Klassisk; hva hører du på nå?

[kjoenik]

Dette fikk meg til å finne frem denne versjonen av Appalachian Springs.

Det fikk meg til å tenke på at platen jeg nevnte tidligere med Sheherazade. Bernstein dirigerer, men det sammen med NYPO, og ikke CSO... :

 

[berxter]

Pinnockplatene skranter nok også litt, ja. Det er dog den eneste versjonen jeg har digitalt.... Nei, nå bøffer jeg; jeg har også versjonen fra Bach- edition, men det ser ut til at jeg ikke har rippet den til HD. Såh, da må jeg ha minst én til; det må bli enten
- Marriner på Philips Duo
- Alessandrini på Naive
- Hogwood (L'oiseau Lyre) eller
- Il Giardino Armonico (Elatus)

Oh, valgets kval.

Bernt K

 

[emotikon]

Mens jeg venter på å skulle hente PKS...

Oh shit. Neste gang, emotikon.

;D

Håper han ikke er bakfull og i dårlig humør etter helga.........
(har gitt ham beskjed om å sette seg på deg og ta ta "prikkedøden" på deg)

 

[Vidar P]

Mye gode tips og inspirasjon. Selv hører jeg på noe så enkelt som den medfølgende cd'en til siste Gramophone idag... tror du jaggu ikke at til min store fryd og glede dukket det opp som spor 13 et skurrete, susete og aldeles forferdelig låtende men nyyyydelig spor av historisk art; Martinelli og Tibbett synger fra Leoncavallo under Met/Bellezza i 1934.. som attpåtil visstnok er "Top Choice".

Det er ingenting som låter så godt som et skikkelig skurrete, gammelt og jævlig opptak på voksrull

http://www.gramophone.co.uk/

Mvh Vidar P

 

[otare]

Elly Ameling og Dalton Baldwin i Schubert. Philips vinyl. Vet ikke når opptaket er gjort, men vil tro tidlig 70-tall. Ameling er en av de store Schubert-sopranene. Fantastisk plate.

 

[Vidar P]

Elly er en av mine favoritter også; bergtakende lerkesang

Mvh Vidar P

 

[kbwh]

Verdi. La traviata. C. Kleiber, ja også Domingo og Cotrubas da.

Andre innspillinger er ikke nødvendige.

 

[Bach_Man]

En annen nyere utgivelse fra Channel:

Op.20 nr 3, op. 74 nr. 1 og op 76 nr. 1. Jeg hører gjerne mer fra denne kvartetten.

 

[berxter]

Og det ble Marriners versjon av Brandenburgerkonsertene i første omgang; atskillig mer livsbejaende enn Pinnock, ihvertfall, så det får holde til f eks den harmoniske hagen kommer i hus.

Bernt K

 

[Vidar P]

Boulez/VPO Mahler 2. Man ser i presse og på fora at Boulez blir kritisert for en kynisk, kald og lite bevegende innfallsvinkel til Mahlers symfonier generelt. Jeg ser det, og synes det normalt er en rettmessig kritikk som er på sin plass. Men merkelig nok så passer denne innfallsvinkelen så godt akkurat i denne nr2 nå. Jeg ser at andre innspillinger i hans nye syklus, ikke minst nr 8, får svært dårlig omtale, og er følgelig på salg rundtom. Unntaket er vel så langt nr 2 som stort sett har fått glitrende kritikker.

Morgenkonserten idag formiddag (PopQuiz BØR prioriteres høyere enn råkjedelig radiosport, NRK!!) var Leoncavallos I Pagliacci; en mye solgt og meget vel omtalt, nå samlestatus, 1969 versjon med McCracken/Lorengar/Merrill/Krause og Santa Cecilia/Gardelli. Original Decca SET 403-4 vinyl. Fantastisk lyd forresten; må være noe av Decca's beste innspillinger teknisk sett? Kan det ha noe å gjøre med den fabelaktige salen i Roma tro? Den berømte scenen med den gråtende, fortvilte klovnen minner meg fortsatt om Seinfeld-episoden fra 90-tallet da Elaine hadde fått en kjæreste som var stor fan av klovnen, og Jerry, George et al skulle i operaen for første gang og høre Pagliacci

Mvh Vidar P

 

[kibsgard]

Boulez/VPO Mahler 2. Man ser i presse og på fora at Boulez blir kritisert for en kynisk, kald og lite bevegende innfallsvinkel til Mahlers symfonier generelt. Jeg ser det, og synes det normalt er en rettmessig kritikk som er på sin plass. Men merkelig nok så passer denne innfallsvinkelen så godt akkurat i denne nr2 nå. Jeg ser at andre innspillinger i hans nye syklus, ikke minst nr 8, får svært dårlig omtale, og er følgelig på salg rundtom. Unntaket er vel så langt nr 2 som stort sett har fått glitrende kritikker.

