Madeleine Peyroux: Half the perfect world
På et virkelig godt anlegg er ovennevnte en av de platene jeg har med best lyd. Man får faktisk nærmest surround opplevelse der lyden omfavner deg, kommer rundt også fra sidene! Helt fantastisk! 8) 8) 8) Og kornete?! ;D ;D ;D Nei, den er myk, varm men samtidig dynamisk.
Hadde en El.comp cds-spiller innom for noen uker siden, byttet da ut min Capitole mot denne og fikk fullstendig nedtur. Lyden ble redusert til vanlig hifi lyd. Mange ville sikkert ha vært fornøyd men det er fordi de ikke hadde hørt bedre. Den var bred med dyp bass, men stereomessig flat og vanlig og som du sier... kjedelig.... :
Nei gutter, har flere eksempel nå på plater som blir beskrevet som middels eller dårlig fordi de blir avslørt på det eierne tror er referanseoppsett. Må da bare si at på et
virkelig godt anlegg kan man få seg store overraskelser. Innspillinger som man trodde var middels kan blomstre opp til de grader! Det er det som er å ha et godt anlegg, folkens! 8) Men det tok meg 20 år å gjøre denne oppdagelsen....
Runesande skrev:
Erland skrev:
Mulig de har gjort noe med mastring etc siden den kom på markedet, men den utgaven jeg har av Madeleine Peyroux "Half the Perfect World" er så ræva at jeg orker ikke høre på den(og jeg er ikke hysterisk). Høres ut slik som gamle kassetter som hadde overvintret i garasjen en 3-4 år. - grumsete og uklar.
Denne inspillingen er så dårlig at den fungerer ikke på iPod en gang!
Den er ikke grumsete og uklar, men den gir ingen audiofil orgasme. Den virker litt laid back og kjedelig lydmessig. Instrumentene er vel med vilje lagt litt langt bak i lydbilde. Noen vil vel kalle den veldig nøytral i lyden. Ms. Peyrox ble jo etter sin første skive opphøyet til den nye "The Lady" - Billie Holiday, noe jeg etter hennes seneste utgivelser er helt uenig i. Hun virker kjedelig og uinspirert på sin siste "Bare Bones".
Jeg er litt høy på pæra når det gjelder Melody Gardot. Jeg forhåndsbestilte hennes første CD før den kom ut på Amazon. Leste om henne i jazzfora. Jeg kan bare anbefale vinylutgaven av den siste.
Ikke glem Patricia Barber, Holly Cole og Cassandra Wilson (særlig Blue Light Til Dawn og New Moon Daughter). Dette er vel toppen i dag av kvinnelige jazzvokalister. Jeg har alt disse damene har utgitt. Holly Coles, Temptation, som er Tom Waits sanger - laget sammen med Tom Waits er en absolutt høydare. Patricia Barber er klassisk utdannet på klaver, men hadde en far som var saksofonist hos bl. a Stan Gets, havnet på skråplanet som jazzartist med mye selvskrevet materiale. Hun er min absolutte favoritt innenfor vokaljazz. Disse tre damene har også utmerket lydkvalitet.
mvh
Rune