13E1

[VegardW]

Denne skissen viser en måte å etablere en aktiv g2 forsyning som er koplet til katoden.Og hensikten er vel å holde vg2 til k konstant.Jeg fikk foreslått av en venn å undersøke om denne koplingen kunne prestere bedre enn vr røret jeg bruker nå.Synspunkter ?
det kunne være artig å prøve, men jeg er grønnere enn grønn på transistorer og trenger litt hjelp til å beregne verdiene. katodespenningen er ca 2,9 v og g2 er 150v ca.
ev en link til en side hvor jeg finner info som bedrer forståelsen av hvordan en setter opp en slik sandkasse ;D

 

[Audiomix]

Må ikke R2 + C refereres til katoden for å oppnå det du beskriver?
Ide om g2 strømmen i dette tilfellet?

 

[VegardW]

Joda tegnet feil i første skissen . her er en ny tegning
har 150v på g2 og databladet viser ikke strøm i g2 for denne spennigen. Jeg vil tippe mellom 5 og 10 ma i hvilepunktet.

 

[jane]

En enkel emitterfølger er jo avhengig av en referanse hvis du ønsker regulert spenning. Med en spenningsdeler som referanse vil reguleringen bli like god eller dårlig som forsyningsspenningen: Øker/synker forsyningen med 10% vil også g2 spenningen endres med (minst) 10% (men det er mulig denne er konstant og regulert i utgangspunktet?).

Jan E Veiset

 

[VegardW]

forsyningsspenningen er godt regulert.

 

[VegardW]

Det var fint at Jane nevnte benevnelsen emitterfølger.Dermed fikk jeg riktig søkeord.kopler opp denne kretsen en gang i neste uke.Jeg har lurt på hvorfor regulatoren min ikke ville gi mer enn ca 420 v ut.Har tenkt at kanskje det skyldes høyt strømtrekk. En enkel måte å sjekke det på var å endre spenningsdeleren ut fra regulatoren. Hvorfor har jeg ikke gjort det før ???Det ble straks tilgang til mer guffe.
Jeg har vært forsiktig og satt vak til 13E1 på 430 v det er nesten 30 v høyere enn det har vært mens jeg har målt på de ulike driverrørene.Det tilsvarer et anodetap på 74,5 w slik røret er satt opp.

Stadig rfb på 56k ohm, og den feedbackløsningen som er skissert for noen innlegg siden.
Uten katodefeedback:

klipper på 33w ut i 8,3 ohm

THD: ved 33 w : ved 27,75 w
20 khz : 4,0 % 3,59 %
15 khz : 2,75 % 2,3 %
10 khz : 1,99% 1,5 %
5 khz : 1,47 % 1,0 %
1 khz : 1,3 % 0,75%
500 hz :1,16 % 0,67 %
100 hz : 1,15 % 0,9 %
50 hz : 1,89 % 1,5%

med katodefeedback klipper det ved 28,2 w

THD ved 28,2 w thd ved 24,75 W
20khz : 2,35 % 2,16 %
15 khz : 1,56 % 1,4 %
10 khz : 1,04 % 0,92 %
1 khz : 0,58 % 0,42 %
500 hz : 0,64% 0,44 %
100 hz : 1,15 % 0,74 %
50 hz : 1,5 % 1,36 %
Det er lett å se av tabellen hvorfor thd ofte oppgis ved 1 khz. ;D
Målingene er gjort med et hp 8903A .Denne er rask og enkel å bruke.Det tok egentlig lengst tid å knotte innlegget

 

[VegardW]

Etter denne målerunden kjørte jeg en serie med de andre driver kandidatene for å se hvordan de tedde seg i denne feedbackkoplingen.Jeg kom ikke i nærheten av resultatene ovenfor. Det fikk jeg ikke til å stemme.ved tilbakeplassering av e282 F er thd verdiene over 2,5 % ved 1 khz.dermed kastet jeg bort masse tid på å sjekke måleutstyret.det er intakt og holder seg innen for specs.

et eller annet sted har varmen gjort noe ugang. Mens jeg lette etter dette fant jeg en brun motstand ved s130 p (vr rør).Den ble byttet uten at noe bedret seg.Jeg satte scopet på g2 til 13E1 og fikk følgende bilde .Signal inn såpass stort at forsterkeren er på grensen til å klippe. volts/div= 1, tidsbasen = 2 ms
signal inn 1 khz.

