Målbare forskjeller på kabler.

[Vidar Øierås]

Det har jeg lurt på: Hva er en aktiv skjerm, og hvordan er den koblet til strømforskyningen? Kan noen vise meg et koblingsskjema så jeg har muligheten til å forstå hvordan prinsippet er ment å fungere?

På forhånd takk

Vidar

 

[KJ]

Det har jeg lurt på: Hva er en aktiv skjerm, og hvordan er den koblet til strømforskyningen? Kan noen vise meg et koblingsskjema så jeg har muligheten til å forstå hvordan prinsippet er ment å fungere?

På forhånd takk

Vidar

I den virkelige verden (dvs utenom HiFi), så er en aktiv skjerm en kobling som kan benyttes ved balansert signaloverføring. Det omtrent slik: i motaker enden er det en inverterende forsterker (med høy forsterking) som kjenner av common mode på det diferensielle signalet, og har utgang til skjermen til den tilkoblede kabelen, skjermen skal ikke være terminert i avsenderenden (evt tilnød terminert med en motsand til chassis). Fordelen er undertrykking av common mode og reduksjon av kapasitansen i kabelen.

Hva aktiv skjerm er i HiFi-verden har jeg ingen aning om.

mvh
KJ

 

[Lydarne]

Det har jeg lurt på: Hva er en aktiv skjerm, og hvordan er den koblet til strømforskyningen? Kan noen vise meg et koblingsskjema så jeg har muligheten til å forstå hvordan prinsippet er ment å fungere?

På forhånd takk

Vidar

Du kan evt. også søge på: active guard measure i google måske det giver noget. Princippet går ud på at "fjerne" kapaciteten der introduceres ved brug af en skærm, derudover laver man en isoleret stømvej for den opsamlede støj, således at det aktuelle apparat's stel ikke "forurenes".
Kredsløbsmæsigt lyde det hele mere kompliceret end det er, der skal laves en strømforsyning, selve hoved kredsløbet kan faktisk laves med to komponenter hvis man gå lidt på kompromis, vil man have en blå lysdiode og ingen kompromis skal der et par komponenter yderlige til.

 

[ElvisRuler]

Forstår ikke helt hva som er målt! Er oppsettet slik at de har koblet en kabel til forsterker i den ene enden, høytalere eller last i den andre enden og så målt signalet på hver side uten å påtrykke signal?

I så fall har de bevist at en dipol antenne er en dipol antenne. At signalet er sterkest ved høyttaleren er fordi det her er høyest impedans. Akkurat det samme prinsippet brukes i kanvensjonelle dipol FM antenner.

 

[mutz]

Jeg har heftet ved en annen test som omhandler samme tema. Den er merket som punkt 2.

 

[Asbjørn]

Jeg har heftet ved en annen test som omhandler samme tema. Den er merket som punkt 2.

Det der er en riktig interessant artikkel. Kort sammendrag, slik jeg forstår den:

• Ja, det er tydelige forskjeller mellom høyttalerkabler når man også tar hensyn til reaktansen i forsterker og høyttaler. Sannsynligvis hørbare forskjeller, og størst forskjell øverst i diskanten, hvor mye av "holografi" og "luft", "utklingning", osv holder til.
• Nei, det er ikke nødvendig å trekke inn mer eksotiske egenskaper enn R, L og C, selv om artikkelen også regner på skin effekt og viser at denne er liten sammenlignet med virkningen av induktans.
• Ja, kabler med høy kapasitans og lav induktans har flatere frekvensgang, så lenge kapasitansen ikke blir så høy at utgangstrinnet brenner opp.
• Nei, det har ingen ting med pris å gjøre. Den dyreste kabelen, med eksotisk lederkonstruksjon og mystiske bokser, "duplicated almost exactly the impedance characteristics of the 12 AWG Belden 9718". Den billigste, alminnelig flatkabel av 32 tvinnede par fungerer veldig bra. (Se www.elfa.se, artikkelnummer 55-670-94)

Dessuten stemmer de målte og beregnede verdiene i artikkelen godt overens, og de stemmer også med de Spice-modellene jeg selv har laget og med målinger andre har postet her på sentralen. Og dermed er hørbare forskjeller på høyttalerkabler godt innenfor rammene av alminnelig elektroteknikk og vitenskap.

