagget i
    3 Innlegg

    220V Støydemping

    Sitat Sitat fra Bidevind
    Har det noen hensikt med eget utstyr for å dempe støy på nettet?
    Finnes det noe som gir hørbar effekt til max 1.000,- ?
    Eller må man evt høyere i pris?
    Dersom du ikke har et nettstøy problem så vil all verdens nettsøyremedier ikke gjøre et dugg av forskjell, uavhengig av pris. Dersom du har et nettstøyproblem kan det være formålstjenlig å lokalisere synderne og behandle disse med std. nettstøyremedier (filtre, isolasjonstrafoer mm), framfor å kjøpe hifi-brandname-nettstøy-produkter til husalteret. Vær oppmerksom på at du godt kan ha nettstøysyndere i hualteret. Prisene på hifi-barndname-remedier til formålet reflekterer i liten grad faktisk ytelse.

    mvh
    KJ
    You can get away with anything if you give it a good tune

  3. #3
    ymir
    Guest

    220V Støydemping

    hei

    Fikk mere utbytte av Consonance filteret til 1500Kr (HiFi-Guiden),sammen med et DIY DC-filter enn Isotek mini sub til ca.6000Kr.

    Til de som ikke evner å HØRE forskjell,putt TV`en,sat.tuner,DVD på filteret og SE forskjellen.(dersom du har "støy" problemer)

  4. #4
    Æresmedlem
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    10,004
    Tagget i
    0 Innlegg

    220V Støydemping

    En generator på 50 MW (typisk middels stor generator) har 20-25 tonn roterende masse.

    Allikevel blir alt mye jevnere med en liten boks med switchende elektronikk

  5. #5
    nb
    Guest

    220V Støydemping

    Sitat Sitat fra Anonym
    En generator på 50 MW (typisk middels stor generator) har 20-25 tonn roterende masse.
    Nå gir jo den bare en stabil nettfrekvens (som er noe av det mest stabile som finnes, og helt gratis). Det er dog de som mener at de har ujevn gange på platespilleren sin pga varierende nettfrekvens, de burde kanskje vurdere å sette seg litt inn i hvor mye roterende masse det er som må endre hastighet for at nettfrekvensen skal endre seg frem og tilbake her til lands.

  6. #6
    Æresmedlem
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    10,004
    Tagget i
    0 Innlegg

    220V Støydemping

    Poenget mitt er det at strømmen frem til forbrukere er særdeles stabil og støyfri. Vannkraft er fint på den måten.

    Med for eksempel storstilt bruk av vindkraft vil det bli nye utfordringer med tanke på strømkvalitet.

  7. #7
    Æresmedlem Asbjørn's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2006
    Innlegg
    19,916
    Tagget i
    15 Innlegg

    220V Støydemping

    Sitat Sitat fra Anonym
    Poenget mitt er det at strømmen frem til forbrukere er særdeles stabil og støyfri. Vannkraft er fint på den måten.

    Med for eksempel storstilt bruk av vindkraft vil det bli nye utfordringer med tanke på strømkvalitet.
    Tja. +/- 10 % i spenning, +/- 2 % på frekvens og inntil 8 % THD er visst OK:
    http://ekstranett.hafslund.no/arkiv/...Elkvalitet.pdf

  8. #8
    nb
    Guest

    220V Støydemping

    Sitat Sitat fra Asbjørn
    +/- 2 % på frekvens
    I Norge reguleres frekvensen i praksis innenfor +/- 0.05Hz eller hva det nå er. Nettfrekvensen er ekstremt stabil. Og helt gratis. Og med all den roterende massen som er i sving så er det ikke slik at den plutselig hopper opp eller ned heller...

  9. #9
    nb
    Guest

    220V Støydemping

    Ang nettfrekvensen - Audiomix fikk dette svaret fra en fyr i NVE på spørsmålet om man kan overlate noe så viktig som styring av rotasjonshastigheten til platespillere til noe så tilfeldig og billig som nettfrekvensen. En kompis av meg jobber forresten på driftssentralen til Statnett, så kan sjekke med han hvordan de i praksis styrer frekvensen.

    Under har jeg satt opp noen momenter om frekvens og frekvensregulering.
    En slik forklaring kan gjøres på flere nivåer og detaljeringsgrader. Jeg er usikker på hvor langt inn i materien du ønsker å gå, men jeg har satt opp en "halvlang" versjon.

    Norge er tilknyttet et felles nordisk (Norge, Sverige, Finland og Øst-Danmark) synkront kraftsystem. I hele dette sammenkoblede systemet er det til enhver tid samme frekvens.

    I dette systemet er det historisk (fra kraftsystemet ble etablert) valgt en systemfrekvens på 50 Hz. Dette er et valg man gjør på lik linje med valg av systemspenning. Når først valget er gjort, dimensjoneres anleggene for de gitte systemparameterne. De drives mest optimalt ved systemparameterne.