Jeg leser dette muligens feil : men antar at vr røret ikke klarer å holde spenningen oppe den faller med jevne mellomrom 10 v (10:1 probe)

dermed rigget jeg opp transistor koplingen med en tip 50 og en resistor spenningsdeler (47k /100k) 1 µF kondensator, ingen avkopling ved c på transistor (ok ? siden spenningen er regulert). 3300 ohm mellom c og b +.
Jeg fikk for høy spenning (140 og noe, 13E1 fikk et litt annet arb punkt og det gikk litt mye strøm i røret.)
Men THD fallt umiddelbart til 1,5 %.
Spørsmålet er om tip 50 er ok til denne bruken ?
Likeså er det rimelig å anta at effekten av en slik løsning er størst der hvor det største signalet svinges (jeg tror det ).
Får prøve å få dette ferdig i løpet av noen dager, kan ikke dra til kongsberg med 2 % vreng på slep ;D

 

[jane]

I nærheten av klipping, i alle fall i en av fasene, nærmer anodespenningen seg en veldig lav verdi i en tetrode/pentode. "Veldig lav" vil si en spenning godt under g2 spenningen, altså er g2 den elektroden i røret med høyest potensial og g2 vil på mange måter oppføre seg som en anode. Det er selvfølgelig begrenset hvor mye strøm en greier å dra via g2 pga fysiske begrensninger som plassering, areal og slikt, men strømmen i g2 vil alltid øke når Vg2>>Va.
Tenk litt over det: hvis du er et negativt ladet elektron og blir tiltrukket av positivt potensial hvor ville du tatt veien hvis g2 hadde et betydeligere høyere positivt potensial enn anoden?

I databladet for 13E1 finnes denne kurven for g2 strøm (vg2=100v) og som du ser velger elektronene å gå til g2 når anodespenningen blir lav.

Jan E Veiset

 

[VegardW]

Takk. Det tenkte jeg ikke på at det var ac jeg så på scopet, på g2 : makes sense forklaringen din. Funnet jeg gjorde med transistoren som lar g2 følge variasjoner i katode potensialet var forøvrig interessent nok til at jeg skal forfølge det litt. Denne koplingen fikk jeg forøvrig fra Paul Leclercq han benyttet den til å redusere forvrengningen i en katodefølger som var dc koplet til et utgangsrør (13E1 seff).
Bildet på scopet dukket opp mens jeg lette etter årsaken til at thd plutselig ble større.Helgen er mager mhp diy tid , jeg finner nok ut hva som er kremert/lettstekt litt senere..

 

[VegardW]

Tidligere i uken dumpe jeg ut s130 p vr røret som regulerte g2 spenningen på 13E1.Det ble erstattet med en tip 50 transistor slik skissen viser , (bortsett fra at det står e282F på skissen ) motstanden r3 satte jeg til 2k2 eller er det 2k3. Jeg har ikke satt avkoplingskondensatoren c1 inn. Jeg antok at den ikke behøves siden forsyningen er regulert. Det er muligens feil tenkt ?

Dette g2 arrangementet funker bedre enn s 130 p.Når jeg ser på g2 spenningen på scoopet er den renere ved høy oppløsning , enn det var. S 130 P er et førkrigs vr rør og jeg mener å kunne hevde at det ikke er av samme kvalitet som oc 3 og od3 som jeg benytter til andre g2 spenninger.De "reneste" spenningene til g2 kommer fra disse . Spenningen fra transistor kretsen er dog ikke særlig mere skitten.

