|
Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
...eller han kælln på 110 som mjælker boblemelk for Freia med huleboerskjegg, snekkerbukse for gravide og artig dialekt. Så koslig atte.
Håndmjælking, hændmjølking, spener, patter, jur og gammalkostens venner.
Sånne bønder vil gamle Norge ha. Ifølge reklamebyråene.
Bondehat? Neida, bare litt god gammeldags stereotyping, en utmerket ingrediens når målet er å få stigmatisert en gruppe mennesker. Bare spør Hegnar og Stavrum. Funker fjell.Sist redigert:Er det noe norsk landbruk ikke er interessert i, så er det folk med kamera som filmer off record.
Synnøve budeie og kløver enger og nasjonal romantikk er langt fra virkelighetenDe kyrne som går ute er på de gårdene som kommer til å forsvinne. I de store løsdriftsfjøsene med robot er trenden klar, de går mindre ute. Det blir for langt å gå hjem til roboten. Der gumles det rundballer innendørs sommerstid og det melkes 3 ganger i døgnet.
Alt går etter planen.
Dersom du mener alle ledd mellom produsent og forbruker er kun er fordyrende og uten verdi må vel se for deg en verden hvor hver husstand reiser til melkebonden for å kjøpe melk, en annen bonde for å kjøpe egg, bakeren for brød, etc. ?
Alternativt kan du prøve å sette opp et distribusjonssystem som er mer effektivt og billigere enn hva hhv. ASKO, COOP Distribusjon og Reitan Distribusjon er.
Lykke til!
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.804
- Antall liker
- 13.296
Vi ble jo i sin tid fortalt at det i alle fall ikke er hos Tine prisen på melk hopper oppover fra råvareprisen.Altså underforstått at Tine ikke har noen kostnader som skal dekkes inn over forskjellen på inn- og utpris, ingen i Tine får lønn og Tine ikke har som mål å gå med overskudd. Det ville i såfall være eneste situasjon der Tine ikke påvirker prisen fra bonde til kunde.
For øvrig kan man i en verden uten mellomledd ikke dra til bakeren for å kjøpe brød. Man må dra til kornbonden, kjøpe korn, male det selv og så kan man bake brød. Gjær slipper man imidlertid å kjøpe, har man først mel i hus kan man sette i gang en surdeigskultur. Blir dyre brød i store deler av Norge - spesielt i Troms og Finmark i alle fall, der dyrkes det i følge internett ikke korn i det hele.Sist redigert:
Som nevnt, det er et lite industrielt mirakel at en Grandiosa kan selges i butikk for 29,90. Den er lagd av råvarer fra norsk jordbruk, kjøtt, ost og mel. Volumet tilsvarer noen hundre norske gårdsbruk som bare produserer råvarer til den. Det er flere tusen kyr som melkes for å lage osten. Produksjonen ligger på Stranda på Sunnmøre, i det argeste nynorskdistriktet. På en eller annen måte kommer råvarene dit og det ferdige produktet går i ubrutt frysekjede derfra til butikker over hele landet, via kjedenes logistikkorganisasjoner.
Man kan si mye om norsk landbruk, matvareproduksjon og dagligvarekjeder, men det er ikke mye som sløses bort på veien der. Det er bare å ønske lykke til, ja.
Fikk garantier fra Dale – satser 500 mill.
Orkla skal investere 500 millioner kroner de neste fem årene i pizza- produksjonen på Sunnmøre.
www.nationen.no
Etter foredlingsleddet der de ulike produktene bearbedes fra råvarer til ferdige salgsprodukter skjer det egentlig lite annet enn lager og transport før ting er ute i butikkene. Butikkene selger så dette til folk som går og henter selv i hyllene. Det er egentlig ikke mye her som tilsier at kjedemakta er behøvelig eller essensiell oppi dette. Det er altså sløst bort 4 milliarder på reklame, det er brukt veldig mange milliarder på overetablering av butikker og det er skapt enorme formuer. Man kunne tenke seg en annen modell der butikkleddet var mye mer anonymt og generisk enn nå. Det ville gi billigere mat og bedre utvalg.