Mvh Vidar P

Boulez' nr. 6 får svært gode kritikker rundt om, og det er min favorittinnspilling for denne symfonien. Her havner han ikke på den kjølige, analytiske siden. Det fremstår bare friskt og presist, og han får verket til å henge veldig godt sammen. Det finnes jo andre meget gode innspillinger for denne symfonien som Karajan/BPO (vakreste Andante) og Bernstein/BPO (mest intense finale).

Jeg har en live-innspilling av Boulez Mahler 2 som innimellom ligger ute på nettet. Denne går for å være enda bedre enn studio-innspillinga, men jeg har ikke fått somlet meg til å høre på den enda. Det blir snart, ettersom jeg skal forbedrede meg til å oppleve Mahler 2 med Czech PO i Praha i mai.

Boulez' Mahler 3 går også for å være blant topp-kandidatene, men jeg har ikke fått hørt på denne enda.

 

[Vidar P]

Kibsgaard; det fins velomtalte Boulez-mahlere som du sier. Men mer generelt (som jeg sier) så har han nok allikevel ord på seg for ofte å helle mot det kyniske og kalde vil jeg mene

Som sagt så passer ikke denne kritikken iallefall for nr 2. Jeg har ikke hørt nr 6; jeg er ikke spesielt begeistret for nr 3 generelt da jeg synes den er litt sprikende; men gleder meg til å høre Boulez' versjon fra den nye syklusen.

Ellers merker jeg meg med interesse at du og jeg har temmelig forskjellige preferanser ift verker, tolkninger og versjoner av div klassisk musikk; det synes jeg er en god og lærerik ting, og synes dine bidrag fra ditt ståsted er verdifulle og berikende.

Mvh Vidar P

 

[erato]

Disk 1. Kjøper og lytter på disse løpende etter som de kommer, og er imponert over den jevne kvaliteten på oppførelser og lyd. Så også med denne, luftig og oppløst lyd (Tewkesbury Abbey, 16 juli 2000) og gode sangere. En meget pålitelig syklus.

 

[kibsgard]

Kibsgaard; det fins velomtalte Boulez-mahlere som du sier. Men mer generelt (som jeg sier) så har han nok allikevel ord på seg for ofte å helle mot det kyniske og kalde vil jeg mene

Mvh Vidar P

Det er nok riktig at han ofte balanserer nært den analytiske og til tider "kalde" siden. Ofte havner han på den "riktige" siden, og da kan man glede seg over å høre "tight" orkester-spill med detaljer i musikken som andre dirigenter ikke får frem. Boulez er generelt en dirigent jeg er litt forsiktig med, men i f.eks. Ravel passer hans tilnærming til musikken perfekt.

Christoph von Dohnanyi og Guiseppe Sinopoli er andre dirigenter som har en hang til det analytiske. De evner ofte å gi ny innsikt i de tolkningene de gjør, men en bør jo alltid lytte til dirigenter med andre oppfatninger av hvordan et bestemt verk skal fremføres. Dohnanyi får jeg høre med NDRSO (Beethoven's piano konsert nr. 4 og Strauss Heldenleben) i slutten av måneden, og det skal bli interessant.

Men nå siste CD i dette Hartmann-settet som inneholder symfoni nr. 8 (Kubelik/BRSO) og Gesangs-Szene (Kubelik/BRSO og Fischer-Dieskau). Fascinerende bruk av klokkespill og perkusjon her, men det er spesielt sangene til Hartmann som tiltaler meg. Generelt er dette musikk som krever en del runder i spilleren før det setter seg, og det kan jo være en god ting .

 

[achri-d]

Boulez' nr. 6 får svært gode kritikker rundt om, og det er min favorittinnspilling for denne symfonien. Her havner han ikke på den kjølige, analytiske siden. Det fremstår bare friskt og presist, og han får verket til å henge veldig godt sammen. Det finnes jo andre meget gode innspillinger for denne symfonien som Karajan/BPO (vakreste Andante) og Bernstein/BPO (mest intense finale).