    Når et kraftverk startes opp, slippes det på vann på turbinhjulet til generatoren roterer i riktig/dimensjonert hastighet som ut fra viklinger/poler i maskinen tilsvarer en produksjon av kraft ved 50 Hz. Generatoren kan da fases inn på kraftnettet, og rotoren kan magnetiseres slik at det blir produsert strøm i generatoren som kan sendes ut på kraftnettet. Generatorene som produserer kraften er i all hovedsak synkrongeneratorer, og de vil når de først er koblet til nettet "henge med" i riktig hastighet og frekvens.

    I kraftsystemet må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Frekvensen kan sees på som en signalbærer, som forteller alle punktene i hele kraftsystemet samtidig hvordan denne balansen er. Når forbruket øker, går frekvensen ned. Generatorene går da tunglastet. Når forbruket går ned, øker frekvensen. Generatorene går da lettlastet.

    De fleste generatorene har turbinregulator som kan stilles slik at hver generator automatisk bidrar med litt mer produksjon dersom det er underskudd i kraftsystemet, og som regulerer ned litt produksjon dersom det er oversudd i kraftsystemet. Dette kalles innstilling av aggregatets statikk, og er kraftsystemets automatiske frekvensregulering - kalles ofte for frekvensstyrt normaldriftsreserve. Denne oppgaven er fordelt ut på så godt som alle generatorene, og det er derfor ikke en maskin som har hovedansvaret her. Normaldriftsreserven har en forhåndsfastsatt innstilling som gjør at den gir sitt bidrag (mer produksjon/mindre produksjon) lineært i frekvensområdet 49,9 - 50,1 Hz. Det er et felles nordisk krav om at det skal være minst 600 MW produksjon som automatisk blir regulert ved en endring av frakvens på +/- 0,1 Hz. Norges andel av dette er ca. 200 MW.

    I utgangspunktet balanseres kraftsystemet ut time for time gjennom det markedskrysset som etableres på kraftmarkedsplassen Nord Pool Spot, men dette gjøres noen timer før selve driftstimen. Frem til og i løpet av driftstimen skjer det alltid endringer som gjør at det er behov for den automatiske normaldriftsreserven. Statnett, som den systemansvarlige i kraftsystemet, følger kontinuerlig balansen i systemet gjennom frekvensen. Når frekvensen nærmer seg yttergrensene (49,9 / 50,1 Hz) der generatorene har bidratt med (brukt opp) all sin frekvensstyrte normaldriftsreserve, er det systemansvarliges oppgave å manuelt gjenopprette frekvensreservene. Dette gjøres ved manuelt å beordre opp- eller nedkjøring av produksjon som produsentene har meldt inn til et regulerkraftmarked. Den automatiske reguleringen skjer momentant, mens den manuelle kan ta opp mot 15 minutter å få aktivert fullt ut. Den automatiske reguleringen skjer lineært, og trenger ingen "tilbakestilling" for å fungere på ny. Så fort den manuelt regulerte produksjonen blir aktivert, gjenopprettes de automatiske reservene tilsvarende.

    I tillegg til frekvensstyrt normaldriftsreserve, finnes det også en frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve som løser ut minst 1000 MW (ca. 300 MW i Norge) lineært i frekvensområdet 49,9 til 49,5 Hz. Denne fungerer helt likt som normaldriftsreserven, men har som formål å balansere kraftsystemet ved utfall av viktige linjeforbindelser eller store produksjonsenheter. For å unngå at man "spiser" av reservene som skal håndtere utfall, er det derfor viktig at systemansvarlig alltid prøver å holder frekvensen innenfor 49,9 - 50,1 Hz. Det er imidlertid ikke alltid like lett ved store å raske endringer som skjer, f.eks. lastøkningsperioden tidlig på morgenen.

    Dersom utfallet er så stort og omfattende at frekvensen synger lenger ned enn 49.5 Hz, vil det etter hvert også bli koblet ut forbruk ved hjelp av vern som løser ut på en forhåndsinnstilt lav frekvens.

    Så svar på spørsmålene blir at referansen på 50 Hz er et valg av systemfrekvens. Nøyaktigheten ligger normalt innenfor 49,9 - 50,1 Hz, men kan i enkelte situasjoner gå utenfor dette båndet.

    Kraftsystemet kan imidlertid kjøres på andre frekvenser enn det som er systemfrekvensen. Det skjer særlig ved utfall av linjer som skaper egne "øyer" i kraftsystemet. Disse "øyene" må kjøres i separatdrift (forutsatt at det er tilstrekkelig produksjonskapasitet innenfor det aktuelle området). Uten frekvensreferanse til storsystemet blir som oftest ett aggregat innenfor området stilt om slik at turbinregulatoren omstilles fra å gi et marginalt bidrag ved frekvensendringer til å kjøre sin produksjon med referanse i en gitt/innstilt frekvens (50 Hz). I slike situasjoner får man ett referansekraftverk, mens de andre kraftverkene bidrar på samme måte som før. I slike situasjoner (avhengig av referansekraftverkets størrelse) er det også mye vanskeligere å holde frekvensen helt opp til 50 Hz.