Alle ledd i matvarekjeden trenger å tjene penger men det er usunt med den opphopningen av makt og kapital vi ser i dørvaktleddet. For å snu på det: hadde man etablert et annet system enn dagens for 40 år siden så hadde man ikke savnet kjedene.
Grandisen lages med ost fra norsk melk ja, Fra flere tusen norske kyr som skal ha stell og mat, både kraftfôr og grovfôr flere ganger i døgnet, stående i et industribygg (fjøs) med helårsfrift, 365 dager i året. Videre skal det en hel haug med innsatsfaktorer til for å gjøre kua i stand til å melke disse litrene. For at Mirakelet På Sunnmøre skal inntreffe (med velsignelse fra Selve Colonialmajoren på Lade) så må altså denne melka produseres med tap på førsteleddet. Negativ avkastning på bedriftskapitalen, dårlig avlønning og dårlig arbeidsmiljø siden man gjerne må subsidiere mirakelproduksjonen med annet arbeid i tillegg.
For meg er det et under at folk gidder dette. For det er faktisk ganske vanlige folk som er bønder, folk som oss andre. Ikke de stereotypene som reklamen og knoll og tott i Akersgata så fordomsfullt vil ha oss til å tro på.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.804
- Antall liker
- 13.296
Akkurat de 29,90 for en Grandis er vel fort et tapsprosjekt for å lokke kundene til butikken og noen gjør det fordi noen andre startet med det? Hva pleier normalt en grandis å koste?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.804
- Antall liker
- 13.296
Hvorfor det, egentlig? Det ville garantert gitt færre profilerte matvarebaroner, men det er ingen naturlov som tilsier at ting ville blitt billigere bare fordi det var fordelt på flere enheter. Snarere tvert imot om jeg skulle tippe.
Jeg var noen ganger innom butikken til kona til Fela i Oslo (Mølleren Sylvia). Det var fint det og masse snadder. Men billig var det på ingen måte og regnskapet tilsier at det er tatt ut en ganske moderat lønn og knapt noe overskudd etterpå.Varekostnaden ser ut til å være ca 60% av salgsverdien.
Det ville vært færre enheter (utsalgssteder) enn nå. Produsentene ville gått sammen om rasjonelle transportsystemer og konkurransen mellom leverandørene ville skjedd på pris i butikkene. Mange milliarder spart i reklame, unødvendige butikker og utbyttefest.
Nå er dette bare en tenkt øvelse, det er alt for sent nå å skulle utvikle nye modell for dette. Kjedemakta er der, den vil øke og den vil spise opp alt mellom fjøsdøra og forbrukeren. Så får man godta at et fåtall selskaper i realiteten har all makt over noe så essensielt som maten vår. De fikser nok også økt selvforsyning når det behovet kommer. Så billig som overhode mulig, selvsagt.
Fun fact: deler av norsk matproduksjon skjer på vilkår som gjør at den ikke holder kravene til Fairtrade.Sist redigert:
Mølleren Sylvia er nok ikke veien å gå for bred distribusjon av landbruksprodukter til et stort marked. Skal millioner av mennesker mates jevnlig, i henhold til behov, trenger man store logistikksystemer. Min kone er ganske forarget på dem som mener at kjedene får for mye betalt, siden hun er i stand til å reflektere over kostnadene forbundet med distribusjon av mat i et land som dekker distansen Roma-Oslo. Og når folk flest ikke verdsetter kvaliteten på maten, blir det lavest mulig pris som dikterer, og det legger stort press på alle ledd.