Og det var ingen ting i den artikkelen som gir meg trang til å røske ut Kimber 4TC og 8TC fra stereoanlegget. Snarere tvert imot, for det ser ut som det ble tenkt riktig da de ble loddet inn. Da blir det sånne i konfirmantanlegget til fjortisen også.

 

[mutz]

Har nå brukt et par timer på å lese gjennom denne meget omfattende testen. Det er ingen tvil om at kabler kan påvirke ytelsen til både høyttaler og forsterker. For å imøtegå kritikerne kan man diskutere om det er forskjeller på fornuftig konstruerte kabler eller om kablene kun har en indirekte effekt. Pendelen vipper i forskjellig retning avhengig om man bruker fast motstand eller reelle forhold når man måler.

Interessant nok er kablene av mindre betydning om forsterkeren har godt med effekt og høy dempefaktor, typisk en kraftig transistorforsterker. Har høyttaleren i tillegg et flatt impedansforløp har kablene enda mindre betydning.

Har forsterkeren lav dempefaktor, og høyttaleren bestykket med et ujevnt impedansforløp er kablene av langt større betydning. Da må man velge kabler med omhu.

Testen tar for seg 12 forskjellige kabler. Blandt annet to typer Belden. Disse kablene gjør det representabelt i denne testen. De er derimot ikke transparente i testoppsettene. Flere typer Hi-Fi kabler har bedre prestande.

Testen tar ikke for seg lydmessige forhold, kun elektriske.

 

[Asbjørn]

Interessant nok er kablene av mindre betydning om forsterkeren har godt med effekt og høy dempefaktor, typisk en kraftig transistorforsterker. Har høyttaleren i tillegg et flatt impedansforløp har kablene enda mindre betydning.

Hvilket langt på vei forklarer hvorfor det er plent umulig å høre forskjell på kabler hos meg. Mengder av klasse-D-watt fra forsterkere som ikke endrer frekvensgang med lastimpedans, og HT-kabel loddet rett på høyttalerelementene uten noe delefilter mellom. Ikke en kondensator å se noe sted i den kretsen, og attpåtil er hver effektforsterker begrenset til frekvensbånd hvor høyttalerelementet trives. "Avslørende", nei, kanskje ikke, men det var nå engang musikk jeg ville høre på, ikke interaksjonen mellom kabler, utgangstrinn og delefilter.

 

[pedal]

Har nå brukt et par timer på å lese gjennom denne meget omfattende testen.

Takk for at du tok deg tid, slik at vi andre kunne få konklusjonen servert på et fat!

-Interessant, det at høyttalerkabler er såvidt systemavhengige. Det forklarer (delvis) hvorfor noen er mer fornøyd enn andre med en gitt kabeltype. Forskjellige anlegg kan ha forskjellig elektrisk kompatibilitet.

 

[mutz]

Testen viser at man ikke kan idiotforklare de som mener det er lydmessige forskjeller ved kabelbytter. Den viser også at forståelsen for hvordan kablene påvirker lyden ikke er like rett frem som de mest skråsikre og fordømmende debattantene mener.

 

[Lydarne]

Testen viser at man ikke kan idiotforklare de som mener det er lydmessige forskjeller ved kabelbytter. Den viser også at forståelsen for hvordan kablene påvirker lyden ikke er like rett frem som de mest skråsikre og fordømmende debattantene mener.

Ja hvis man ellers kan hører ca 0.2 db's forskelle ved 20 KHz, derudover skal vi nok regne med at han har udvalgt kabler således at det han vil vise fremgår klart og tydeligt.