    Håper dette besvarte spørsmålene. Dersom det er behov for flere detaljer om frekvensreguleringen, kan det være lurt å ta direkte kontakt med Statnett v/Landssentralen for å få alle detaljer.

    mvh
    Roar Kristensen
    Nettseksjonen
    NVE


    Og et lite tillegg:

    Hei igjen,
    Driftsforstyrrelsesreserven går (som angitt) fra 49,9 til 49,5 Hz, og tar over der normaldriftreserven er uttømt ved 49,9 Hz. Frekvensstyrt utkobling av forbruk går først ut på enda lavere frekvenser.

    I tillegg til å følge med den momentane frekvenser, følger også systemansvarlig med på akkumulert tidsavvik grunnet lav/høy frekvens over tid. Dette tidsavviket sjekkes ved hjelp av en elektrisk klokke (styrt av nettfrekvensen) og et signaler fra et atomur. Tidsavviket skal ligge innenfor +/- 30 sek. Ut over denne referansen tror jeg ikke det er noen "referanse" på frekvensen. Hele det nordiske systemet er sammenkoblet, og har aldri vært utsatt for hendelser som gjør at man må starte opp alt fra bunnen av. Historisk valg systemfrekvens, kraftsystemet totale rullende masse og tilhørende balansering vha automatiske og manuelle grep som igjen styrer frekvensen mot 50 Hz er vel det nærmeste man kommer referanse (men dette har jeg ikke fintenkt så mye på). Generatorer som stopper, startes opp igjen ved å synkronisere dem inn på nettet og slik fortsetter det til evig tid.

  10. #10
    Æresmedlem Asbjørn's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2006
    Innlegg
    19,916
    Tagget i
    15 Innlegg

    220V Støydemping

    Ja, det skal nok godt gjøres å regenerere mer stabil frekvens uten sitt eget cesium-ur som master clock. Derimot er jeg mer tvilende til spenningsnivå og harmoniske forvrengningskomponenter på toppen av nettspenningen. Det er de siste som kan filtreres bort ved forholdsvis enkle midler.

  11. #11
    nb
    Guest

    220V Støydemping

    Sitat Sitat fra Asbjørn
    Derimot er jeg mer tvilende til spenningsnivå og harmoniske forvrengningskomponenter på toppen av nettspenningen. Det er de siste som kan filtreres bort ved forholdsvis enkle midler.
    Ja, det blir noe annet.

  12. #12
    ymir
    Guest

    220V Støydemping

    hei

    "ØY DRIFT" .Hørt om det?

    En kratftprodusent som ikke er tilsluttet samkjøringen,med en storforbruker av kraft.Da ender det som oftest med svært ustabil spenning og FREKVENS som går opp og ned som en jo-jo,sågar med total "black out" .Stømløs.Da skal jeg garantere at en hver platespiller får en fiolin til å høres sjøsyk ut

  13. #13
    nb
    Guest

    220V Støydemping

    Sitat Sitat fra ymir
    hei

    "ØY DRIFT" .Hørt om det?

    En kratftprodusent som ikke er tilsluttet samkjøringen,med en storforbruker av kraft.Da ender det som oftest med svært ustabil spenning og FREKVENS som går opp og ned som en jo-jo,sågar med total "black out" .Stømløs.Da skal jeg garantere at en hver platespiller får en fiolin til å høres sjøsyk ut
    Selv om man er i øydrift er det flere titalls tonn turbin som roterer. Det gjør den ikke som en jo-jo. Jeg skal sjekke med min man i Statnett hvor mye frekvensen faktisk varierer i øydrift. Samt hvor ofte øydrift faktisk inntreffer.

  14. #14
    Æresmedlem Asbjørn's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2006
    Innlegg
    19,916
    Tagget i
    15 Innlegg

    220V Støydemping

    Det står i det dokumentet jeg linket til. Kravet er +/- 2 % i 95 % av tiden, og +4/-6 % resten av tiden. Det som ikke står er hvor ofte dette skjer og hvor stabilt man greier å kjøre i praksis. Det er litt av noen gyroer i sving, selv med ett eneste kraftverk. I den grad det varierer, vil det ta litt tid å sige ned og opp igjen, så jeg ville tippet at man rekker å spille opptil flere LP-sider før frekvensen har endret seg nevneverdig.