Lokalbevegelsen, som de kalte seg, skulle utfordre kjedene, men endte med konkurs etter kort tid, pga betydelig feilsatsing og sviktende definisjon av hva virksomheten ville. De åpnet i Stavanger, på Hamar og i Oslo, som for å virkelig utfordre sin logistikkompetanse maksimalt. Befolkningen i Sverige er mer spredt enn hva man vil ha det til, men det er ingen tvil om at varedistribusjonen er enklere her, sammenlignet med Norge, og den faktoren bør mer i betraktning når man vurderer matvareprisene.
Ellers, en morsom melding fra vår olivenoljeleverandør, Hacienda Queiles. En av deres grunnleggere kom til lille Mølleren Sylvia i Oslo for å møte kunder og oss. Dagen etter ankomst spurte han meg hva disse bilene var for noe:
Jeg forklarte at dette var en av de største matvareleverandørene i Norge, del av den største kjeden.
Han lo godt. "Como sabes, asko es basura en español."
Som du vet, betyr asko søppel på spansk.Men må nødvendigvis Asko eies av kjedene? Må kjedene eie alt innen transport og grossistledd? Må nødvendigvis de som selger maten inn på produsentsiden? Få lage kopiprodukter som har som eneste hensikt å vanne ut originalmerkene? Få lov til å kryssubsidiere mellom originalvare og kopi til differansen blir surrealistisk?
Kort sagt: må nødvendigvis ett ledd i matvarekjeden få lov til å ese ut og svelge alle de andre leddene? Er det egentlig konkurranse? Kommer det egentlig forbrukere tilgode og hvor er dette systemet på vei hen? Jeg kjenner ikke fullt ut til hvordan det er i USA. Men at Wallmart har en veldig dominerende posisjon er vel riktig. Og det virker som om mat er dyrt der borte, svært dyrt. Og utvalget består av veldig mye hel- og halvfabrikata, industrimat. Lite ferskvare.
Det handler jo ikke bare om å selge mat. Kjedene vil ha alt.Sist redigert:
Kjedene har mye å stilles til ansvar for.
Blant annet tar de inn forferdelig mye annet som ikke er matvarerelatert. Husgeråd, garn, blomsterbuketter, litt redskap, litt elektriske artikler. Kun plukking av det som lønner seg, og volumene gjør at kjedene får veldig gode priser på det veldig begrensede utvalget.
Resultatet er at det er svært vanskelig for spesialbutikkene å holde hodet over vannet, annet enn i de store byene.
Johan-Kr
Spesialbutikkene er "dead man walking", såfremt man ikke har et ekstraordinært utvalg, innstilt på en nisje, med et godt kundegrunnlag.
Min kones lille butikk var et resultat av hennes ekstreme engasjement innen ren og sunn mat, "produsert på lag med naturen".
Før hun startet opp sa hun til meg at "målet er ikke å bli millionær".
"Ingen fare for det," svarte jeg. Men hun fikk til gradvis vekst, ekspansjon, nytt lager, eget kjøkken, flere ansatte, og nedprioriterte lønn til seg selv. Overskuddet gikk inn i sakte utvidelse. Nå har hun en haug kunder som etterlyser de usedvanlig gode matvarene hun solgte, spesialplukket fra inn- og utland, alle garantert økologiske. Rett før vi lukket, fikk hun Debioprisen, som Norges eneste gullsertifiserte matbutikk.
Hun hadde over femti forskjellige leverandører, i inn- og utland, og kunne innestå for samtliges produkter. At hun orket er et mysterium, men skyldtes stort engasjement. På samme tid som hun drev på, fra 2015 til 2023, var det en mengde småbutikker som lukket, de fleste pga dårlig oversikt over økonomien. Noen var dødsdømte fra de åpnet, fordi de ikke forstod seg på økonomistyring, andre hadde overvurdert potensialet i lokalmarkedet.
I går hadde vi salgsansvarlig fra Hebe i Göteborg innom gården, (klikk på linken) der vi skal ha gårdsbutikk. (Den ligger inne i skogen, et stykke fra E6).
