T
Bob Dylan får prisen.
- Trådstarter 666
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Sist redigert:
Får vi Nobel-prisen, så stiller vi opp får å hente den. Hvis ikke : Sorry Bob, vi gir prisen til en som gidder. F.eks : Angus Young
Det er jeg ikke enig i, han har ikke spor etter noe pris, hvorfor må han komme å takker, bukker og gjøre alle sammen glad?! Dylan trenger ikke noe pris, han trenger å være i fred så han kan gjøre det han kan best.
Dette var tyle. Leonard Cohen skulle sjølvsagt hatt prisen. Men det hadde vel ikkje gått i mål, det heller.Dette burde jo ikke komme som noen overraskelse for de som har fulgt Dylan gjennom livet. Han har sjelden likt å bli tatt til inntekt for noen som helst organisasjoner og bevegelser, det så man allerede da han var folkbevegelsens store håp på 60-tallet for så å snu ryggen til dem. Han har holdt en lav profil og aldri blitt noe medlem av det globale establishmentet som Jagger eller Bono, så et scenario med Dylan og svenskekongen virker usannsynlig. Jeg vet ikke engang om han kan forholde seg til mennesker uten å være drittsekk i en eller annen grad - en av grunnene til at jeg holder Cohen høyere enn Dylan er at førstnevnte utviste varme i liv og verk.
Og dessuten trenger han ikke pengene.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.590
- Antall liker
- 15.155
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Hvis det å møte opp i Stockholm i egen person betyr at flere konserter på et annet kontinent må innstilles så blir det plutselig et tap som også Dylan A/S må ta hensyn til, dessverre. Det er litt annerledes med forfattere som ikke tar millioner av kroner for å stille på en scene med bok og lesebriller som eneste utstyr.Når fraværet skjer i forlengelsen av flere ukers total taushet tror jeg det er mer enn bare praktiske hensyn som ligger bak. Travlere folk enn Dylan har klart å rydde plass i kalenderen for å motta en nobelpris.
Her en en fin liten billedserie av helten.
http://https://www.theguardian.com/music/gallery/2017/apr/01/portraits-of-a-young-bob-dylan-in-pictures
Gi penga til meg, den sure gamle ufordrageligde uhøflige sære bleien fortjener dem ikke, 40 år siden han lagde noe bra musikk også. Han har penger nok
Slik uttaler en ignorant seg...........
Hvem var det som er en sur, gammel, ufordragelig, uhøflig og sær blei, sa du?
Det var på tide Dylan fikk prisen nå. Han har jo vært nominert flere ganger tidligere.
Han er en stor kunstner, kanskje vår tids største populærartist, og han er en låtskriver som har betydd utrolig mye for svært mange mennesker - over flere generasjoner. Alt han har gjort er ikke like bra, noe er nærmest dårlig, men selv de svakeste platene har noen fine låter. Hans beste sanger vil overleve han med god margin.
Jeg har aldri hørt en Nobelforelesning før, men denne var spesiell.
Dylan starter med å fortelle om sitt møte med Buddy Holly, både reelt og emosjonelt, så svitsjer han over til å fortelle om tre bøker som har påvirket han; Moby Dick, Intet nytt fra vestfronten og Odysseen.
Det blir en uelegant og lite logisk overgang. Han forsøker å knytte seg til noen av de store klassikerne i Europeisk litteratur, men jeg synes ikke han får det spesielt godt til; tema er døden. Best er han når han snakker om Intet nytt fra vestfronten, der forsøker han ikke være dyp, men gir en ektefølt fortelling om hvordan det er å leve i krigen og dødens rike. I denne del av forelesningen virker han fri og at han kan dikte videre ut fra det som har preget han. Moby Dick blir for mye handlingsreferat med liksom-lærd tolkning. Odysesen blir blir kun handlingsreferat, uten liksom-lærd tolking.
Moby Dick handler om en som ikke kan ikke akseptere sin skjebne, hovedpersonen i Intet nytt fra vestfronten har helt akseptert sin skjebne, mens Odysseen handler om en som utfordrer skjebnen. Simple twist of fate, rinner meg i hu.