Jeg har hørt på forskjellige innspillinger av Mahlers 6. en stund, men har ikke kommet til Boulez ennå (kjøpte Boulez' 5.&6. fra aktiv klassisk denne uken til 79kr/stk). Foreløpig har jeg hørt på Gielen, Chailly, Bernstein/NYP, Kubelik, Jansons og Levi og det er mange variasjoner over temaet Mahlers 6.

Bernstein og spesielt Kubelik er raske, mens Gielen og Chailly avanserer saktere fremover. Ved direkte sammenligning er det nærmest utrolig å høre hva Bernstein får ut av det sammenlignet med Kubelik og jeg tenker - bedre enn dette kan det da ikke bli. Kubelik har forøvrig et godt rykte i Mahler – f eks 1, 5 og 7 er det klasse over. Så setter jeg på Chailly - og tenker det samme - bedre kan det ikke bli. Jeg har sammenlignet Chailly og Gielen og sistnevnte er nesten like god, men Chailly er for meg et strå hvassere. Det blir spennende å høre Boulez. Mvh.

 

[kibsgard]

Boulez' nr. 6 får svært gode kritikker rundt om, og det er min favorittinnspilling for denne symfonien. Her havner han ikke på den kjølige, analytiske siden. Det fremstår bare friskt og presist, og han får verket til å henge veldig godt sammen. Det finnes jo andre meget gode innspillinger for denne symfonien som Karajan/BPO (vakreste Andante) og Bernstein/BPO (mest intense finale).

Jeg har hørt på forskjellige innspillinger av Mahlers 6. en stund, men har ikke kommet til Boulez ennå (kjøpte Boulez' 5.&6. fra aktiv klassisk denne uken til 79kr/stk). Foreløpig har jeg hørt på Gielen, Chailly, Bernstein/NYP, Kubelik, Jansons og Levi og det er mange variasjoner over temaet Mahlers 6.

Bernstein og spesielt Kubelik er raske, mens Gielen og Chailly avanserer saktere fremover. Ved direkte sammenligning er det nærmest utrolig å høre hva Bernstein får ut av det sammenlignet med Kubelik og jeg tenker - bedre enn dette kan det da ikke bli. Kubelik har forøvrig et godt rykte i Mahler – f eks 1, 5 og 7 er det klasse over. Så setter jeg på Chailly - og tenker det samme - bedre kan det ikke bli. Jeg har sammenlignet Chailly og Gielen og sistnevnte er nesten like god, men Chailly er for meg et strå hvassere. Det blir spennende å høre Boulez. Mvh.

Ja, det er mange muligheter for å variere over Mahler 6; ikke minst i forhold til om Scherzo skal plasseres foran Andante eller omvendt. Jeg foretrekker vel Scherzo-Andante.

Generelt innbyr Mahler-symfonier til mange ulike tolkninger, da de er såpass komplekse/mangfoldige. Jeg har vel knapt hørt noen dirigent som får det meste til riktig i noen av disse symfoniene; selv om Boulez i nr. 6 er nær for mitt vedkommende.

Da er det verre med symfoni nr. 5 ,som jeg synes er vanskelig å få til å henge godt sammen. Her synes jeg Boulez kan fremstå som noe analytisk. Men jeg bør vel gi innspillinga hans flere sjanser. Velspilt er den i alle fall.

Og nå en historisk innspilling med stort sett Chopin. Dette gjør seg nesten bedre enn blomster på kvinnedagen (da kona elsker Chopin). Flott lyd på disse 70 år gamle opptakene (litt knitring, men det blir man fort vant til), og en fantastisk tone, lekenhet og eleganse i spillet. Spesielt Mazurka nr. 25 er en innertier. Minner meg litt norsk folkemusikk disse mazurkaene.

 

[achri-d]

Ja, det er mange muligheter for å variere over Mahler 6; ikke minst i forhold til om Scherzo skal plasseres foran Andante eller omvendt. Jeg foretrekker vel Scherzo-Andante.

Av de innspillingene jeg nevnte er det bare Jansons som tar Andante-Scherzo og kun Levi som dropper repetisjonen i 1. sats. Mvh.

 

[kbwh]

Bach. Påskeoratoriet. Herreweghe.

 

[Bach_Man]

Fiolinmusikk av den mest romantiske sorten er fin trøstemusikk når søndagsstemningen legger seg.

Mange fine bilder i tekstheftet forresten (som vanlig må man vel nesten si). Gleder meg til hun kommer til Bergen i september.

 

[Bach_Man]

Litt nyere musikk. Cage sin strykekvartett med Cikada-kvartetten. En kjølig, avslappet og transparent komposisjon.