Jeg er 100 % sikker på at du kan tage to kabler der stort set måler ens hvad angår frekvensgang (ja der er faktisk et par eksembler i artiklen) og stadigvæk hører stor forskel på de to kabler, men lytteindtryk er jo ikke en del af denne artikel.

Jeg mener at artiklen prøver at simplificere det hele alt for meget, og vi er nødt til mindst at have denne artikel http://www.stereophile.com/reference/1095cable/ med i det samlede billed.

Jeg blev iøvrigt inspireret af Oblivion pseudovidenskablige sider, hvor de begreber han bruger sådan set er ok, men måden Oblivion prøver at drage konklusioner på er der intet belæg for videnskabligt, det er pseudovidenskab (hypotesser).
Men det er han ikke alene om, der gør en stor del af kabelbranchen, for at forsvarer at netop deres produkt er det rigtige og er pengene værd.

Istedet for bare at skrive at vi har brugt utrolig meget tid på at prøve forkellige kombinationer af materialer osv efter nogle fornemelse vi har, og nogle halvfærdige teorier vi tror på, for at finde frem til netop dette kabel, entelig ved vi ikke helt nøjagtigt årsagen til at dette kabel lyder godt og rigtigt, men det mener vi altså det gør, og vi vil gerne have betaling for al den tid vi har brugt på at arbejde mere eller mindre i blinde.
Men jeg kan da godt se at man kan blive fristet til at komme med pseudovidenskablige forklaringer for at underbygge værdien af ens kabel.

Jeg er glad for at jeg ikke skal finde på noget angående mit eget kabel hvor isoleringen består af silke linolie og forskelige andre ting, kablerne er så ringe rent elektrisk at jeg bestemt ikke vil anbefale at bruge det til andet end netop audio, men naturligvis hvis jeg anstrengte mig kunne jeg nok finde på noget, ekv.s at de ikke har, eller oplagre statisk elektricitet.

Men som sagt jeg blev inspireret af Oblivion sider, og mener at en måling af et kabels DA værdi kunne være interessant, og måske en måling der kunne give resultater der var mere sammenfaldende med lytteindtryk.

 

[Asbjørn]

Jeg mener at artiklen prøver at simplificere det hele alt for meget, og vi er nødt til mindst at have denne artikel http://www.stereophile.com/reference/1095cable/ med i det samlede billed.

Jeg tok bryderiet med å lese gjennom den artikkelen fra Stereophile for en tid siden. (Hawksford "Electrical Signal Propagation and Cable Theory") Selv om den er dresset opp i matematiske formler, består den fortsatt av mye spekulasjoner om ting som kan ha betydning, men uten at det settes noen størrelsesorden på hvor stor betydning det i så fall kan ha. Det er også en total mangel på målinger for å bekrefte eller avkrefte spekulasjonene, så den artikkelen må dessverre karakteriseres som pseudovitenskap, den også (selv om det er en vaskeekte professor som har skrevet den).

 

[Lydarne]

Jeg mener at artiklen prøver at simplificere det hele alt for meget, og vi er nødt til mindst at have denne artikel http://www.stereophile.com/reference/1095cable/ med i det samlede billed.

Jeg tok bryderiet med å lese gjennom den artikkelen fra Stereophile for en tid siden. (Hawksford "Electrical Signal Propagation and Cable Theory") Selv om den er dresset opp i matematiske formler, består den fortsatt av mye spekulasjoner om ting som kan ha betydning, men uten at det settes noen størrelsesorden på hvor stor betydning det i så fall kan ha. Det er også en total mangel på målinger for å bekrefte eller avkrefte spekulasjonene, så den artikkelen må dessverre karakteriseres som pseudovitenskap, den også (selv om det er en vaskeekte professor som har skrevet den).

Ja det har du sikkert ret i asbjbo, det er nok klogt at blive der hvor vi er, det må jo helst ikke blive for indviklet.
hvis du gad læse artiklen så er den dresset op med netop et forsøg der viser det som artiklen for en stor del handler om.
Og så synes jeg faktisk at du skulle holde dig fra at kalde det en af de førende inden for audiovidenskab skriver for pseudovitenskap, det er simpelthen for lavt.

