Hvor bor dere? Spille rock eller symfoniorkester ved realistisk volum gjør at naboene i 1 km radius ringer til politiet.....
Har faktisk ikke skjedd ennå, selv ikke da junior hadde mini-festival med tre pønkeband live i stua. Jeg vet ikke hvor høyt de spilte, siden jeg fant det klokest å evakuere huset noen timer, men jeg er nokså sikker på at det var en eller annen slags rekord. Eneste kommentar fra naboene var at ungdommen hadde gitt seg altfor tidlig på kvelden, høhøhø.
Det er verdt øvelsen å regne gjennom hva man behøver av dynamisk kapasitet for å kunne gjengi musikk korrekt. Man vil bli overrasket over hvor lite effekt man behøver i gjennomsnitt, og hvor mye som behøves for å kunne levere toppene uten klipping og forvrengning.
Avstanden fra høyttalerne til lytteposisjon går omtrent opp i opp med refleksjoner i rommet og med det faktum at det er to høyttalere, så lydtrykket i lytteposisjon ved en viss effekt pr høyttaler er omtrent det samme som 1 m foran høyttaleren i lyddødt rom. Altså, med høyttalere med 86 dB følsomhet ved 1 W @ 1 m vil man få ca 86 dB lydtrykk i godstolen ved 2x1 W. Normalt lyttevolum er kanskje 76 dB, og normalt godt produsert musikk har ca 17-18 dB crest factor, så i toppene har man 76+18=94 dB. I snitt drar det 2x0,1 W og i toppene er det 1 W + 8 dB = 2,5 W. Jeg ville lagt til et par dB headroom for å unngå klipping, og 1 W + 8 dB + 2 dB = 10 W.
Hvis man aldri spiller noe høyere enn det er det ikke noe poeng med mer effekt. Den vil aldri bli brukt, og man kan like gjerne legge pengene i noe som spiller rent og uforvrengt opp til 10 W og så slipper opp for forsyningsspenning ved det punktet. Det er fullt mulig å gjøre det i klasse A og med radiorør, eller på et dusin andre måter. (Ekstra headroom er bare en måte å unngå gradvis økende forvrengning på, men det finnes også forsterkere som ikke forvrenger før de plutselig klipper.)
Derimot, hvis man får «far-er-alene-hjemme»-anfall og skrur opp volumet vil det fort balle på seg. Hvert +10 dB i lydtrykk er 10x forsterkereffekt. Om man skrur opp 10 dB og spiller bra høyt med 86 dB i snitt og 104 dB i toppene er vi på 1 W snitt og 25 W i toppene, og 100 W forsterkere bør fortsatt gi et par dB headroom.
Over det blir problemet fort varmeutvikling og dynamisk kompresjon. En høyttaler er så ineffektiv at det aller meste av effekten omdannes til varme i høyttalermotoren. Med 86 dB høyttalere blir 99,75 % av den tilførte effekten til varme. Å sette en 25-40 W lyspære inni en liten trekasse kan ennå gå bra, men når man begynner å snakke 600-watts varmeovner og 1200-watts kokeplater er det «Ei saa peittää» som gjelder.
Selv om det ikke tar fyr vil frekvensgangen fra et passivt delefilter bli helt feil ganske fort, og høyttalerne låter skrikete og ubehagelig. (Mer her:
Passive Crossover Network Design) Elementene vil også drives utenfor lineær slaglengde, så den ulineære forvrengningen fra høyttalerne øker til ubehagelig hørbare nivåer. Hvis forsterkerne også opererer i klipping vil det hele bare bli en ulidelig grøt, men det hjelper ikke så mye med enda større forsterkere heller.
Et anlegg som er dimensjonert for slike lydtrykk må ha mer effektive høyttalere for å redusere varmeutviklingen, helst med motorsystemer som er konstruert for å håndtere en del varme. (F eks
https://www.beyma.com/speakers/Fichas_Tecnicas/000011980.pdf) Det må også være basert på aktiv drift, gjerne med digitale delefiltre, for å unngå at delefiltrene påvirkes av driftstemperatur. Det betyr at det er ikke én tusen-watts effektforsterker som behøves, men kanskje en hundre-watter til bassene, en femti-watter til mellomtonene og en tjuefem-watter til diskantene.
Og da kan far more seg med uforvrengt konsertopplevelse når han er alene hjemme.