Jeg opplevde sporadisk plopp og bobling i ht med s130 p i drift.Ikke hørbart annet enn tett på men dog .Nå er det ganske stille. ca 400 µV støy på utgangen.Med 400 hz filteret innkoplet er det nede på drøye 100µV støy.Det er et tankekors at testkasse spagettien (som det blir mer og mer uorden i etter som jeg morer meg) ikke resulterer i mere søppel på utgangen (se bildet under)
Hans lærte meg litt av hvert og påviste bla at regulatoren ikke er stabil ved 455 v ut slik jeg hadde satt den.Ned mot 420 v ut regulererer den brukbart men jeg har noe småtteri å fikse.
En trivelig og lære rik kveld : stor takk til Hans.

Det ble en trivelig tur til Kongsberg i går. Audiomix var så vennlig å sette av kvelden til å gå forsterkeren etter i sømmene.

 

[Audiomix]

Utrolig hva du har fått til Vegard!
For det første har du gjort noe som ingen andre har fått til tidligere. En del har forsøkt, men ingen har lykkes i samme grad. Ikke som jeg kjenner til.
Resultatet er imponerende.
Vi burde husket å måle rest støy på utgangen mens vi hadde modifikasjonene i regulatoren på plass. Når brum er trukket fra, er det små 100µV igjen.
Ser virkelig fram til å høre konstruksjonen din i STEREO.
Over 30 watt single ended. Muskler og kvalitet som jeg ikke har sett / hørt maken til.
Det blir en virkelig 300B killer

 

[andreas]

Helt enig med deg Audiomix. Vegard har gjort en imponerende innsats.

 

[VegardW]

Takker for hyggelige tilbakemeldinger.Jeg er omtrent like rød som en hummer her jeg sitter.Blir forlegen av slik ros.Men det er jo hyggelig at Hans liker ampen. Det er på tide å plassere rosen der mesteparten hører hjemme :nemlig hos support teamet her på sentralen.Jeg hadde ikke fått til dette uten engasjementet til Jane Og Hans." Utenfra " må nevnes Brynjar Kvanlid og Paul Leclercq.
Jeg har noen småtterier til å avklare før jeg begynner å skru to monoblokker ca en gang etter vinterferien tenker jeg

 

[Audiomix]

Takker for hyggelige tilbakemeldinger.Jeg er omtrent like rød som en hummer her jeg sitter.Blir forlegen av slik ros.Men det er jo hyggelig at Hans liker ampen. Det er på tide å plassere rosen der mesteparten hører hjemme :nemlig hos support teamet her på sentralen.Jeg hadde ikke fått til dette uten engasjementet til Jane Og Hans." Utenfra " må nevnes Brynjar Kvanlid og Paul Leclercq.
Jeg har noen småtterier til å avklare før jeg begynner å skru to monoblokker ca en gang etter vinterferien tenker jeg

Har du avklart de "småtteriene" nå ???
Vi er ikke vant med å vente ei hel uke på nytt om dette prosjektet.

 

[VegardW]

Vel Jeg er i ferd med å stenge sjappa for helgen Se ut av vinduet .Tar med meg en skisseblokk til fjells for å begynne å utarbeide to stk chassis.Jeg har funnet ut at 450 v a-k og 210ma gjennom 13E1 , uten vifte gir red plates etter en stund.Greit å se hvor grensene går.
Småtteriet Hans nevner er ymse plukk i reg ulatoren.Om pass røret klarer å levere nok strøm ved maksNår vak er ca 440 v og ia er 180 ma , g2 supplies og driver i tillegg .Jeg har en tom sokkel ved siden av 6kG6 og rigget denne for ett til i parallell.
Men gløden som skal refereres til minus i g2 og katoden gjorde jeg en feil med.Jeg refererte den ene glødetråden til katoden og den andre til minus i g2 .Det brummet som F og resten av byggetiden denne uken gikk med til å finne ut av dette.Nå er det stille igjen
Men jeg har ikke fått avklaret forholdet med to pass rør.

Neste småtteri er avkopling. bør det være en avkopling av b+ ved driverrøret ?
Deretter venter jeg et par interstage trafoer fra Lundahl inn av dørene.Kan ikke la være å sjekke koplingen i "beampower tubes" når jeg først er i gang.