 

[Asbjørn]

Jeg mener at artiklen prøver at simplificere det hele alt for meget, og vi er nødt til mindst at have denne artikel http://www.stereophile.com/reference/1095cable/ med i det samlede billed.

Jeg tok bryderiet med å lese gjennom den artikkelen fra Stereophile for en tid siden. (Hawksford "Electrical Signal Propagation and Cable Theory") Selv om den er dresset opp i matematiske formler, består den fortsatt av mye spekulasjoner om ting som kan ha betydning, men uten at det settes noen størrelsesorden på hvor stor betydning det i så fall kan ha. Det er også en total mangel på målinger for å bekrefte eller avkrefte spekulasjonene, så den artikkelen må dessverre karakteriseres som pseudovitenskap, den også (selv om det er en vaskeekte professor som har skrevet den).

Ja det har du sikkert ret i asbjbo, det er nok klogt at blive der hvor vi er, det må jo helst ikke blive for indviklet.
hvis du gad læsse artiklen så er den dresset op med netop et forsøg der viser det som artiklen for en stor del handler om.

OK; jeg var litt for kategorisk, beklager. Jeg tenkte på spekulasjonene hans om refleksjon fra korngrenser og enkelttråder i en flertrådet leder, som ikke støttes av målinger.
Det ene forsøket som ble gjengitt viser noe i retning av et magnetfelt som kollapser, men grafene mangler størrelsesorden på aksene, så det er umulig å si hva dette er og hvor stor effekten er. Det har blitt stilt spørsmål ved om resultatet kanskje skyldes oppsettet i det forsøket heller enn en virkelig effekt, ettersom andre ikke har greid å gjenta resultatene. Men Hawksford bruker han det resultatet til å spekulere videre på solid core vs multistrand, krystallstruktur, etc. Not good.

Du finner en grundigere dissekering av Hawksfords artikkel fra side 67 her:
http://www.theaudiocritic.com/back_issues/The_Audio_Critic_24_r.pdf

 

[Lydarne]

Jeg mener at artiklen prøver at simplificere det hele alt for meget, og vi er nødt til mindst at have denne artikel http://www.stereophile.com/reference/1095cable/ med i det samlede billed.

Jeg tok bryderiet med å lese gjennom den artikkelen fra Stereophile for en tid siden. (Hawksford "Electrical Signal Propagation and Cable Theory") Selv om den er dresset opp i matematiske formler, består den fortsatt av mye spekulasjoner om ting som kan ha betydning, men uten at det settes noen størrelsesorden på hvor stor betydning det i så fall kan ha. Det er også en total mangel på målinger for å bekrefte eller avkrefte spekulasjonene, så den artikkelen må dessverre karakteriseres som pseudovitenskap, den også (selv om det er en vaskeekte professor som har skrevet den).

Ja det har du sikkert ret i asbjbo, det er nok klogt at blive der hvor vi er, det må jo helst ikke blive for indviklet.
hvis du gad læsse artiklen så er den dresset op med netop et forsøg der viser det som artiklen for en stor del handler om.

OK; jeg var litt for kategorisk, beklager. Jeg tenkte på spekulasjonene hans om refleksjon fra korngrenser og enkelttråder i en flertrådet leder, som ikke støttes av målinger.
Det ene forsøket som ble gjengitt viser noe i retning av et magnetfelt som kollapser, men grafene mangler størrelsesorden på aksene, så det er umulig å si hva dette er og hvor stor effekten er. Det har blitt stilt spørsmål ved om resultatet kanskje skyldes oppsettet i det forsøket heller enn en virkelig effekt, ettersom andre ikke har greid å gjenta resultatene. Men Hawksford bruker han det resultatet til å spekulere videre på solid core vs multistrand, krystallstruktur, etc. Not good.