 

[kbwh]

Har prøvd meg på Pletnev og Deutsche Kammerphilharmonie i Mozarts pianokonsert #20 igjen, og må innrømme at jeg ikke klarer å få tak i storheten i denne tolkningen. Nei, Andsnes' nye er blitt innspillingen som skal overgås her i heimen, jeg fikk det bekreftet etterpå.

 

[Bach_Man]

Pletnev er jo alltid kontroversiell.

Og nå går det i Beethovens op. 111. Innspilingen er den gamle søttitalls-sliteren til Pollini.

 

[kibsgard]

Prokofiev's og Stravinsky's fiolinkonserter med denne dama og Previn. Jeg har generelt sansen for Chung som fiolinist, og her liker jeg spesielt Stravinsky's fiolinkonsert. Spennende musikk!

 

[berxter]

Pletnev er jo alltid kontroversiell.

Og nå går det i Beethovens op. 111. Innspilingen er den gamle søttitalls-sliteren til Pollini.

Ikke noe gæern't med den, vel! Jeg har til gode å høre en op. 111 som er entydig bedre, alt sett under ett. Akk, hadde bare Gilels kommet så langt i opptakene sine, så tenker jeg...
Trodde en stakket stund at Grinberg hadde noe å fare med her, men den gang ei. Annie Fischer, neste forsøk, men de er steikdyre.
EDIT: Forresten er det sen LvB her også, men Charles Rosen:



Bernt K

 

[awe]

Har prøvd meg på Pletnev og Deutsche Kammerphilharmonie i Mozarts pianokonsert #20 igjen, og må innrømme at jeg ikke klarer å få tak i storheten i denne tolkningen. Nei, Andsnes' nye er blitt innspillingen som skal overgås her i heimen, jeg fikk det bekreftet etterpå.

Det var synd at du ikke fikk så mye ut av Pletnev i Mozarts 20. klaverkonsert, kbwh. Kanskje det hadde vært en ide å gå veien om nr. 24? Der kommer Pletnevs tilnærming til Mozart klarere til uttrykk. Nr. 20 er den vanskeligste å få dreis på av dem alle - og en av de flotteste. Lytter til Andsnes' 17/20 for tiden, og det er uvanlig sammensatte inntrykk å hente fra de innspillingene, synes jeg. Kommer kanskje tilbake til saken.

Det tolkningsmessig krevende i nr. 20 er forholdet mellom direkte og indirekte emosjoner. Denne konserten er i seg selv dramatisk: Det er fort gjort å overspille tragiske elementer, og det kryr jo av dem. Mozart må nesten være lavmælt når han skal si noe så direkte om noe for ham så vanskelig, og her har han ikke engang et religiøst alibi. Det ideelle er selvsagt å spille slik at musikken taler for seg selv, men det er altså det mest krevende av alt. Pletnev er uvanlig forsiktig her; meddelelsen er indirekte nesten hele tiden. Nesten er viktig, for det er i de hurtige glimtene av forstilt fortvilelse vi kan ane tilstanden. Og det synes jeg han er god til. Andsnes er mer direkte dramatisk, men prøver han for hardt? Foreløpig nøyer jeg meg med å stille spørsmålet.

 

[buster]

I kveld hører jeg på Mozart's Bortførelsen fr Seraillet med Ferenc Fricsay og RIAS s.o Berlin. Mener dette er en av de beste opera- innspillinger som er laget. Det er en mono innspilling fra -54. Lyden er overraskende god
Mvh
Bjørn

 

[awe]

Anbefaler Serkins sene DG-innspillinger i opus 109, 110 og 111.

 

[berxter]

Anbefaler Serkins sene DG-innspillinger i opus 109, 110 og 111.

Takk, da er de bestilt også, sammen med noen utvalgte Annie Fischer. Føyer seg vel godt inn i rekken av bl a:
Arrau (kompl), Ashkenazy, Brendel, Pollini, Gilels (nesten kompl). Grinberg (nesten kompl), Gulda (kompl), Kempff (kompl), Pollini, Richter (en god del), Rosen, Schnabel (masse), Gould, Brautigam, Uchida.....

Bernt K

 

[kibsgard]

Heifetz i disse konsertene. Jeg synes han er mesterlig i samtlige, men det er de eneste fremføringene jeg har hørt av Sibelius og Glazunov. Prokofiev's fiolinkonsert nr. 2 hørte jeg nettopp med Kyung-Wha Chung, og det slo meg hvor mange flere stemninger Heifetz får ut av det rolige partiet. Flotte konserter!

