Grovvern består hovedsaklig av gnistgap og relativt kraftige varistorer som begge har til oppgave å lede strømmen til jord om den overstiger en viss verdi. Når det gjelder finvern derimot, snakker vi ofte om at man forsøker å korrigere for mindre avvik, og det gjøres ofte med kombinasjon av Zenerdioder og mindre komponenter av tradisjonell reaktiv karakter. Det er vanlig at minst ett av disse komponentene sitter i serie med kretsen på hver strømpol. Det er disse komponentene som først og fremst er flaskehalsen rent kapasitetsmessig i et slikt finvern. Det bør legges til at finvern ofte skal stå i forhold til det utstyret de skal beskytte. For eksempel vil ikke et vern som er konstruert for en 10W komponent levere tilstrekkelig strøm til en 1000W komponent, men vernet til en 1000W komponent vil ofte ikke gi like god transientfiltrering som det til en 10W komponent.
Det kommer også an på hvordan effektforsterkeren (det er strømbegrensning til denne som først og fremst begrenser dynamikken) er konstruert. En strømforsyning med mye overskuddskapasitet vil være mindre utsatt. En regulert strømforsyning vil være ytterliger vesentlig mindre utsatt. En noe mer marginal strømforsyning av tradisjonell type vil potensielt kunne være mer i faresonen. Men det er ikke bare strømforsyningen som spiller inn. Forsterkerkretsens såkalte PSRR (Power Supply Rejection Ratio) bestemmer hvor stor andel av et avvik inn på strømsiden som kommer ut på audiosiden. Siden avvikene i dette tilfellet genereres direkte av forsterkeren selv, og da altså av audiosignalet kan det medføre direkte dynamisk kompresjon.
Det er også viktig å understreke at effektforsterkerens egen PSRR bare er en del av totalregnestykket. En liten signalkomponent på samme kursen vil "se" de samme avvikene selv om den ikke forårsaker dem. Ikke bare kan en enkelt komponent påvirkes av disse avvikene, men de vil ramme hver enkelt komponent i oppsettet. Derfor kan egne kabler fra sikringsskap med separate finvern til signalelektronikken være gunstig.