Du finner en grundigere dissekering av Hawksfords artikkel fra side 67 her:
http://www.theaudiocritic.com/back_issues/The_Audio_Critic_24_r.pdf

Kan godt se der er lidt kritik af Hawksford, af en David Rich hvem er det!!!, ja så du har nok ret lydforskelle på kabler kan reduceres til forskelle på R,L,C.
Jeg prøvede for ti år siden at finde nogle sammenhænge mellem R,L,C, og lytte indtryk fandt ingen, jeg lavede en-da en strømoverføring på linje niveau, fordi så skulle der jo ikke værre forskel på kabler mere, jo det var der.
Jeg tror stadigvæk at Hawksford artikkelen er inde på noget af det rigtige trods kritik, specielt det med at kablet skal betragtes som en langstrakt kondensator her tror jeg virkelig nøglen/forklaringen er, den anden artikel kommer man ingen vejene med, hvis det var så simpelt så famlede man nok ikke så meget i blinde som man gør selv idag, så lavede man bare et kabel der virkede og det behøvede ikke koste ret meget.

 

[KJ]

o.t. ?

...
Jeg prøvede for ti år siden at finde nogle sammenhænge mellem R,L,C, og lytte indtryk fandt ingen, jeg lavede en-da en strømoverføring på linje niveau, fordi så skulle der jo ikke værre forskel på kabler mere, jo det var der.
...

At strømoverføring skulle resultere i at RCL blir uten betydning er dog en «liten» overforenkling. Helt avhengig av hvordan det gjøres så kan strømoverføring forenklet sett sies å skifte om på betydningen av hhv C og L i kabelaturet i forhold til en tradisjonell spenningskilde/-overføring. Det hele avhenger imidlertid av impedansforholdene i hhv avsender og mottaker ift. kabelaturets RCL.

mvh
KJ

 

[mutz]

Kan godt se der er lidt kritik af Hawksford, af en David Rich hvem er det!!!, ja så du har nok ret lydforskelle på kabler kan reduceres til forskelle på R,L,C.
Jeg prøvede for ti år siden at finde nogle sammenhænge mellem R,L,C, og lytte indtryk fandt ingen, jeg lavede en-da en strømoverføring på linje niveau, fordi så skulle der jo ikke værre forskel på kabler mere, jo det var der.
Jeg tror stadigvæk at Hawksford artikkelen er inde på noget af det rigtige trods kritik, specielt det med at kablet skal betragtes som en langstrakt kondensator her tror jeg virkelig nøglen/forklaringen er, den anden artikel kommer man ingen vejene med, hvis det var så simpelt så famlede man nok ikke så meget i blinde som man gør selv idag, så lavede man bare et kabel der virkede og det behøvede ikke koste ret meget.

Jeg er enig med deg. Tror det er mer til dette bildet enn testen belyser. Alikevel kommer man ikke unna de elektriske egenskapene til kablene, og de reaktive konsekvensene de har i kretsen. Testen tar kun for seg frekvensrespons. Det kunne vært morsomt å se impulsresponsmålinger i samme testoppsett f.eks.

Jeg ser på dette som grunnleggende kunnskap som videre teorier kan bygge videre på. Det er ikke lurt å rykke tilbake til start når du har fått gratis skyss 1/4 av veien.

 

[Lydarne]

o.t. ?

...
Jeg prøvede for ti år siden at finde nogle sammenhænge mellem R,L,C, og lytte indtryk fandt ingen, jeg lavede en-da en strømoverføring på linje niveau, fordi så skulle der jo ikke værre forskel på kabler mere, jo det var der.
...