Han stilte en del spørsmål om hvorvidt vi hadde gjort en god økonomisk analyse, gitt grisgrendt strøk og lang avstand til tettsted, men lot seg overbevise. Han hadde også gjort en del research om oss, så vi ble godkjente og vil få forsyninger derfra, utenfor vår vekstsesong, slik at vi kan fortsette med et eksepsjonelt tilbud. Utfordringen nå blir å få nok kunder til å ta omveien, men vi satser på at omgivelsene vil være en belønning for turen. Og selv her i Sverige, der økologisk mat er langt mer tilgjengelig, er det mulig å i betydelig grad overgå hva som tilbys i de store matbutikkene. (Forøvrig, første gang vi var på Nordby endte vi opp med fire små produkter i den store trillevognen. Vi spurte floor-manager på vakt om hvorfor de hadde så dårlig økologisk utvalg der: Norrmän vill inte ha ekologisk, vi undrar över det, självklart.)
Jeg har hatt noen runder med Økologisk Norge, hvis blad Ren Mat fokuserer på oppskrifter. "Dere bør heller kjøre artikkelserier om økonomistyring, hva man trenger av påslag for å klare seg, og hvordan man skal ordne logistikksamarbeid." Men det går mest i oppskrifter fortsatt.
Fra en oppsummering fra et møte med Økologisk Norge. Den åpner med en oversikt over hvilke småbutikker som har lukket:
Tapslisten: Agrossist, Lille Tøyen kolonial, Lokal kolonial på Borre, Ekte Vare, Holisten i Mathallen, Ur Kolonial, Revetal, Brandbu Torghall og Duggurd. Siden sist har også Landhandleriet gitt seg, i tillegg melder Lokalbevegelsen stenging (med butikker på Hamar, i Stavanger og Oslo) så antallet butikker faller, dessverre. Og regnskapene til flere ser ikke bra ut.
I tillegg bør vi se med bekymring på varedistribusjon for økologisk. Oda (tidligere Kolonial) er nå fire måneder forsinket med årsregnskapet sitt, pga store tap. De trenger nye investorer, og velger å betale bot for sen innlevering, fremfor å kunngjøre fjorårets tap. Dagens og Dyrket går begge med tap (Dagens hadde større vareinnkjøp enn omsetning i 2021, for eksempel).
Oda, Dagens og Dyrket er tech-selskap, web-tjenester, som har forsøkt å skape en ny distribusjonsmodell, der målet har vært å bli så store at man blir oppkjøpskandidat og dermed får en exit med god oppside for initiativtakerne. Problemet er at lønnsomheten er ikke-eksisterende og tech-investeringsklimaet er elendig nå. Så vi risikerer at disse distribusjonsleddene forsvinner over natten. Da har vi et stort problem i Norge, siden mange produsenter har kvittet seg med egen distribusjonskapasitet, og lagt denne over på web-selskapene.
Så jeg ser med stor bekymring på muligheten for at vi brått mister mesteparten av distribusjonskapasiteten for økologiske produsenter, pga urimelig konkurranse fra tech-selskap; og at vi blir stående uten gode og mange sluttomsetningsledd, fordi manglende forretningskompetanse gjør at folk setter i gang med butikker på svakt eller urealistisk grunnlag. Alle konkursene skremmer folk fra å satse. Det siste mener jeg man kunne avverget ved god rådgivning, og at dette er en tjeneste som det bør være naturlig for Økologisk Norge/Innovasjon Norge å tilby.Sist redigert:
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.169
- Antall liker
- 9.495
Det er vel også et under at en vare som koste kr. 60 og leddene tjene bare bittelitt på den nå kan selges til halv pris og leddene fremdeles tjener bittelitt.Som nevnt, det er et lite industrielt mirakel at en Grandiosa kan selges i butikk for 29,90. Den er lagd av råvarer fra norsk jordbruk, kjøtt, ost og mel. Volumet tilsvarer noen hundre norske gårdsbruk som bare produserer råvarer til den. Det er flere tusen kyr som melkes for å lage osten. Produksjonen ligger på Stranda på Sunnmøre, i det argeste nynorskdistriktet. På en eller annen måte kommer råvarene dit og det ferdige produktet går i ubrutt frysekjede derfra til butikker over hele landet, via kjedenes logistikkorganisasjoner.
Man kan si mye om norsk landbruk, matvareproduksjon og dagligvarekjeder, men det er ikke mye som sløses bort på veien der. Det er bare å ønske lykke til, ja.
Fikk garantier fra Dale – satser 500 mill.
Orkla skal investere 500 millioner kroner de neste fem årene i pizza- produksjonen på Sunnmøre.
www.nationen.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.804
- Antall liker
- 13.296
Rimelig sikker på de går med underskudd på Grandis så lenge dette stuntet pågår. Norsk dagligvare har vel eksempelvis solgt bleier med underskudd i alle år siden det blir brukt som lokkeprodukt - ditto når det selges "marsipan"griser og "surkål" til omtrent ingen penger før jul. Da vi drev med slikt - altså bleiebarn - var bleier betydelig dyrere i Sverige og det at polakker visstnok hamstret bleier i Norge og tok med seg hjem bør muligens også tolkes som et tegn.
^ Eg liker ikkje eigentleg den typen argumentasjon, men finst det eigentleg land i, tja, Europa, der det er mindre kjededrift enn her?
Dei gongane eg har reist utanlands dei, tja, siste 20 åra har inntrykket mitt vore at det dominerande biletet er at butikkane tilhøyrer 3-4 kjeder i kvart land. Så er dei sjølvsagt i større eller mindre grad utfordra av spesialbutikkar, og torgsal. Altså: Daglegvaresektoren er meir total her i landet.
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.094
- Antall liker
- 2.548
Nei, dette er ikke spesielt unikt for Norge. Men det er stor forskjell på matkultur, så butikkene har et annet utvalg og mer lokale produkter. Tror f.eks ikke det er marked for å ha en Jamon stasjon på rema hvor det står 4 stykker å skjærer skinke for hånd.
Jeg leste et sted (finner det ikke) at Norge er det landet i Europa som har den største andelen av matvarehandel samlet få og store kjeder. Jeg har også vært i mye i land rundt middelhavet. Aller mest i Italia, av butikkjeder er det mange forskjellige av. Du finner f.eks ikke de samme i Nord og Sør. Joda du finner de store på kjøpesentrene. Var inne i en enorm Carrefour, ferskvaredisken var over 50m lang. Utvalg !!!!!!!
For øvrig Lidl er godt etablert i Italia.
Men du finner også små spesialbutikker kjøtt, spekemat, ost, fisk og grønnsaker i alle byer små og store. Og utendørs matmarked er svært vanlig.
I en by jeg kjenner godt (ca 1oo tusen innb.) er det daglig marked (ikke søndag) på et torg større enn enn en fotballbane. Der får du alt av ferskvarer, samt ost og spekemat. Med unntak av kjøtt som ikke er lov å selge utendørs i Italia. Men slaktebutikkene finner man i byggene som omkranser torget.
Spesialbutikk ? Det er en tripperia der. De selger kun kumage !
Hvordan er slikt mulig. Jo, fordi de har MATKULTUR i blodet. Nordmenn flest er i den andre enden av skalaen. Vi får de butikkene og det tilbudet vi vil ha! Vi er et lett bytte.
Norsk spesialitet : Brus og Grandiosa er lokkevarer. Og reklameuttrykket "mild og god", dvs smaker nesten ingenting.
Det er kun 6 byer i Norge som er større enn 100k innbyggere.
Lav befolkningstetthet er ikke et pluss når det gjelder å ha godt utvalg.