  15. #15
    nb
    Guest

    220V Støydemping

    Øydrift inntrer "en gang i blant" sier min kompis i Statnett - som i noen få ganger i året. Frekvensen holdes mindre stabilt i øydrift, men 50Hz +/- 0.2Hz sånn ca. Frekvensavvikene kan være i veldig korte intervaller og de blir da også glattet ut av platespillerens eget moment.

    Sjøsyk platespiller? Neppe.

  16. #16
    Æresmedlem
    Ble medlem
    Aug 2008
    Innlegg
    10,004
    Tagget i
    0 Innlegg

    220V Støydemping

    Sitat Sitat fra nb
    Øydrift inntrer "en gang i blant" sier min kompis i Statnett - som i noen få ganger i året. Frekvensen holdes mindre stabilt i øydrift, men 50Hz +/- 0.2Hz sånn ca. Frekvensavvikene kan være i veldig korte intervaller og de blir da også glattet ut av platespillerens eget moment.

    Sjøsyk platespiller? Neppe.
    Øde steder med dieselgenerator og mange oljeinstallasjoner kan betraktes som permanent "øydrift".


  17. #17
    ymir
    Guest

    220V Støydemping

    hei

    Tror det skal være mulig å dokumentere ca.47 Hz til godt over 50 tallet,ikke bare 1-2 ganger i året og over dager.

    Mulig Linn Lingo og tilsvarende regenerering også er totalt bortkastet og UNØDVENDIG,de er i hvertfall ekstremt dyre sett i forhold til hva de kan levere av effekt.

  18. #18
    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    Feb 2002
    Innlegg
    520
    Tagget i
    0 Innlegg

    220V Støydemping

    Sitat Sitat fra KJ
    Sitat Sitat fra Bidevind
    Har det noen hensikt med eget utstyr for å dempe støy på nettet?
    Finnes det noe som gir hørbar effekt til max 1.000,- ?
    Eller må man evt høyere i pris?
    Dersom du ikke har et nettstøy problem så vil all verdens nettsøyremedier ikke gjøre et dugg av forskjell, uavhengig av pris. Dersom du har et nettstøyproblem kan det være formålstjenlig å lokalisere synderne og behandle disse med std. nettstøyremedier (filtre, isolasjonstrafoer mm), framfor å kjøpe hifi-brandname-nettstøy-produkter til husalteret. Vær oppmerksom på at du godt kan ha nettstøysyndere i hualteret. Prisene på hifi-barndname-remedier til formålet reflekterer i liten grad faktisk ytelse.

    mvh
    KJ

    Er du sikker på dette ?
    Utstyr : Proac D38 - Gryphon Callisto 2200 - Linn Unidisc SC - Harmonic technology PRO11 - Homegrown Audio SC-8 m/wbt

  19. #19
    ymir
    Guest

    220V Støydemping


    Er regenerering som Linn Lingo og tilsvarende bortkastet og unødvendig?Dyre er slike systemer uansett, og dersom den norske spenningskvaliteten er som noen hevder, opptimal,så burde en slik innvestering være unødvendig og bortkastet.

    Hører alle de av oss som kjøper nettstøy filtre og regenererings utstyr feil?Har vi grus i øra?Er vi rusa?

    Hvorfor må/trenger Linn regenerering og f.eks ikke Rega?Er Linn folka en gjeng med tullinger?For da ikke å nevne alle annmeldere i div. fag litteratur som annmelder slikt utstyr.

    Mine erfaringer tilsier det motsatte og ble bekreftet av PREMOTEC som sa at synkronmotoren er/kan være følsom ang. nettstøy.Er også klar over at nettstøy kan være så mangt.

    Når ein har erfart hvordan nettstøy kan påvirke elektronikken etter å ha erfart ytterpunktet ,har jeg ikke problem med å igjenkjenne symtomene,det være seg i Haugesund,Stavanger eller Oslo.Det går i det store og hele ut på oppløsning,eller mangel på oppløsning.

    Ser også at hver gang dette tema kommer på banen er det ofte de samme personene som går til frontalangrep mot de som erfarer at spenningskvaliteten til tider kan vere et problem.


    Får som oftest en følelsen av at de er annsatt av kraftprodusenter og netteigere til å gjøre en jobb,og at den er sammordnet.

    Deres dårligste egenskaper er å MISTRO andres erfaringer ,og få de til å bli små ynkelige idioter som har hallusinasjoner når de lytter til musikk.




  20. #20
    Æresmedlem Asbjørn's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2006
    Innlegg
    19,916
    Tagget i
    15 Innlegg

    220V Støydemping

    Det kan da være mye nettstøy og spenningsvariasjon selv om frekvensen er stabil. Diskusjonen så langt har nærmest utelukket frekvensvariasjon som feilkilde, og da blir det mye enklere å håndtere resten med filter og regulator. Ingen grunn til å ta sånn på vei.

Side 1 av 2 12 SisteSiste

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed