Hør her; en av de vanligste årsakene til at en opplever noe a la det du sier i ditt første innlegg er at en av høyttalerne har fått snudd fasen. Har du dobbel/trippelsjekket dette??? Kan være lurt før du kjøper ny gås.....

|
Hmmm...kanskje han har kjøpt feil gås?Hør her; en av de vanligste årsakene til at en opplever noe a la det du sier i ditt første innlegg er at en av høyttalerne har fått snudd fasen. Har du dobbel/trippelsjekket dette??? Kan være lurt før du kjøper ny gås.....![]()
![]()
![]()
Se Såmliga går med trasiga skorHmmm...kanskje han har kjøpt feil gås?
WilliamPoppy, har du blitt lurt? Du trodde du fikk gåsehud, men fikk kun en gammel forhud....eller heter fårrhud?
Sitat fra Björn Rosenströms sang, Lurad;
"I går kväll ringde jag på en kontaktannons i tidningen
Idag så fick jag träffa henne som jag ringt till
Nyfiken på vad det var för gris i säck jag hade köpt
Ringde jag på dörren och så öppnade hon
Hon kom ifrån Arboga, jag synade henne noga
Och efter ordentligt övervägande jag sa:
Det stod att du var snygg
Men du är ful, jag har blivit lurad"
Takk for at du har delt dette innlegget. Jeg vet at det har krevd mye, i tillegg til lengden. Du har utlevert fra det innerste inne og det skal mye til. Det samme til Auditor; all respekt til dere for å åpne opp. Har en søster som ble invalid av trafikkulykke Med påfølgende hjerneskade når hun var 10 år. Hun er heldigvis gift i dag (Hun er 47 år) med verdens mest tolmodige mann (!) og lykkelig men det er en annen historie. Uansett; jeg blir utrolig rørt av at dere utleverer dere på denne måten, ALL RESPEKT fra meg! Hifi er plutselig småtteri..Oii her var det mye å ta tak i. Jeg har gått igjennom samtlige av innleggene, og her var det mye lærerikt - med veldig få unntak (først god lyd, og så får eventuelt sentralstimulerende komme). La meg bare først si; Jeg kjøpte faktisk de subene som Pelsjeger henviste til: https://www.stereopluss.no/elac-2050-full-app-kontroll-og-flott-lyd.5794300-355425.html
Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er ihvertfall redd for at naboen under og ved siden likte det gamle oppsettet best. Det var mye knot med appen til denne, og endte til slutt opp med at det bare var konas 7 år gamle Samsung som fungerte på denne. Når det til slutt funka, så prøvde jeg "romkorreksjonen", kjente ikke helt magien i denne. Men etter å ha prøvd litt forskjellig db og hertz, fant jeg en grei balanse. På M. Requiem. Her hørtes det nesten ut som om SFene og suben utfylte hverandre. Ikke helt magisk, men nå forsto jeg litt mer av denne suben. Med Røyksopp. Boom - fryktelig, det ristet i bestikket på kjøkkenet i den andre enden av stuen. Etter flere timer med testing, fant jeg ut at jeg måtte stille inn hertz for hver ulik musikksjanger/innspilling og låt - alt fra 40-90 hertz alt ettersom. Slikt blir jeg sliten av. Det går ikke.
Kort om ECen. Som ungdom på 90-tallet var selvfølgelig Electrocompaniet, og særlig akkurat denne, selve drømmen. nesten oppnåelig, men ikke helt, så det ble med NADen fra Hifiklubben (sikkert noen som kjenner seg igjen i noe av dette?). Da jeg så forsterkeren på finn for 3 år siden til 5000,- måtte jeg slå til (mer om det under).
Så om SFene. Selve SF-drømmen begynte da jeg gikk til innkjøp av de første Cremona Auditorene som kom. Jeg bodde da i en middels stor leilighet. Stua var omlag 20kvm hvis jeg husker rett. De spilte helt fantastisk der sammen med en Cayin a 88t (https://6moons.com/audioreviews/cayin/a88t.html). Av ulike årsaker måtte jeg pakke sakene og flytte inn i en liten og relativt kjip leilighet. Det var ikke snakk om plass til høyttalere der, hverken de som står på stativ, eller de som står av seg selv. Jeg hadde ikke annet valg enn å selge Auditorene. Det var som en åpenbaring da jeg så at SF hadde laget en versjon til å henge på veggen! De kom selvsagt raskt i hus. Ikke før jeg hadde rukket å pakke dem ut, så inntraff en ulykke som snudde opp ned på livet. Det ble 4 med på sykehus i Bergen (veldig fin by, men litt vel lenge å ligge der oppe i en sykeseng på intensivavdeling). Jeg fikk til og med være med inn til den "andre siden" Da jeg kom tilbake til den nevnte leiligheten i Oslo, brukte jeg det neste halve året på å lære og gå igjen. Dere skjønner sikkert at hifi-interessen ikke var på topp akkurat da (selv om jeg i ettertid ser at det kunne ha vært sunt å dyrke den for en forbrent kropp med nervene utenpå). For å komme til saken her da. Jeg ble jo bedre etterhvert, og fikk hjelp med å henge opp Elipsaene. Problemet nå, var at denne cayin forsterkeren lå nedgravd i en kjeller som ikke var min. Og da kommer jeg til poenget: Det var mer beleilig å kjøpe guttedrømmen (ECI2) på finn. Vipps, så var mitt nye anlegg i gang. Jeg husker dessverre ikke om jeg umiddelbart likte lyden eller ikke den gangen, men etter litt tilvenning til lyden- og avvenning av smertestillende syntes jeg det hele låt ganske greit (min subjektive erfaring med opiater og hi-fi ikke er å foretrekke).
For å være helt ærlig, så var livet ganske kjipt på den tiden. Men som lyn fra klar himmel, dukket det opp en flott dame som nå er kona mi. Livet tok en drastisk vending til det bedre. Av hennes mange fine egenskaper, er vel hennes musikkinteresse det som er mest relevant her. Vi bodde i det lille krypinnet sammen i vel et års tid og levde greit med den musikken som kom fra veggen. Men nå var en ny rus- kjærlighetsrusen inne i bildet, og igjen har jeg et litt forvrengt minne av hvor god lyden egentlig var inne i den 46kvm store leiligheten. Nå må jeg passe på å ikke skli helt ut her kjenner jeg, så jeg må gjøre det kort nå; for et drøyt år siden flyttet vi inn i den leiligheten som dere så bilder av innledningsvis. Nå falt alt på plass - bortsett fra lyden, som jo er hele årsaken til at jeg skriver her inne nå.
Jeg rigget, dvs som dere ser på bildene, koblet til de samme komponentene, med noen få modifikasjoner. Jeg hadde bestemt meg for å lære hva dette med streaming var, så jeg kjøpte meg en gammel Mac Mini og en DAC for å se om dette var noe for meg. Jeg koblet meg opp mot Tidal. Måtte også kjøpe nye HT kabler som var lange nok. Til min store frustrasjon, fant jeg ikke ett, virkelig ikke ett eneste sted i leiligheten hvor Elipsaene kunne henge, derfor kjøpte jeg stativer til dem og satt dem der de står nå. Dette er jo en ad hoc løsning, men jeg tenkte jeg måtte prøve ihvertfall. Nå var det bare å sette seg ned og nyte alt strevet. Sånn ble det jo ikke, derav trådnavnet... Det låt rett og slett ikke bare spinkelt, men rett ut masete. Jeg tenkte det måtte være noe med streamingen, innstillinger eller et eller annet av det jeg ikke kunne noe om, som det kunne være noe feil med. jeg vet ikke hvor mange timer som ble lagt ned i dette "arbeidet", men det var mange og uten resultat. Da kona mi hørte dette for første gang, sa hun rett ut; "Dette gir jo ikke gåsehud akkurat". Da får jo en mann blod på tannSå tenkte jeg det var noe med denne DACen som jeg også kjøpte på finn. Den var rimelig, og nokså gammel (se Argon), men den hadde rør, noe jeg hadde god erfaring med at kunne ha store utslag på lyden. Jeg tok kontakt på torget her inne og fikk kontakt med en svært hyggelig og kunnskapsrik fyr som hadde noen rør som kunne passe. Han var generøs nok til å sende meg 5 som jeg kunne prøve ut og så kunne jeg bare sende tilbake de jeg ikke ville kjøpe. Her var det virkelig snakk om forskjeller, og jeg plukket umiddelbart ut 2. De skal jeg beholde uansett hva de skal settes inn i fremtiden Jeg har hverken betalt ham, eller sendt tilbake de 3 andre (så hvis du leser dette nå Lassemann, så har jeg ikke glemt deg). Lite kunne hverken han eller jeg vite om at hovedproblemet lå et helt annet sted i oppsettet. Eller i leiligheten som sådan. Dette henger jo veldig tett sammen...
Jeg har fulgt mange av rådene her inne, og mange av dem er skikkelig gode. Flytting av høyttalere, kjøp av nevnte sub osv. Nå sitter jeg her og veksler mellom å se på heftige gulvstående SFer, forsterkere og kontoen. Gi faen i det likskomprosjektet og skaff noe skikkelig liksom. Jeg vet at noen av dere kjenner dere igjen i akkurat det siste ihvertfall. Så vel, slik er det nu.
