Menmen, tilbake til norske skatteflyktninger. Jeg er litt nysjerring på hva enkelte her egentlig mener er rimelig. Når man leser noen av innleggene så kan det virke som at det bør være slik at:
- man kan bygge seg opp en enorm urealisert kapitalgevinst i Norge uten løpende beskatning overhodet (som da vil være tilfelle uten formueskatt på den retoriske innvasjonen "arbeidende kapital" som egentlig betyr aksjeformue)
- dersom denne skatteregningen blir vel høy, og man ønsker å få ut pengene, så kan man problemfritt stikke til utlandet for å unngå den slik at den i praksis aldri vil forfalle i Norge med mindre man har svært lyst til det.
Med andre ord: Skatteregningen vil hovedsaklig aldri komme til forfall, i alle fall ikke i Norge.
En vesentlig forskjell på f.eks lønnsinntekt og kapitalinntekt er at førstnevnte beskattes løpende med inntektsskatt og trygdeavgift, mens sistnevnte kan man i praksis utsette omtrent i all uendelighet om man vil, enten gjennom å ha investeringsselskap eller eie investeringene på bestemte kontotyper. Om man en eller annen gang i livet vil ta ut disse pengene til privaten så kommer avkastningen riktig nok til beskatning, men det kan ta flere tiår før noe slikt blir aktuelt og man kan også etter hvert ta ut en god slump skattefritt også under gjeldende regler. Denne effekten gjør at man hele tiden kan ha compounding, eller rentesrente om man vil på et større beløp, eller "spille på casinoet for skattepengene" som en bekjent sa en gang.