Hmmm ... hvilke 47 år med terror rettet mot USA er det som henvises til over?
USA og Storbritannia styrtet den demokratisk valgte lederen av Iran i 1953, ved god innsats fra CIA. Målet var å sikre Irans olje og gass for britiske oljeselskap, primært BP, men Storbritannia måtte akseptere at USA også fikk tilgang. De to kuppmakerne utpekte den diskrediterte sønnen til mannen som kuppet Iran i 1921, Reza Khan, som ny leder av nasjonen. Operation AJAX førte til at statsminister Muhammad Mosaddeq måtte gå av. Han hadde nemlig begått den ugjerning å nasjonalisere landets olje og gass, og det kan vi ikke ha noe av, må vite.
Shah Reza Pahlavi overtok og bedrev et terrorregime frem til han måtte forlate landet i 1979.
Jeg hadde selv gleden av å oppholde meg i Iran, i nesten ett år, og fikk med meg både oljekrise i Vesten og Yom Kippur krig, mens jeg gikk på Teherans Community High School. Jeg fløy også seilfly fra byens seilflyklubb, der alle de bortskjemte barna til Pahlavi-styrets ledere også lekte seg i luften. På flyplassen var det oppstilt F-14 Tomcats og disse fikk jeg prøvesitte, men ikke prøvefly.
Jeg var nok selv også bortskjemt på den tiden. Det amerikanske fotballaget til Community High School ble med jevne mellomrom banket av fotballaget til The American High School, vi i CHS var en blandet forsamling utskremte barn av diplomater, oljefolk og næringslivsledere, mens de som sognet til AHS hadde fedre innen CIA, det amerikanske militæret, ulike våpenleverandører, oljeselskapssjefer, osv.
En spennende tid. Mye moro. Landet var sekulært, men jeg fikk kjeft da jeg klinte med datteren til en britisk spion (MI6) i baksetet på en taxi, på vei til en kino i sentrum. "No, no! Not in my car!" Sjåføren pekte på bildet av sin religiøse leder, men revolusjonen var fortsatt seks år unna. Vi ventet med å kline videre.
Vi bodde nord i byen og det hendte vi kjørte forbi Evin-fengselet, som ble etablert under Shahen, året før vi kom til byen. SAVAK, shahens sikkerhetsorganisasjon, pleide henge folk der. Jeg så selv aldri noen henge "til spott og spe", men ble fortalt at det hendte.
Mullahene som overtok i 1979 satte pris på fasilitetene og bedrev videre innsats.
USA mistet Iran, fordi man samarbeidet med en statssjef som måtte bruke et terrorregime for å holde på makten. Terroren var uten sidestykke brutal. Og Carter-administrasjonen gikk på en smell da den forsøkte å redde ambassadegislene som revolusjonen hadde tatt. Operasjonen endte med en fiasko, Carter tapte valget, Reagans folk forhandlet med Mullahene, og gislene ble frigitt kort etter at Reagan vant valget og overtok som president.
Da begynte også et merkelig samarbeid med Iran, som varte en stund. (Sjekk hva Iran-Contra er for noe, Jokris).
Kort fortalt: USA solgte våpen til Irans prestestyre, og brukte pengene for å finansiere kontrarevolusjonen i Nicaragua.
Iran-Irak krigen begynte i 1980. En sinnssvakt brutal krig, der mengder av religiøse fanatikere stormet motpartens stillinger og endte opp som kråkemat på slagmarkene. Min far arbeidet da for ARAMCO, i Saudi Arabia og opphavet bodde i Ras Tanurah (nylig bombet av Iran).
Sunni mot Shia, i flere år. Saudi-fjernsyn viste timevis med "battlefield footage" av hvordan det så ut der Irak hadde drept iranere. Det var usensurert, men i Saudi var man vant med offentlige henrettelser, så de innfødte var nok mer magesterke enn jeg var over hva som ble vist, uten blygsel. (Jeg vet, i detalj, om hva som skjer med en menneskekropp når den utsettes for ulike våpen. Stormingen av stranden i Saving Private Ryan er tull).
USA solgte våpen til Iran, for å finansiere en kontrarevolusjon i Nicaragua, men samarbeidet samtidig med Saddam!
Donald Rumsfeld og Saddam, i 1983!
https://worldhistoryarchive.wordpress.com/2017/05/20/donald-rumsfeld-meets-saddam-hussein-1983/
Rumsfeld er forøvrig mannen som gjorde Kristin Krohn Devold "våt i hakket" da hun reiste med ham, i en C-130, for deretter å dukke opp i helikopterpilotuniform foran ett av Forsvarets helikoptre, på forsiden av Scanorama. Verden er liten. (På den tiden var Rumsfeld ute etter Iraks olje, fordi det var så få gode mål å bombe i Afghanistan).
USA dreit på draget etter 9/11 og lot seg lure av Ahmad Chalabi, som hadde sine sympatier i Iran, og som skjønte at han kunne bløffe Cheney til å angripe Irak, noe denne overbeviste Bush II var en gjerning som ville sette denne i historiebøkene til evig tid. Slik sett fikk jo Cheney rett.
Nå var amerikanerne sure på både Irak og Iran, siden Iran styrte hva som skjedde i Irak, etter at USA invaderte og gjorde grovjobben for Iran.
Og derfor har Iran vært utsatt for stadig mer brutale sanksjoner, i håp om å tvinge landet til å komme på lag med de snille gutta i USA.
Iran har selvsagt finansiert og stått bak mye skit. Men det har jammen USA også gjort, og den som kommer verst ut av dette, når mursteinstøvet har lagt seg og man får summet seg, er idiotene i USA, som tror at demokrati kan spres ved hjelp av bomber og raketter.
"De er jævlig bra til å sprenge ting, men hva bygger de egentlig?" En kinesers kommentar om USAs utenrikspolitikk.
Forøvrig, for dere som er for unge. Da amerikanerne gjorde sitt beste for å få FN til å vedta en resolusjon som skulle godkjenne at USA invaderte Irak, fikk den kinesiske FN-ambassadøren en gylden anledning til å komme med en god kommentar.
1. februar 2003 skulle Columbia Space Shuttle vende tilbake til Jorden. Det gikk dårlig, romskipet gikk i oppløsning og man fikk et langvarig fyrverkeri høyt oppe over USA.
FN-ambassadøren til Kina: I mitt land ser vi gjerne til Himmelen etter vartegn før vi igangsetter store beslutninger.
Slutt herfra.