Opprinnelig hadde jeg tenkt meg rørlikeretter.Pr nå står det 4 kjipe ln 4007 .Medrasket fra clas ohlsson i høst da jeg hadde bommet på kalkuleringen av rørlikeretteren.
Enten 4 høvelige ss dioder (forslag velkommen) eller en hybrid to ss/to rør.Men etter å ha spilt en stund med nevnte ln 4007 , og jeg tror ikke Audiomix "hørte" de heller , er jeg usikker på om pillet med rør i likerettingen her er nødvendig.andre har kanskje godt begrunnede synspunkter på hva som er et fornuftig likerettervalg her.Det er ikke ønskelig å kompromisse på kvalitet.Men det er heller ikke ønskelig å "hype Off".det som ikke blir skippet er regulatoren.Jeg mener å ha belegg for å hevde at den har mye for seg.

når likeretterløsningen er bestemt er det full fart med chassis.Ser frem til å ikke være så monoman

 

[VegardW]

Fremdriften er en smule preget av flere 50 timers arbeidsuker.De siste jernene kommer i posten til uken.Jeg har feiget litt og bestillte en topplate fra
http://www.schaeffer-ag.de/

Kanskje bedre kjent under navnet front panel express.
ca 5-600 for en eloksert alu plate med hull som angitt.Tegneprogrammet kan lastes ned fra siden over.Forholdsvis enkelt å bruke så lenge en skal ha rette linjer og runde eller halvmåneformede hull (luft rundt rørsoklene).De halvmåneformede hullene er forskjøvet fra sin posisjon på skissen .senter er markert med et kryss som ikke overlevde scanningen.
Jeg er nysgjerrig på dette konseptet.bestilte en plate som en prøveklut.chassiet blir 450 x 360 mm pr monoblokk.Jeg har tatt ut hull for 2 pass rør selv om jeg kanskje kommer til å bruke bare ett . Likeledes et hull for et vr rør (oc3 til g2 på driver) som kanskje ikke blir benyttet, men det gir meg i tilfelle muligheten til enkelt å bytte til driverrør med større sokkel enn noval.
Jeg har hatt liggende en pose med noen store polypropylen kondensatorer lenge.De ble aldri benyttet til det de var tenkt til.Har ikke samvittighet til å la de ligge ubrukt, selv om det kanskje ikke gjør noen forskjell kontra elektrolytter i denne forsyningen.jern til glød for driver og utgangsrør separat og under chassis.Her blir også utg trafoen montert og ev interstagetrafo om den viser seg formålstjenlig.
kommer til å lage en solid skille vegg som kombinert bærebjelke og skjerm mellom power og signaldel.signal inn og ut blir ført rett inn i signaldelen av chassiet.Rammen blir av tre.Skal innom en møbelsnekker nå og se om han har noe egnet liggende.

 

[VegardW]

Mens jeg venter på chassis plate : og jeg hater å vente.vr røret til driverens g2 Ble erstattet med transistorkretsen skissert for noen innlegg siden. Det resulterte i en reduksjon i thd.imidlertidig endret jeg samtidig g2 stopperen verdi. Dermed er ikke de toløsningene sammenliknet under like betingelser, og jeg har derfor ikke grunnlag for å trekke andre konklusjoner enn at dette er verd å se nærmere på.i tillegg til å være utålmodig ligger ikke monomani for meg.det får derfor Vente til jeg har skrudd en blokk .

 

[VegardW]

Jeg har spilt endel i helgen med begge g2 forsyningene koplet til respektive katoder via en emitterfølger.Det funker bra.Målt forvrengning er noe lavere enn med vr rørene.I begge koplingene er thd str hyggelige nok til at ørene får velge.En av fordelene med transistor varianten er at g2 spenningen enkelt kan endres.En kan således scanne rørenes prestasjoner ved ulike g2 spenninger ganske greitom en samtidig har en variabel katodemotstand.
Jeg synes det er vanskelig å høre de små forskjellene i lyden jeg
senere i helgen endret jeg på likeretterbroen.Jeg har hittil hatt en ln 4007 bro.Det er jo fy fy dioder for mange.Men det går an å få god lyd med slike og.Nå har jeg rigget en hybrid bro med to ey 500 og to ixys Dsep12-12a.
Det spiller også .Noen bilder av rør i drift til slutt

 

[VegardW]

En liten før påske oppdatering:
Jeg mottok topplaten jeg bestillte forleden.Ingen ting å utsette på finnish og arbeid.Alt er nøyaktig og desverre akkurat slik jeg tegnet det.Bemerk de halvmåneformede luftehullene ved rørsoklene.De endte langt unna sokkelhullene.Det er altså lett å misforstå tegneprogrammet.markøren som plasserer halmånen på tegningen refererer seg til det punktet der sentrum av en halvsirkel ville ligge.tegneprogrammet kompenserer ikke for at den rette linjen i hullet forskyver seg når en endrer bredden på halvmånen.