At strømoverføring skulle resultere i at RCL blir uten betydning er dog en «liten» overforenkling. Helt avhengig av hvordan det gjøres så kan strømoverføring forenklet sett sies å skifte om på betydningen av hhv C og L i kabelaturet i forhold til en tradisjonell spenningskilde/-overføring. Det hele avhenger imidlertid av impedansforholdene i hhv avsender og mottaker ift. kabelaturets RCL.

mvh
KJ

Du har ret KJ strømoverføring sætter ikke alt ud af spillet, men trods alt så meget at det er muligt at overfører en firkant flere kilometer væk, hvor man med spændings overføring ikke kan gøre det mere end allerhøjst måske 10 m væk og så er firkanten langfra perfekt mere.
Og det skal ingen hemmelighed være at det undrede mig en del at der stadigvæk var stor lydforskel på kabler, på trods af strømoverføringen.
Så i dag kører jeg spændingsoverføring på grund af at det er mest praktisk, men jeg prøver at holder kablerne så korte som muligt.
Impedans forholdene er at udgangen har høj impedans (meget) og indgangens impedans er teoretisk 0 ohm.

 

[KJ]

...
Du har ret KJ stømoverføring sætter ikke alt ud af spillet, men trods alt så meget at det er muligt at overfører en firkant flere kilometer væk, hvor man med spændings overføring ikke kan gøre det mere end allerhøjst måske 10 m væk og så er firkanten langfra perfekt mere.
impedans forholdene er at udgangen er høj impedant (meget) og indgangen er teoretisk 0 ohm.

Teoretisk sett er både støm- og spenningsdrift «ideelt», så lenge vi ikke snakker om energioverføring (med høy frekvens) - hvor transmisjonslinjer med matchet impedans er bedre. Utfordringene er dog ganske like når det kommer til praktiske avvik fra det ideelle - strøm: hvor store avvik fra uendelig høy utgangsimpedans og 0-null-inngangsimpedans kan aksepteres? - spenning: hvor store avvik fra 0-null utgangsimpedans og uendelig inngangsimpedans kan aksepteres? Tilsyvende og sist er det et spørsmål om hvor mye båndbredde som «kreves»/ønskes.

mvh
KJ

 

[Lydarne]

...
Du har ret KJ stømoverføring sætter ikke alt ud af spillet, men trods alt så meget at det er muligt at overfører en firkant flere kilometer væk, hvor man med spændings overføring ikke kan gøre det mere end allerhøjst måske 10 m væk og så er firkanten langfra perfekt mere.
impedans forholdene er at udgangen er høj impedant (meget) og indgangen er teoretisk 0 ohm.

Teoretisk sett er både støm- og spenningsdrift «ideelt», så lenge vi ikke snakker om energioverføring (med høy frekvens) - hvor transmisjonslinjer med matchet impedans er bedre. Utfordringene er dog ganske like når det kommer til praktiske avvik fra det ideelle - strøm: hvor store avvik fra uendelig høy utgangsimpedans og 0-null-inngangsimpedans kan aksepteres? - spenning: hvor store avvik fra 0-null utgangsimpedans og uendelig inngangsimpedans kan aksepteres? Tilsyvende og sist er det et spørsmål om hvor mye båndbredde som «kreves»/ønskes.

mvh
KJ

Prøv det i praksis gerne med et kabel så vil du nok opdage at du tager fejl.

 

[KJ]

o.t.

...
Prøv det i praksis gerne med et kabel så vil du nok opdage at du tager fejl.

Hva er feil ? At det teoretisk ideelle kan være litt vanskelig i praksis?

mvh
KJ

 

[Lydarne]

o.t.

...
Prøv det i praksis gerne med et kabel så vil du nok opdage at du tager fejl.

Hva er feil ? At det teoretisk ideelle kan være litt vanskelig i praksis?

mvh
KJ

Du har ret perfekte kabler findes ikke, men de bliver lidt mere perfekte når der ingen spænding skal står over dem, som eks.v, ved strømoverføring.
Og nu gider jeg ikke lege mere KJ, jeg ved jo fra andre tråde at du kan blive ved i en uendelighed.

 

[Rhesus]

Det med at strømoverføring er mye bedre enn spenning i en kabel er ikke jeg så sikker på.
En enkel simulering i spice viser svært kraftig ringing med en firkantpuls strømkilde som driver en transmisjonslinje med svært lav motstand som terminering.

