This time we were prepared
I dag når jeg så ut av vinduet var det full vinter på nytt. Vårens første tegn var dekket med nysnø. Så dagen ble som opplagt for musikk, tok sjansen å ringte
@soundscape for å høre hvis det fantes mulighet til musikk sammen istedenfor solo mono-person-lytting hjemme. I planen inngikk å bestikke med litt mat. Og til min glede gikk det fint!
Vi begge er veldig glad i vegetarisk-indisk-mat, så det ble klassisk hjemmelaget Chana masala (kikkertegryte). Å begynne musikk-dagen med mat er aldri feil, varm mat = varm lyd.
I anlegget til Soundscape hade en ny venn flyttet inn - Luxman E-250 RIAA. Så vi begynte med å spille vinyl. Shakti er noe som vi både digger og platen Natural Elements er veldig bra! La merke til med en gang at alt spilte mer uanstrengt og med større dynamikk, uten at noe spesielt stakk ut, sammenlignet med tidligere RIAA. Musikken bare fantes der uten at man trengte å sitte å analysere så mye. Synergien var vellykket og PU, arm og drivverk på Garrard'en fikk vise hva de virkelig kan - spille musikk.
Dagens tema for min del handlet mye om synergi, og hva som kan utgjøre forskjeller i endring/forbedring i anlegget hjemme. Veldig fint å kunne tenke høyt sammen med noen som har god og lang erfaring av hifi og musikk, setter virkelig pris på det. Som glad amatør i hobbyen er det også godt å få høre "dette trenger du ikke å tenke på" når litt avsides idéer kommer på besøk. Men noen ting har blitt forankret og litt forandring blir det på noen ting snart.
Når det finns et godt CD-drivverk og en Tambaqui DAC spiller man gjerne digitalt i tillegg til det analoge mediet. Otto Klemperer er for meg en interessant mann og dirigent som blant annet var venn med Mahler. At han også klarte å sette fyr på på seg selv i senga med en sigar gjør han ikke mindre bemerkelsesverdig.. Så vi hørte på Schuberts 8:e symfoni som er både mektig og melankolsk.
Soundscape hadde noen ess i ermet som alltid. Denne gangen Holly Cole, gode arrangement og egne sanger.
Paul Simon med afrikansk-inspirerte rytmer och instrument. Når fusion av forskjellige musikk-kulturer lykkes er det som oftest både musikalisk interessant og vellydende. Men det kan også høres forferdelig ut, heldigvis var dette veldig bra.
Tiden forsvant, et fenomen som virker inntreffe når vi treffes, og heldigvis var vi bedre forberedt denne gangen. Soundscape ordnet med god middag og snacks. Musikken og de gode samtalene fortsatte utover kvelden. Når det begynte nærme seg midnatt så var det på tide å gå til toget hjemover. Snøen hadde ikke gitt seg og lå tett i luften. Men hva gjør det når man er fylt med inspirasjon for videre utvikling av musikk og HiFi-interesset.
Tusen takk for denne gang!
Snøbrettet er ryddet bort - naturen får ta seg av resten.