Alle kjenner følelsen av å drite seg ut ;D
.Ikke annet å gjøre enn å rettte opp feilene.
så er gjort.kommer vel ny plate rett over påske.

 

[VegardW]

og en detalj

 

[andreas]

Det var da veldig kjipt, V. Platen så i det minst veldig fin ut. Du husket å dobbeltsjekke alle små detaljer og så trippelsjekke dem igjen ved neste bestilling da?
Ellers så kan man jo ønske at du hadde et litt bedre kamera. De bildene dine gjør ikke akkurat ære på konstruksjonen. Såpass mye jobb som du legger i dette så fortjener VI litt bedre bilder, eller hva ;D.

 

[VegardW]

har utstyr til å ta bedre bilder.får prøve å skjerpe kvaliteten på bildene i fortsettelsen.Finnishen på platen er kjempebra.kan anbefales.Litt tryning må en påregne.Ellers har det ikke skjedd så mye.tollen ruger på interstage trafoer og noen choker. De stenger jo sjappa før vi andre er ferdige med lunsjen....
Jeg har også bestilt filamenttrafoer til 13e1 fra Sowter.Ryddig og greit der i gården.Kan også anbefales.

 

[VegardW]

Noen snør inne, noen venter på deler og klår og skrur og måler på det som er i mellomtiden.jeg registrer innimellom ting som jeg undrer over: om jeg setter voltmeteret s common til jord i forsterkeren og den andre proben på driverrørets anode så poff går transistoren til utgangsrørets g2 fyken.slikt er typisk når tip 50 kassen er tom og elfa er stengt for helgen.... Hvorfor blåser denne j... Sandsekken? Dermed koplet jeg g2 til en spenningsdeler og satte inn en avkoplingskondensator. Registrerer at thd stiger med en drøy prosent.alle spenninger like . Målt ved klipping start. Før dette satt jeg og sjekket hvordAn thd endrer seg med endret strøm i utgangsrøret. Min se utgangstrafo har et gap for 180 ma. Hvor stort er slingringsmonnet Mhp avvik i strømmen i utgangsrøret ? Saken er At 200 ma snaue altså 10% mer gir bedre lyd og også en reduksjon i thd ved klipping på nesten 25 %.og selv om jeg må dra ned b + noe. Maks uteffekt synker da til stusselige 28,5 w .

 

[Audiomix]

Noen snør inne, noen venter på deler og klår og skrur og måler på det som er i mellomtiden.jeg registrer innimellom ting som jeg undrer over: om jeg setter voltmeteret s common til jord i forsterkeren og den andre proben på driverrørets anode så poff går transistoren til utgangsrørets g2 fyken.slikt er typisk når tip 50 kassen er tom og elfa er stengt for helgen.... Hvorfor blåser denne j... Sandsekken? Dermed koplet jeg g2 til en spenningsdeler og satte inn en avkoplingskondensator. Registrerer at thd stiger med en drøy prosent.alle spenninger like . Målt ved klipping start. Før dette satt jeg og sjekket hvordAn thd endrer seg med endret strøm i utgangsrøret. Min se utgangstrafo har et gap for 180 ma. Hvor stort er slingringsmonnet Mhp avvik i strømmen i utgangsrøret ? Saken er At 200 ma snaue altså 10% mer gir bedre lyd og også en reduksjon i thd ved klipping på nesten 25 %.og selv om jeg må dra ned b + noe. Maks uteffekt synker da til stusselige 28,5 w .