 

[kibsgard]

Glazunov's 5te symfoni med Vassily Sinaisky/BBC PO. Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne CD'en som fulgte med BBC Music Magazine inneholder en meget god fremførelse av denne symfonien. Det er mange flotte melodier i dette verket, og jeg får lyst til å høre mer av komponisten.

 

[erato]

Glazunov's 5te symfoni med Vassily Sinaisky/BBC PO. Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne CD'en som fulgte med BBC Music Magazine inneholder en meget god fremførelse av denne symfonien. Det er mange flotte melodier i dette verket, og jeg får lyst til å høre mer av komponisten.

Tror jeg anbefalte den i en annen tråd bla pga god lyd. Har så lite referanser på denne musikken at det er vanskelig å være for bastant, men jeg likte denne svært godt jeg også, selv om musikken kanskje er litt udramatisk til symfoni å være.

 

[MaKi]

Rubinstein, Grieg concerto in a minor. Liszt concerto no.1, Alfred Wallenstein.
Rca Victor Symphony Orchestra, Rca Victor LM-2429. Fin innspilling fra 1960.

 

[kibsgard]

Glazunov's 5te symfoni med Vassily Sinaisky/BBC PO. Jeg kan ikke skjønne annet enn at denne CD'en som fulgte med BBC Music Magazine inneholder en meget god fremførelse av denne symfonien. Det er mange flotte melodier i dette verket, og jeg får lyst til å høre mer av komponisten.

Tror jeg anbefalte den i en annen tråd bla pga god lyd. Har så lite referanser på denne musikken at det er vanskelig å være for bastant, men jeg likte denne svært godt jeg også, selv om musikken kanskje er litt udramatisk til symfoni å være.

Glazunov' 5te er kanskje ikke noe mesterverk, men underholdende og god musikk åkke som. Glazunov fikk vel kritikk for å produse mye, men mangle noe dybde i sine verker. Jeg har en innspilling av Mravinsky i denne symfonien liggende en plass. Skulle være interessant å sammenligne med når det gjelder fremføring. Lydmessig er det vel neppe på samme nivå.

 

[otare]

Mitt inntrykk av Glazunovs orkestermusikk (etter å ha hørt alle symfoniene i Brilliantboksen - 7 CDer) er at det er solid håndverk, og vel verdt å ha hørt, men det var lite der som virkelig stod fram som stor musikk. Kommer nok til å ta fram settet flere ganger og høre musikken igjen.

 

[erato]

Fiolinkonserten er meget vakker og tidvis særpreget. Julia Fischer på Pentatone har i tillegg flott lyd. Dette er trolig det beste Glazunov har gjort.

Synes det er vesentlig mer originalitet i det jeg har hørt av Taneyev (4.symfonien på Koch, ett par strykekvartetter - ny Naxos innspilling, Pletnevs plate med kammermusikk på DG samt Pletnevs kantateplate på Pentatone). Det klør egentlig mer etter å utforske Taneyev ytterligere, Naxos har nettopp startet en symfonisyklus men har ikke sett anmeldelser på den enda.

Så mye musikk - så lite tid.

 

[kbwh]

Hector Berlioz' Sommernetter. Nå igjen. Herreweghes innspilling fra HM50-boksen. Fabelaktige saker, som tidligere nevnt.

 

[berxter]

Gedda og Ghiaurov i ingemisco og confutatis fra Giulinis fantastiske versjon av Verdis Requiem. Ghiaurov er vel den, ved siden av FiDi, jeg er mest avundssjuk på hva angår stemmeprakt.....
Kan jo ikke forlate dette verket uten å høre på Schwarzkopf og den tindrende klare avslutningen på quid sum miser heller (cum vix justus sit securus). Åh hvor hun treffer beint på; klokkeklart og gullende reint.


Bernt K

 

[kbwh]

Akkurat. ABM.
Ikke Schumann eller Chopin, men Ravels annen bok med preludier. En nødvendig innspilling.

 

[kbwh]

Til morgenkaffen en av eratos 10 favoritter:

Haydns strykekvartett op. 76/2 "kvintene". Quatuor Mosaïques spiller. Den menuetten må være noe av det mest hårreisende grovhumoristiske Haydn (eller hvem som helst) har skrevet.

 

[otare]

Akkurat nå:

For 30 min siden:

Strålende musikk. Tror nesten fiolinsonatene er min favoritt blant Griegs komposisjoner.