Mine eksperimenter, både simulering og praktiske forsøk viser at om man har en kildeimpedans lik eller litt strørre en kabelens karateristiske impedans, og høy inngangsimpedans, får man svært god respons på firkantpulser.

 

[ElvisRuler]

Alle kabler er perfekte når det ikke står spenning over dem..... Strømoverføring betyr bare at dersom man har en svært elendig kabel, høy motstand, og sender 1A inn får man 1 A ut. Dette fordrer selvfølgelig en strømkilde og gir en løsning der spenningsfallet over kabelen blir det det blir og spenningen over strømgeneratoen blir den som må til for å drive gjennom strømmen, men strømmen kommer frem. Med andre ord er dette en god løsning for å senfe en viss effekt over en kabel, men er bare en avsporing i denne sammenheng. Antagelig forårsaket av ekstrem mangel på kunnskap av lydarne.

Dersom Rhesus har forøkt å sende firkantpulser igjennom en kabel og får problemer med en transmisjonslinje lurer jeg veldig på hva "svært lav motstand som terminering", "Kildeimpedans", "inngangsimpedans" og "karakteristisk impedans" var. Lurer også veldig på hvordan ringingen oppstod? Tross alt dersom man ser på en enkel gigabit kabel fungerer det relativt bra, med frekvenser som er noe over audioområdet.

 

[Rhesus]

Vet ikke om jeg orker å dra en leksjon i transmisjonslinjeteori.

Om man sender et strømsignal inn i en transmisjonslinje, vll det straks vise seg som en spenning i sendeenden, siden en transmisjonslinje har en karateristisk impedans og slik sett ser ut som en motstand. Om man kortslutter den andre enden av transmisjonslinjen, vil signalet når det når den kortsluttede enden reflekteres med motsatt polaritet. Når signalet når andre (strømgeneratorenden), møter det nesten uendelig høy impedans, og reflekteres med samme polaritet, und so weiter... Det oppstår ringing.

 

[ElvisRuler]

En veldig, veldig relevant måling for en høytalerkabel? Tror ikke jeg tar bryet med å fortelle deg mer om kabler og transmisjonslinjer.....

 

[Rhesus]

En veldig, veldig relevant måling for en høytalerkabel? Tror ikke jeg tar bryet med å fortelle deg mer om kabler og transmisjonslinjer.....

Relevant eller ei, jeg trodde vi diskuterte overføring i signalkabler ved hjelp av strømkilder og høyfrekvensrepons ifbm dette.

 

[mutz]

Link 3. og 4. er nettopp lagt inn.

Dette er en presentasjon som beskriver avvik i det ANALOGE domene.

Linkene beskriver en software som grafisk viser avvik i forhold til originalt innspillt signal. En sløyfe med datamaskin og software gir en real-time presentasjon av dette avviket. slik kan man enkelt se om diverse kabler eller tweaks gir en målbar effekt.

Anbefaler å først ta en titt på PDF-fila med målinger og deretter videopresentasjonen.

 

[ayaboh]

Effekten av kabelinnbrenning vha "The Audiodharma Cable Cooker" http://audioexcellenceaz.com/cablecooker.htm.

Dette er en test utført av Dr. Raife F. Smith II, professor of electrical engineering at Southern University in Baton Rouge, Louisiana, publisert i siste nr av Affordable Audio http://www.affordableaudio.org/aa2010-11.pdf

Testen tar for seg de målbare og hørbare virkningene av innbrenning av armkabler, signalkabler, høyttalerkabler, osv. Lyttetester er utført etter faste intervaller i prosessen.

 

[Rhesus]

Det slår meg at triggerpunktet er forskjellig på de tre grafene. Det er i beste fall urutinert bruk av oscilloscope. Jeg tipper fyren har brukt autoset funksjonen. Forskjellig triggerpunkt kan gi forskjellig bilde på oscilloskopet.