(For de av dere som har holdt ut denne lange teksten; takk, og kom gjerne med flere innspill - jeg trenger det! For dere andre; beklager)
William
Uten å kuppe tråden, men føler dette går i det menneskelige følelsesregisteret for oss alle uavhengig generelt når vi nå allikevel har kommet til dette punkt der vi utleverer oss, tross hifi. Jeg forteller dette av respekt til de det gjelder, de som er «annerledes». Jeg er en sukssesrik kar med barn og verdens flotteste kone + god økonomi, dvs perfekt liv som forventes disse dager. Min oppvekst har vert preget av en søster som har preget hele livssituasjonen min på godt og vondt nettop i forhold til en trafikkulykke med varig hjerneskade. Godt i så måte at jeg har sett henne utvikle seg tross alle legfolks dystre spådommer vedr. hennes tilstand som har vist seg mot alle odds (sinnet og utholdenheten er som min datters 6 årige trass hvor alt kommer ufiltrert rett fra leveren) men samtidig har hun generert en svært intellektuell og fritenkende personlighet der lokalavisen lovpriser hennes penn og leserinnlegg. Vondt der jeg opp gjennom har måtte stå hennes kamp mot all mobbingen fordi hun var annerledes, og da er det ikke vondt med tanke på meg selv men i forhold til henne der jeg gjennomgående fikk bekreftet hvordan folk viser seg fra sin mørke side og tar utløp direkte mot en svakere person som er annerledes. Jeg har ikke tall på hvor mange kamper jeg har tatt (mange min feil som forsvar i ungdommen før jeg skjønte hva fånyttes er) der noen er vunnet og mange er tapt. Det er sånn jeg har blitt kjent med mennesket og ser fort hva som er av verdi og motsatt. Jeg kan ikke påstå at jeg vet, men jeg har en anelse som pårørende. Min søster har opp gjennom grått mer enn hva tenkes kan, men hun har samtidig vunnet livet og er kanskje nå lykkeligere en de fleste. -og det er ingen ting som gleder meg mer en når hun bryter ut i latterkrampe sammen med min datter på 6 år. Hun er den som kan sette meg i de flaueste posisjoner (!!) samtidig som hun er den jeg er stoltest av å kunne vedkjenne som min egen søster. Skulle ikke vert noen episoder foruten.Haugenial, William Poppy et al. l: Så la oss håpe det forklarer en hel del, da. FOR DERE ALLE. Livet er for kort til å ikke være 100% kvalitativt, og det lærer du jævilg fort hvis du har et annet perspektiv enn den som er "funksjonsfrisk". Evt. hvis du kommer ut for ei ulykke som snur livet fullstendig opp ned. Spør søs om det. Poenget er at man da gjerne finner livskvaliteten- og ikke minst TIDA- på andre steder enn de som "ser over hodet på en" en gang og bestandig gjør. Det gjør også at du kan svare for deg på en uventet måte- og sette urett til veggs der det er nødvendig. Fordi du må vite hvem du kan stole på, hvem du skal holde deg unna, hvem du ikke bruker tid på og hvem du MÅ forholde deg til for at livet skal fungere, Alt dette former stilen din. Tilogmed ergonomien innen Hi-Fi er et spørsmål der. Hva KAN du bruke, hva VIL du bruke, hva passer for deg..? Livet handler om BALANSE. Det gjør anlegget også. Jeg har sagt det før: Finn ut hvem du er, så blir det enklere å balansere..Alle aspekter. Et handicap er ingen SYKDOM eller SKADE. Tvertimot er det en TILSTAND. Med en haug ekstra utfordringer som kommer med. Søstera di har nok ikke endra seg nevneverdig som person? Men hu har måttet søke etter en indre styrke hu kanskje ikke bestandig viste før ulykken?? Thought so..heheDet er det som skjer...Musikk er en "full forklaring" på alle livets spørsmål, den! Men du må LYTTE for å forsta. Verden har musikk til de som lytter. Overalt! Hva musikken da gjør med en? Se signaturen min
Takk til Elton John..hehe...Hele livet er et SYSTEM, så min fokus på match, totalitet og store opplevelser har faktisk sin forklaring...Det har det alltid hatt, og jeg endrer ikke den stilen. For NOEN. Det bør ikke dere heller gjøre..
And now for a COFFEE
A![]()
Fy faen, det skulle ikke være lov for et enkelt menneske å gå gjennom alt det du har vært gjennom! Jeg håper virkelig at det ordner seg med lyden og at du får gåsehuden tilbake – og vel så detJeg var selv stygt skadet i en bil i en dødsulykke... Jeg har overlevd fall fra stor høyde, et dusjkabinett som eksploderte - glassplinter over hele kroppen (bytt ut buet dusjkabinett uten laminering straks!), og et anfall hvor jeg deiset hodet rett i bakken foran trikken. Slapp unna med knust kranium og øyeoperasjoner og slikt. Og så denne ulykken med brannskader over store deler av kroppen. Den stikker av med seieren på smerteskalaen og det meste annet. Jeg skulle ikke ha levd og har kanskje brukt opp min porsjon flaks for denne gang. Kroppen er temmelig herjet, men bortsett fra et lynnedslag i båten (litt nedsatt hørsel på høyre øret), har jeg både syn og hørsel rimelig godt intakt.