Min lille erfaring fra slikt du holder på med er omtrent som din: Endres hvilestrømmen i utgansrøret (og gjennom trafoen), kan en oppleve ganske store endringer i "performace". Både målbart og hørbart. Langt ut over det en kan gruble seg fram til ved å studere data.

 

[VegardW]

Hjemme fra fjellheimen. De fleste metall delene til chassiene er ferdig og topplatene kommer i morgen. Jeg vil ha alle deler i hus før jeg begynner å pakke chassiene.dermed har jeg et par uker til å gjøre ferdig chassiene . Det går ikke så raskt. For å sjekke koplingen med interstage trafo ( oh shade ) trenger jeg en lavere indre motstand i driver. I første omgang tenker jeg å triodekople pentoden jeg har fått best resultater med.E282f . Jeg vet fra før at en gjerne kopier g2 til anoden og lar g3 forbli koplet til katoden. Hvorfor gjør en det slik?
Når røret skal drives som triode hvorfor skal g2 og g3 koples til forskjellig potensial ?
Hva om en legger både g2 og g3 til anoden ?

 

[BerntJ]

På E282F skal G3 koples til katoden ved triodekopling. Dette ifølge databladet.
G2 koples til anoden.
Dette er den mest vanlige koplingen når en triodekopler pentoder. G3 er koplet til intern skjerming såvidt jeg ser, og denne skal ikke ha anodespenning tilkoplet. VH. Bernt

 

[VegardW]

http://www.mif.pg.gda.pl/homepages/frank/sheets/009/e/E282F.pdf
(For ordens skyld). I tilfellet E282F står det i databladet g3,s for den aktuelle pinnen.Jeg har oppfattet dette som betegnelser for fanggitteret.Imidlertidig har E282F en ekstra skjerm nede ved basis Det er sikkert riktig at denne skjermen ikke skal ha anodespenning.Takk Bernt.
Mange pentoder har en intern forbindelse mellom g3 og katode.I noen tilfelle mangler denne .Dette var bakgrunnen for at jeg begynte å grunne på hvorfor en legger g3 til katoden , vanligvis, ved triodekopling.
En triode har jo ikke noe fanggitter og ved å legge g3 til anoden skulle en kunne "skru av " fanggitteret , og kanskje oppnå en bedre triode ?

 

[VegardW]

Interstagetrafoene som egentlig skulle ha ankommet før vinterferien dukket frem i går.Dermed ble jeg sittende utover kvelden .Jeg har nevnt div ganger at jeg ønsker å sjekke ut Shades forslag tilrealisasjon av plate -grid feedback vha en interstagetrafo:

http://www.lundahl.se/pdfs/datash/1692A.pdf

koplet alt s.

siden jeg hadde en sokkel for et vr rør rett ved og en ferdig ccs i skuffen satte jeg de inn i forsyningen til e282f som er triodekoplet etter anvisningen i databladet.
ccs er satt på 36 ma . og e282f skal få ca 18 ma, som et utgangspunkt.Det ble sent .for trøtt til å sjekke koplingene da jeg var ferdig. har derfor ikke fått testet noe. blir spennende å se om det går an å gjøre det på denne måten .Jeg er ikke helt sikker på om jeg kan kople vr røret inn som vist uten å bli straffet.om noe ser galt ut fyr løs. arrangementet i g2 på utgangsrøret ble utydelig , en bedre skisse finnes på forrige side.

 

[VegardW]

En rask måling av spenninger og så på med en plate. Det spiller. Men lyder annerledes. Her er det nok litt av hvert å justere.Den får spille seg varm noen dager før det blir tid til å måle og justere.

 

[VegardW]

Her er topplaten .Noen flere hull rundt sokkelen til 13E1.