Så her kan man ikke konkludere med annet en at det er en forskjell i målingene, men p.g.a. endringer i måleoppsettet er det umulig å si hva som er årsaken.
Amatørmessig, m.a.o.

 

[ansepe74]

Synd det ikke ble ett resultat som passet deg

 

[Asbjørn]

Om den målingen er reell, så er det ikke helt opplagt for meg at endringen er til det bedre. Se hvordan overshoot oppover etterfølges av en nedovergående spike i den "kokte" versjonen. Det ser ut til at kabelen ringer litt lenger etter transienten når den har blitt "kokt".

 

[Rhesus]

Synd det ikke ble ett resultat som passet deg

Om man ikke evner å bruke måleutstyret riktig, så anser jeg måleresultater og eventuelle konklusjoner basert på disse som lite verdt. Det har ingenting med hva man konkluderer med å gjøre.

 

[ayaboh]

Det slår meg at triggerpunktet er forskjellig på de tre grafene. Det er i beste fall urutinert bruk av oscilloscope. Jeg tipper fyren har brukt autoset funksjonen. Forskjellig triggerpunkt kan gi forskjellig bilde på oscilloskopet.

Så her kan man ikke konkludere med annet en at det er en forskjell i målingene, men p.g.a. endringer i måleoppsettet er det umulig å si hva som er årsaken.
Amatørmessig, m.a.o.

Info om Raife F. Smith (google)

Dr. Raife F. Smith II, Associate Professor, Electrical Engineering
Ph.D. Electrical Engineering, Tulane University
Email: rfsmith@engr.subr.edu

Dr. Smith's teaching and research interests are in the areas of Communications Signals and Systems, Broadband Telecommunications Network Design and Optimization, and Stochastic Modeling. Dr. Smith's consulting interests are in enterprise network and public switched network modeling, design and optimization.

Vil anta at han vet hvordan et oscilloskop virker. Du kan sikkert sende ham en mail og spørre bare for å være sikker.

 

[Rhesus]

Se på bildet da. Det viser med all nødvendig tydelighet at måleoppstillingen er endret.
Om man noengang har vridd trigger-nivået slik at man trigger på overshooten i stedet for signalet, vet man at dette kan forandre målingen ganske betydelig. Det er akkurat det man har gjort på det nederste bildet. Om kompetansen derimot begrenser seg til å trykke på autoset-knotten, ligger man kanskje litt dårligere an.

 

[larkus]

Om den målingen er reell, så er det ikke helt opplagt for meg at endringen er til det bedre. Se hvordan overshoot oppover etterfølges av en nedovergående spike i den "kokte" versjonen. Det ser ut til at kabelen ringer litt lenger etter transienten når den har blitt "kokt".

Frekvensen som er brukt i målingen er like under 40 kHz.
Noen sjanse for at endringen er hørbar?

mvh
larkus

 

[Asbjørn]

Noen sjanse for at endringen er hørbar?

Hørbar forskjell i fasedreining av ultrasonisk overshoot på flankene av en firkantbølge ved 40 kHz? Øhhh, la meg se... nei, jeg tror ikke det.

 

[.Marcus]

Spar meg, Asbjørn. Du har bare ikke godt nok anlegg!

 

[Mbare]

Tråden er kraftig ryddet opp i av meg. Dette er ment å være en tråd om objektive forskjeller på kabler og disse sedvanlige diskusjonene om forskjeller eller ikke, samt blindtester og annen moro, finnes det plenty av andre tråder å diskutere i.

 

[Asbjørn]

For å glede tilhengere av teorier om "mikro-dioder", "hot spots" og alt sånt:
http://cable.doit.wisc.edu/cpd/cpd2.pdf

Men la meg også ile til og påpeke at dette dreier seg om oksydasjon og korrosjon i kontaktpunkter (heller enn noe som skjer i selve kabelen), og at frekvensene det gjelder ligger skyhøyt over audiobåndet.