Hun vil jo høre musikken på kjøkkenet selv om høyttalerne ikke vender inn mot kjøkkenet, men det er kanskje litt mye forlangt å forvente gåsehud der ogsåParafinoksen; Det var et veldig godt forslag dette med å henge HT over sjenken, problemet er at kona liker å ha litt musikk på når hun er på kjøkkenet...
Det som er sikkert er at man blir en menneskekjenner etter hvert, flink til å avsløre. Man er blitt sterk men desto mer sårbar for de rundt seg. Vi som er pårørende får en annen tilnærming til livet der viktige verdier er skapt som følge av traume. Jeg tror det..WilliamPoppy: Så mye i ett og samme liv??? Det er pinadø utrolig at vi lever, noen av oss to![]()
Men så er det det der med å finne meningen igjen, da..hehe.. Kall det gjerne skjebne også. Gåsehud SKAL vi finne tilbake til- si bare fra om jeg kan assistere litt..Den leiligheten der var IKKE kjip, du...Pent!
Haugenial: Det er når du står som pårørende til "oss andre" at du best KAN lære mest om hvordan verden faktisk er. Fordi du legger merke til hvordan verden ser på annerledeshet. Tipper du har fått med deg ett og annet, jeg. Mine fire små onkelbarn tar meg og frua LETT i forsvar overfor de barn- og voksne- som prøver å kødde med oss- Det gjør hele fammen, og alle våre venner. Hvis det er nødvendig. Og det lar oss SE akkurat HVEM vi selv er. For dem. Stolthet og glede er fattige beskrivelser da, gitt...der er vi enige. Søsken kan irritere gråstein på deg- jeg har en søster selv- men vi elsker også dem for det. Sant?![]()
Du, jeg må nesten si nei til det. Jeg luftet dette med langveggen over sjenken med kona (noe jeg allerede hadde målt opp og funnet som en potensielt veldig god løsning), men fikk nei der gitt :-( Jeg likte særlig det du sa om å fa suben "i bakhodet". Mindre stress for naboene og trolig en bedre opplevelse av de dype frekvensene i lytteposisjon. Dette får jeg altså ikke mulighet til å prøve ut. Jeg står med andre ord litt på stedet hvil nå. Jeg fikk noen timer for meg selv på lørdag kveld, og syntes det låt heftig der jeg satt (som vist fra stolen på tidligere bilder). Da jeg skrudde på dagen etter, skjønte jeg at det er noe i dette med noen gode glass vin og forkjærlighet for dyyyyyp bass. Volumet på suben var skrudd høyt og hertzen lav. Jeg kan jo ikke bli alkoholiker for å kunne nyte dette anlegget, så for å svare kort; jeg har vært innom gåsehudopplevelsen, men på feil grunnlag.@WilliamPoppy - Åssen går det her? Er du kommet noe nærmere gåsehudopplevelsen?
Da kan det jo være sånn at hvis du føler lyden er bra ellers når høyttalerne står der de står (kanskje trekke dem ennå litt lenger ut - i flukt med sofaen), men subben er voldsom, så holder det kanskje å jobbe med plassering av subben. Det har jeg forstått du kan gjøre ved å sette subben i lytteposisjonen, og så kryper du langs gulvet mens du spiller musikk, til du finner stedet der bassen er best. Der setter du så subben. https://www.svsound.com/blogs/subwoofer-setup-and-tuning/75365187-the-art-of-subwoofer-placement (Kona går kanskje lettere med på detDu, jeg må nesten si nei til det. Jeg luftet dette med langveggen over sjenken med kona (noe jeg allerede hadde målt opp og funnet som en potensielt veldig god løsning), men fikk nei der gitt :-( Jeg likte særlig det du sa om å fa suben "i bakhodet". Mindre stress for naboene og trolig en bedre opplevelse av de dype frekvensene i lytteposisjon. Dette får jeg altså ikke mulighet til å prøve ut. Jeg står med andre ord litt på stedet hvil nå. Jeg fikk noen timer for meg selv på lørdag kveld, og syntes det låt heftig der jeg satt (som vist fra stolen på tidligere bilder). Da jeg skrudde på dagen etter, skjønte jeg at det er noe i dette med noen gode glass vin og forkjærlighet for dyyyyyp bass. Volumet på suben var skrudd høyt og hertzen lav. Jeg kan jo ikke bli alkoholiker for å kunne nyte dette anlegget, så for å svare kort; jeg har vært innom gåsehudopplevelsen, men på feil grunnlag.