 

[VegardW]

Jeg har vært shanghaiet til kjøring og tribunesliting denne helgen.det har vært lite diy tid.i forhold til skjermaet over er motstanden før ccs endret til 6 k7 og det er satt inn en cathode bypass cap på driver , 2200µF.
Jeg gjorde en kjapp måling av frekvensrespons i går .Det bekreftet at jeg ikke hørte feil da jeg beskrev lyden som annerledes.Responsen er ikke flat lenger.fra 1 khz til 10khz ca øker frekvens responsen med nesten 3db.
Det skal den jo ikke.Jeg hadde som nevnt lite tid, men gjentok målingen med tre ulike driver rør som er pin kompatible: E180F, E282F og d3a .Fenomenet i hovedsak det samme.i tillegg registrerer jeg at kretsen klipper ved 13-14v på utgangsterminalene til opt.Men at det lydmessig er mer trøkk og kraft med d3a
Hvorfor er ikke frekvensresponsen flat lenger.Medisin?

 

[jane]

Hvorfor er ikke frekvensresponsen flat lenger.Medisin?

I første omgang kan du forsøke å terminere interstage-trafoen med en motstand (eller RC-ledd). Databladet pleier å oppgi hva som er optimal sekundærlast til trafoen for best frekvensrespons.

Jan E Veiset

 

[VegardW]

Allerede deportert til sidelinen jeg. I det minste skinner solen på konnerud. Databladet , om jeg ikke overser noe, oppgir ikke optimal last på sekundærsiden. Slik jegar komet trafoen 18 ma , alt s er maks source impedanse 10 k. Triodekoplet e 282f medbypass cap har ra rundt 800 ohm. Blir det for lite?
Jeg kan kople om trafoen til 35 ma. Men da synker primærinduktansen til 35 h. Og maks source impedanse blir betydelig lavere: 3 kom jeg husker rett

 

[jane]

For å gjøre en enkel sjekk om terminering har noen effekt kan du forsøke med en motstand på ~10k på sekundærsiden og se om det flater ut responsen..

Jan E Veiset

 

[jane]

arrangementet i g2 på utgangsrøret ble utydelig , en bedre skisse finnes på forrige side.

Bare for å være sikker: Er emitterfølgeren forsynt fra anoden eller fra B+?

Jan E Veiset

 

[VegardW]

Beklager tegnefeilen. Emitterfølgeren er forsynt fra b+

 

[Audiomix]

Jeg var borte i et tilsvarende "fenomen" for lenge siden. Det hjalp en hel del å belaste trafoen, men ikke nok.
Det viste seg å være gjort en ugunstig endring av arbeidspunktet for røret. Har du sjekket at dette er likt i forhold til det du hadde da det var perfekt?

 

[VegardW]

Arbeidspunktet er seff endret.og koplingen av driverrøret likeså. Arbeidspunktet er satt litt på gefulen. Uten interstage trafo brukte jeg e 282f i pentodekopling uten katode bypass kondensator. Med interstage trafo må driveren ha en lavere indre motstand. Den er triodekoplet .hvilket gir ca 800 ohm.

 

[VegardW]

Jane foreslo 10 k på sekundærsiden.Så ble gjort bildetviser en 10k hz SINUS terminert 10 k på sekundæren.Jeg har ellers forsøkt med 4 ulike triodekoplede pentoder, de er pinkompatible og ga derfor mulighet for å prøve ulike ra verdier på driversiden
E282F : ca 800 ohm,
E180F: 2400 ohm
E280F: 1800 ohm
D3a : 1900 ohm
uansett hvilke av disse : jeg får den nevnte økningen i frekvensrespons.
som dere ser må her en annen medisin til.
Jeg endret den nedre motstanden i spenningsdeleren tikl 20k.Det reduserte graden av feedback noe(øvre motstand er 130 k) dermed øket gainet noe sliok at den ved 1 khz klipper på drøye 30 w ut.
jeg har også sett på hva som skjer med /uten bypass cap over katodemotstanden på driver: svært liten forskjell mhp thd og gain ut fra ampen/innggangssignal ved klipping.Dette synes jeg er merkelig.
prøvde ulike verdier på sek siden av interstage trafoen .ingen kurerte fenomenet det varierer mellom jævlig og for jævlig for å si det slik

 

[Svein_B]

Underlig!

Firkantkurven ser ut til å være rundere på den negative (nederste) delen. ??? ???

Av stabilitetshensyn bør muligens 1uF kondensatoren for sikkerhets skyld kobles i den andre enden av 130K feedback motstanden (Ref. RDH4, chapter 7).

Svein