Johan-Kr
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.804
- Antall liker
- 13.296
Jeg kan omtrent garantere at dersom det i det ganske land fantes et reelt marked for fjongere produkter med høyere marginer så ville de norske kjedene også solgt det. Det kjipeste man kan konkurrere på er tross alt pris med mindre man har betydelig lavere kostnader enn konkurrentene (dette er visstnok strategien til tyske Aldi).
Ditto med små, søte lokalbutikker. Det er garantert en avgrunn mellom hvor mange som sier de vil ha slike og hvor mange som faktisk handler der, det ser man også i den generelle varehandelen, man kan stort sett finne samme varene rimeligere på en eller annen nettbutikk som har større volumer og lavere overhead og da blir det fort der man handler.
Selv i Oslo, som har nesten 15% av Norges befolkning og til dels betydelig kjøpekraft finnes det relativt få butikker som har betydelig bedre utvalg enn normalen og heller ikke allverdens med uavhengige spesialforretninger. Jeg bor i bydel Nordstrand, der er det ca 55.000 innbyggere og vi har Jacob's på Holtet (nå midlertidig stengt grunnet omfattende ombygging), en ganske nylig åpnet filial av Gutta på Haugen og så en italiensk spesialbutikk av nyere dato. Inntil for noen år siden fantes det også en fiskehandler her - dette altså i en bydel med god kjøpekraft og en befolkning større enn de fleste norske byer.
Kjenner Italia svært dårleg, Frankrike litt betre og Skandinavia enno litt betre.
Ja, utan tvil har norske matvarebutikkar trist utval og etterspurnaden etter noko med tilnærma smak må vera fråverande. Utan tvil har det med å gjera at vi manglar matkultur i kvardagen, og at middagen helst skal lagast og etast mellom klokka halv fem og fem - søtt, salt og sterkt er dei tre smakskategoriane vi navigerer etter, og teksturen skal helst vera ikkje-eksisterande.
Men poenget mitt var ikkje eigentleg at maten og kjedene var betre i andre land (å samanlikna Carrefour og Meny er berre tull), men at i dei franske småbyane eg har vore har Carrefour, Auchan (og sikkert ein del andre også) vore dei viktigaste butikkane og tilsynelatande hatt ein stor del av omsetnaden.
Har vel nevnt det før. Hadde litt å gjøre med styreledelsen i Norgesgruppen, som lo godt da ICA/Ahold skulle etablere seg i Norge og satse på et "uutforsket potensiale: kvalitetsbevisste kunder".
"Det kommer de til å tape stort på."
"Nordmenn ville kjøpt varene våre i 25kilos sekker/bokser, om vi tilbød dem i slike," fikk jeg høre. Nordmenn kjøper med glede "tørrfôr, våtfôr og frossenfôr."
Og det stemmer vel fortsatt at man har den største andelen frysevarer i Europa. Fra Orkla fikk jeg følgende melding, da jeg undret over hvorfor de ikke ville levere ferskvare til butikker: Vi foretrekker at ansvaret vårt slutter ved lagerveggen til butikken, og at det kun er utløpsdato på produktet, som gjelder.
Om noen lurer på hvorfor mat ultraprosesseres, så er svaret der: lang holdbarhet, minimal risiko. Problemet blir da at ferskvare/råvare er utilgjengelig for folk flest.
Husker første gang jeg besøkte Portugal. Ble stående å undres på supermarkede. Kø lapp for å kjøpe fisk mens kjøttdisken ble sporadisk besøkt. Inntrykket bekreftes fra sjømatnæringen:
"Portugal er landet som spiser mest torsk i verden. De spiser 1/5 av all torsken som fanges i verden, men aller helst vil de at den skal være norsk"
Portugal, torskelandet uten torsk
Portugal er landet som spiser mest torsk i verden. De spiser 1/5 av all torsken som fanges i verden, men aller helst vil de at den skal være norsk. Nylig mottok de verdens største klippfisksending: 2000 tonn, og de venter ny forsending. De gjør seg klar til den store klippfisksesongen, som er...
seafood.no
Ja, fisk er det de foretrekker her, tørrfisk av torsk er favoritten. (ikke min) Det er norske flagg i alle fiskedisker.
