Mange store temaer, så liten tid!
Første tanken når det gjelder bakveggen er at dybdene på diffuserne kan settes som en PRD7; 3-2-6-4-5-1. Start og retning på sekvensen kan settes som det passer. Det forutsetter både at det er skillevegger mellom diffuserne og at sekvensen repeteres. Uten disse faktorene vil resultatet variere alt etter hvilken spesifik sekvens det ender opp med. Om tiden strekker til kan det nok modelleres, men det tar tid.. Generelt sett får du bedre resultat med den sekvensen enn en "tilfeldig" sekvens. Men dybden må jo også være stor nok, f.eks. 1 meter forskjell i plassering. Det vil uansett ikke bli veærre av å ha ulike dybder, men det blir ikke helt store effekten på de laveste frekvensene om ikke den store diffuseren er dyp nok.
Årsaken til at du får lavere nivå på returen i ETC'en etter flytting ligger antagelig i repetisjon. Om jeg ikke har forstått helt feil hadde du tidligere 6 identiske diffusere på rad. Dette bryter med prinsippet bak slike diffusere at de skal være mest mulig tilfeldig. Modulasjons-sekvenser (barker code) brukes normalt der mer enn 2-3 diffusere skal repeteres. Å sette diffuserne på ulike avstander bryter opp regulariteten. PRD sekvensen er fin veldig bra modulasjon i så måte.
Normalt regnes grunnfrekvens fra den matematisk beregnede frekvensen. Diffuserne vil fortsatt gjøre noe med lavere frekvenser, selv om det ikke er like effektiv diffusjon. En flate som henger fritt i et rom gir effektiv spredning på relativt lave frekvenser (der bølgelengden er noe større enn flaten i seg selv men ikke alt for liten). Derfor måler alt "diffusjon" på langt lavere frekvenser enn forventet. 250 Hz grafen som vist på vicoustic diffuseren er antagelig ikke så langt unna hva som sees med en plan flate. Er først på 1000Hz responsen begynner å nærme seg en sirkel.
Omslagsbildet til første utgaven av Cox og D'Antonio boken viser en refleksjon på en plan flate:
Legg merke til at det ikke bare er energi fremover, det er også en del som flyr avsted til sidene. Som i 250Hz grafen til vicoustic diffuseren.
Slike "scattering plots" sier ingenting om et annet vesentlig aspekt ved diffusere; evnen til å spre lyd i tid. En halvsirkel av relevant størrelse ("poly") gir perfekte spredningsgrafer, men tidsdiffusjonen er ca null. Greit å være obs på!
Siden diffuserne gjør noe et eller annet med frekvenser under grunnfrekvens er det normalt å regne med effektiv spredning til ca halvparten, en oktav, under grunnfrekvensen. En 34,3 cm dyp 2D diffuser vil da ha grunnfrekvens rundt 500 Hz og noe spredning ned til 250Hz. Avhengig av størrelsen på diffuseren. Selve objektet må være stort nok til å påvirke så og si fulle bølgelengden for å gi effektiv diffusjon. En diffuser med 60cm som minste bredde vil ha en markert drop i prestanda et sted litt under 343/0,6=571 Hz. Det vil fortsatt være noe spredning der, men ikke effektiv diffusjon på samme viset som når alt er stort nok. Dermed blir en grunnregel å ikke ha dypere enn halvparten av minste bredde.
Så mye mer som skulle vært sagt.. Ved en senere anledning!
PS: siste ETC grafen... Det skulle vel ikke tilfeldigvis være to høytalere i sving? Eller målt farlig nær en reflektiv overflate? Litt merkelig å ha en så kraftig refleksjon etter direktelyden.
PPS: Massenburgs rom har diffusere over alt, ikke bare på bakveggen. Det trengs ikke nødvendigvis diffusere over alt, men et par på strategiske steder gjør mye for å skape en illusjon av å være innpakket i diffuse refleksjoner. Enda et stort tema..