Hører vi har en mann som står ved slutten av livet, som har oppnådd enormt mye, og som baler med hvordan han skal forstå og forsone seg med det livet han har levd?Det kunne vært interessant å diskutere det du skriver, Svein Arne, men da hadde vi sannsynligvis tatt opp mye spalteplass. Og om saker som folk flest driter i.
Jeg vil uansett bemerke flg.: Jeg hadde en tåre i øyet under hele forelesningen, han åpnet seg opp som aldri før, refererte til sine inspirasjonskilder, det måtte han jo, stemmen var suveren, han leste og snakket som en 40-åring og det hele med en overbevisning som jeg tror og håper vil gi kritikerne ro. For de finnes.
Den fyren har hjernecellene i god behold, masse erfaring, vet hvor han vil og driter i andres meninger. Det sistnevnte har han alltid gjort. My man.
Nei!
Poetisk maler han ord og avslutter nesten paradokst med spørsmålet: Hva betyr det… Dette er hva det betyr:
So what does it all mean? Myself and a lot of other songwriters have been influenced by these very same themes. And they can mean a lot of different things. If a song moves you, that’s all that’s important. I don’t have to know what a song means. I’ve written all kinds of things into my songs. And I’m not going to worry about it – what it all means. When Melville put all his old testament, biblical references, scientific theories, Protestant doctrines, and all that knowledge of the sea and sailing ships and whales into one story, I don’t think he would have worried about it either – what it all means.
John Donne as well, the poet-priest who lived in the time of Shakespeare, wrote these words, “The Sestos and Abydos of her breasts. Not of two lovers, but two loves, the nests.” I don’t know what it means, either. But it sounds good. And you want your songs to sound good.
When Odysseus in The Odyssey visits the famed warrior Achilles in the underworld – Achilles, who traded a long life full of peace and contentment for a short one full of honor and glory – tells Odysseus it was all a mistake. “I just died, that’s all.” There was no honor. No immortality. And that if he could, he would choose to go back and be a lowly slave to a tenant farmer on Earth rather than be what he is – a king in the land of the dead – that whatever his struggles of life were, they were preferable to being here in this dead place.
That’s what songs are too. Our songs are alive in the land of the living. But songs are unlike literature. They’re meant to be sung, not read. The words in Shakespeare’s plays were meant to be acted on the stage. Just as lyrics in songs are meant to be sung, not read on a page. And I hope some of you get the chance to listen to these lyrics the way they were intended to be heard: in concert or on record or however people are listening to songs these days. I return once again to Homer, who says, “Sing in me, oh Muse, and through me tell the story.”
Musenes sang; The Song and Dance ManSist redigert:
Nei, her óg. Står ved slutten av livet når man er 76 og pigg og rask? Han rocker jo i vei og er faen meg stødigere enn folk på 60.
Tipper Dylan kommer med noe hel-elektrisk i 2018. Den fyren gir seg ikke på tørre møkka. Hvorfor turnerer han hele tiden? Ramle om på scenen? Nix, det skrives låter all the way.
Det han trenger nå er den solide gitaristen Denny Freeman, han setter fyr på bålet.
Nå gjaldt kommentaren min forelesningen, ikke mannen.
Det undrer meg at han velger disse alment kjente klassikerne, og ikke forfattere som helt åpenbart har påvirket han, som Ginsberg og Kerouac.
Men så har Dylan alltid løyet og vært en mester i å skape myter om seg selv. Dylan er mannen som stadig gjenskaper Dylan i endeløse nye variasjoner, akkurat slik han gjør med sangene sine.
Ellers er jeg helt enig i at han har stålkontroll på stemmen og leser vakkert og tidvis melodiøst.
Men som forelesning er dette helt ordinært, analysene trivielle, og ikke slik jeg forestilte meg at en holdt i en slik høytidelig setting. Han velger å spille den inn og legge søt taffelmusikk på. Men som sagt har jeg aldri overvært en Nobelforelesning før, så hva vet jeg? Kan være andre har jodlet og plystret forelesningen før han...
