Ketil
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.318
- Antall liker
- 886
Jeg husker da jeg kjøpte mitt første stereoanlegg. Med dimmepengene i lommen var det rett inn i nærmeste Expert butikk og deretter ut igjen med en cd spiller, forsterker og høyttalere, etter nøye lesning av What-Hifi sine anbefalinger. Etterhvert ble det besøk i de såkalt mer seriøse hifi forretningene som ikke solgte forsterkere sammen med brødristere.
På samme måte som mange andre har det blitt gradvise oppgraderinger hvor man tar små steg mot hifi nirvana. Grunnen er som regel så enkel som økonomi. Gradvis får man bedre råd etter som man kommer i nye livsfaser. I begynnelsen kanskje som fattig student med sporadiske ekstrajobber, til man går inn i den etablerte fase med mer penger mellom hendene, men kanskje også en bedre halvdel som skal ha sitt å si. Hvorpå man går inn i den fryktede 40+ fasen hvor guttedrømmene kommer tilbake med den forskjell at man har penger til å oppfylle dem.
På den måten går oppgraderingskarusellen ad naturlig vis, med gradvis bedre lyd. Som en konsekvens av dette får man samtidig innblikk i hva gradvise forbedringer gjør med lyden. Og man får en klar oppfatning av hva som kan forbedres.
Er det egentlig dette som er drivkraften i det å ha hifi som hobby? Noen ganger er det jo slik at pengene og anledningen er der for å kunne hoppe over et par trinn i karusellen. Men har du noen ganger hatt det på den måten at du føler at du går glipp av noe hvis du hopper over et trinn eller to? Du får egentlig aldri vite hvordan forsterkeren til dobbel pris låt fordi du gikk rett på den firedobbelte. Eller kanskje det er følelsen av å ha kommet i mål med den dyreste forsterkeren som gjør at man føler å ha kommet til veis ende, og det setter inn en slags tristhet fordi man plutselig forstår at veien hele tiden har vært målet og ikke målet i seg selv.
På samme måte som mange andre har det blitt gradvise oppgraderinger hvor man tar små steg mot hifi nirvana. Grunnen er som regel så enkel som økonomi. Gradvis får man bedre råd etter som man kommer i nye livsfaser. I begynnelsen kanskje som fattig student med sporadiske ekstrajobber, til man går inn i den etablerte fase med mer penger mellom hendene, men kanskje også en bedre halvdel som skal ha sitt å si. Hvorpå man går inn i den fryktede 40+ fasen hvor guttedrømmene kommer tilbake med den forskjell at man har penger til å oppfylle dem.
På den måten går oppgraderingskarusellen ad naturlig vis, med gradvis bedre lyd. Som en konsekvens av dette får man samtidig innblikk i hva gradvise forbedringer gjør med lyden. Og man får en klar oppfatning av hva som kan forbedres.
Er det egentlig dette som er drivkraften i det å ha hifi som hobby? Noen ganger er det jo slik at pengene og anledningen er der for å kunne hoppe over et par trinn i karusellen. Men har du noen ganger hatt det på den måten at du føler at du går glipp av noe hvis du hopper over et trinn eller to? Du får egentlig aldri vite hvordan forsterkeren til dobbel pris låt fordi du gikk rett på den firedobbelte. Eller kanskje det er følelsen av å ha kommet i mål med den dyreste forsterkeren som gjør at man føler å ha kommet til veis ende, og det setter inn en slags tristhet fordi man plutselig forstår at veien hele tiden har vært målet og ikke målet i seg selv.