Dagligvaren jeg linket til er veldig bra, men den beste fisken kjøper vi på fiskemarkedet.
Alle små og store byer har imponerende fiskemarked.Et av livets mysterier. Havbruksnasjonen Norge spiser knapt fisk, mens resten av verden tar i mot alt det vi klarer å produsere. Portugiserne har kostholdet norske myndigheter ønsker vi skal ha her hjemme.
Helsedirektoratets kostråd
Et sunt og variert kosthold er bra for helsen din og kan forebygge sykdom. Les flere kostholdsråd om hva du bør spise mer og mindre av.
www.helsenorge.no
Jeg har vært i Argentina og i Chile. I førstnevnte mauler de kjøtt. Etter noen dager lette vi leeeenge etter en fiskerestaurant i Buenos Aires. Det var en utfordring. Joda, finnes, men tilberedningen i de fleste er «useriøs».
Chile? De kan ha kveg, men spiser fisk, skalldyr og alt mulig annet fra havet, praktfullt tilberedt. Naboland, adskilt av Andesfjellene.Det virker som om Andesfjellene ikke bare representerer et geografisk men også et kulinarisk skille. Litt som forskjellen på vestre og østre bredd av den adriatiske fjord.
Er mer enn gjennomsnittlig glad i grillet kjøtt, det er ikke det, men har merket med årene at om det er et søramerikansk kjøkken jeg setter stadig større pris på så er det det peruanske.
Mens Grandiosaen er på tilbud, og er i alle fall ikke noe ernæringsmessig mirakel.
På samme måte som ernæringsprofessoren i artikkelen er jeg fortsatt ganske nysgjerrig på årsakene bak korrelasjonen mellom «ultraprosessering» og helse. Det er åpenbart noe der, men det er vanskelig å vite hvordan man best griper det an uten en forklaring på årsak og virkning. Er det visse tilsetningsstoffer, mekanisk bearbeiding som slår i stykker cellestrukturen, manglende fiberinnhold, stoffer fra emballasjen, eller noe helt annet?Mens Grandiosaen er på tilbud, og er i alle fall ikke noe ernæringsmessig mirakel.
Sant, så kanskje føre var prinsippet ikke ville være helt feil?
Mulig, men føre var mot hva, eksakt? Er hjemmelaget pasta, pizza og pølse like ille som kjøpt? Er det forskjell mellom medisterkake og karbonade, alt annet likt? Blir brød usunt hvis det eltes for lenge, eller er det andelen grovt vs fint mel? Er E300 farlig hvis det står i en varedeklarasjon og kjempesunt når det finnes i et solbær eller i et kosttilskudd?
I mellomtiden koker det vel ned til at veletablerte kostholdsråd fortsatt gjelder. Grovt brød, råkost, mye grønnsaker, hjemmelaget mat - følg rådene og oppskriftene fra din bestemor.
Grandiosa er egentlig en god illustrasjon på problemet med «ultraprosessert» som konsept. Den er ikke så veldig forskjellig fra en pizza man kunne bakt hjemme, hverken i innhold eller bearbeiding, og da blir jeg litt nysgjerrig på hvor det eventuelt skjærer seg.
Vet ikke, men er rimelig trygg på at frossenpizza til 29.90 ikke gavner folkehelsen.Dersom det er emballasjen som er problemet så sliter vi big time, alt er jo pakket inn i plast, grønnsaker og rent kjøtt også
Dersom det er selve prosseseringen som gjør det, hvordan skal vi få en bærekraftig matproduksjon der alt er rene varer? Klimaløsningen ligger visst i ultraprossesert mat -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…