Så er nå Dylan seg selv lik, han gjør som han pleier og har en vrangvilje mot å leve opp til forventningene som stilles til han. Hele karrièren hans inneholder brudd på brudd med forventninger og en rastløshet både kunstnerisk og personlig. Dette føyer seg inn i et kjent mønster av å være i konstant endring; det gror jo ikke mose på, ja dere vet - og han vet...
Fint Svein Arne, du skriver flott og innsiktsfullt, vi tar det han sier og ikke mannen, selv om det er vanskelig.
Et par kommentarer:
1. Enig, han kunne godt ha tatt for seg Ginsberg og Kerouac pluss Burroughs, fyllefantene, men han velger altså forfattere som andre også kjenner til. Med vilje? Vet ikke. Men, tipper han har tenkt mye over dette. Han har vel hatt i tankene at folk må få en forståelse for hvorfor han har skrevet det han har gjort og hvorfor melodiene ble som de ble. Og valgt dem han mener er de viktigste når det gjelder innflydelse.
Her er det bare å spekulere.
Vi er jo alle skrudd sammen slik at våre handlinger og meninger stammer fra ett eller annet, en påvirkning. Vi må ha referanser; ingen handler ut fra "intet". Synes Dylan gjorde dette meget bra i "talen".
2. Som forelesning er dette utradisjonellt, i negativ forstand. Han burde stilt opp; det er bare å sette seg i sin Lear Jet, ta en kald en og sove. Ikke bra i det hele tatt. Så vidt jeg vet var det den amerikanske ambassadøren til Sverige som leste opp dette. Uholdbart!
3. "Ukrutt forgår ikke så lett". Gammelt ordtak: ukrutt tar det lang til før dævver og forråtner. Samme med Dylan ser det ut til. Bra det, men fyren har driti seg ut ved å være fraværende. Nesten så han protesterer her óg. Men, da må han si ifra og ikke gjøre det halvveis. For dette er holder ikke.
Konklusjon: Suveren tale, men fyren må jo kjenne sin besøkelsestid. Dato og klokkeslett sto jo på billetten.
Det var vel Nobelforelesningen vi skulle snakke om, ikke mannen eller oss selv...Mener Bob Dylan kan ha hentet nobeltalen fra leksehjelpside
Mener Bob Dylan kan ha hentet nobeltalen fra leksehjelpside
Bob Dylan holdt til slutt et nobelforedrag. Men nå spør nettmagasinet Slate om han kan ha tatt deler av talen fra et nettsted for leksehjelp.
https://www.nrk.no/kultur/mener-bob-dylan-kan-ha-hentet-nobeltalen-fra-leksehjelpside-1.13560003Dylan, Nobel og fake news
https://www.nrk.no/ytring/dylan_-nobel-og-fake-news-1.13560811
Så Bob Dylan, the song and dance man, den umulige-å-gripe-luringen, har rett og slett tatt en Dylan.
Jeg tenkte ikke så langt, men Dylan har alltid hatt rykte på seg for å stjele, så dette burde jo ikke komme som noen bombe.
Ikke bare en «hvem har vært med på å gjøre meg til den jeg er». men også en «hva slike som jeg er gjør». Å «ta en Dylan» er ikke dumt sagt, ymir. En trenger bare ikke tro at det er en særegenhet ved Dylan.
Bob Dylan: Der Lümmel aus der letzten Reihe | ZEIT ONLINE
Du refererer kun til andre; hva mener DU om forelesningen? "Leksehjelp"?, forsvarer du den betegnelsen?
Mitt poeng var at han måtte fortelle om sin bakgrunn, det har han sjeldent gjort. Han kunne ikke, slik Aftenposten m.fl. forlangte: beskrive enkeltkutt. Da har man bommet. Jeg mener at Dylan traff blink.
Husk at nobelprisen i litteratur utdeles begrunnet i et forfatterskap (så langt i livet), ikke for en enkelt bok- eller tekstutgivelse. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…