Hyggelig, morpheus.
Jeg er bekymret over den dialogen som føres i USA - det riktigste ville kanskje vært å skrive, som ikke føres i USA. Dialog forutsetter at man lytter til og forstår motparten, reagerer på hva denne sider, og så leverer et svar.
Det er mange skillelinjer i det amerikanske samfunnet, men debatten er blitt ekstremt forenklet - "gudløse, brune sosialister og marxister på den ene siden" mot "rabid, biblewaving wingnuts with rich support" på den andre siden. Venstresiden betrakter sine motstandere som uopplyste redskap for reaksjonære interesser; høyresiden ser på sine motstandere som gudløse landsforrædere.
Og nei - jeg overdriver ikke.
Se, for eksempel, på høyresidens reaksjon på at politiet og brannvesenet i Wisconsin nektet å kaste ut demonstrantene. Dette blir sett på som høyforræderi, man forlanger at alle politifolkene skal sparkes fordi de ikke adlyder loven, og enkelte mener at Nasjonalgarden må brukes "for å ta politiet."
Problemet er at de som debatterer bevisst fordreier fakta, og dette går hele veien opp til trynene som dukker opp på fjernsynet. Samtidig er diskusjonen og forslagene som presenteres hinsides hva som er akseptabelt i et demokrati - det ropes på en ny McCarthy, for å bli kvitt forræderne i Washington D.C.
Forleden ble et kongressmedlem spurt "Who's going to shoot Obama?" under et folkemøte denne deltok i, og representanten humret bare, uten å irettesette spørsmålsstilleren. Han kjente selvsagt sitt publikum, men det at et medlem i en lovgivende forsamling ikke forsvarer landets maktstruktur, selv når han er uenig med den som har utøvende makt, betyr at denne underminerer hele maktstrukturen, til ulempe for sin egen side om den skulle få makt.
Først tre dager etter, da Broun skjønte at det at han humret var en dum reaksjon, kom hans fordømmelse. I denne lyver han - vitner kunne fortelle at han humret og smilte, før han gikk videre uten å slå ned spørsmålet. Forsamlingen jublet og applauderte etter spørsmålet, og Broun skulle selvsagt irettesatt dem. I stedet snakket han om at han håpet det snart ville være en annen president i D.C.
Her er hans forsinkede reaksjon:
Tuesday night at a town hall meeting in Oglethorpe County, Georgia an elderly man asked the abhorrent question, Whos going to shoot Obama? I was stunned by the question and chose not to dignify it with a response; therefore, at that moment I moved on to the next person with a question. After the event, my office took action with the appropriate authorities. I deeply regret that this incident happened at all. Furthermore, I condemn all statementsmade in sincerity or jestthat threaten or suggest the use of violence against the President of the United States or any other public official. Such rhetoric cannot and will not be tolerated.
(Broun er fra Georgia, og dette er Atlanta Couriers kommentar -
http://blogs.ajc.com/jay-bookman-bl...belated-condemnation-of-shoot-obama-question/ )
Hadde USA hatt et to-partisystem som virkelig reflekterte folkets interesser, burde det ene partiet hatt 95% oppslutning og det andre 5%, og da er jeg kanskje generøs på det andre partiets vegne. Som man ser i tråden er USA blitt en ny form for apartheid, mellom den lille prosenten som har ekstremt mye, og 99% som ligger langt under dem.
Middelklassen er blitt borte i USA, den har forgjeldet seg for å forsøke å henge med i rotteracet, men det har ødelagt den.
http://www.americanthinker.com/2010/09/the_disappearing_middle_class.html
Fremveksten av menneskerettigheter, utdanning for alle, stemmerett o.a. var en funksjon av bourgeoisiets - borgerskapets - fremvekst; og det er borgerskapet som sikrer rettighetene i demokratiske nasjoner, mellom pøbelveldet i den ene enden og aristokrati/plutokrati i den andre. En svak middelklasse er katalyst for mye uro.
Drømmen (illusjonen) om at enhver kan lykkes i USA, og at det derfor er helt i orden at systemet er hinsides urettferdig, er det eneste som holder ting gående, og som sikrer at det som ville vært et parti rundt sperregrensen her hjemme er i stand til å få tilstrekkelig med stemmer til å få konstitusjonell makt (i tillegg til den økonomiske dets ledere alt har eller representerer.)
Det skal lite til før den drømmen ryker, landet er på bristepunktet som union og flere guvernører har åpent uttalt at de ønsker å vurdere å trekke sine delstater ut av unionen. Og det er ikke bare Texas:
http://www.foxnews.com/politics/2009/04/15/governor-says-texans-want-secede-union-probably-wont/
Den som ønsker å få et innblikk i hvor fullkomment av sporet debatten er kan ta en kikk på diskusjonsfora som dette, og lese kommentartråden til diskusjonen rundt politifolkene som "ikke fulgte loven." Man tror ikke det man leser.
Og for ordens skyld - disse politifolkene følger loven til punkt og prikke, de opprettholder USAs og delstatens grunnlover, og påpeker at Guvernøren ikke er eneste lovgivende myndighet, med rett til å tilsidesette lovverket.
Men debattantene ønsker tydeligvis en slik sterk leder, hvis mandater blir øyeblikkelige styringsverktøy og straksparagrafer.
Det er dypt urovekkende.
For et innblikk i hva som rører seg i USA nå:
http://www.theblaze.com/stories/hun...ide-capitol-building/comment-page-3/#comments
Noen smakebiter:
