Dette er riktig bruk av ordet neo, med unntak av at det ikke ser ut som vintage, men siden det låter vintage så er du på trygg grunn med ditt neo-begrep denne gang. Nye modeller i JBLs klassiske monitorserie kan også kalles neo classic, og nye L100 er utvilsomt neo vintage. Når det kommer til designsiden så kan vi vel hevde at baffel som er breiere enn høyttalerens dybde er et tegn på at vi har med neo vintage å gjøre. Der fikk vi endelig anvendt ditt begrep på en korrekt måte. Ut over det er vi fortsatt på jakt etter et uttrykk som beskriver yngre vintage, jeg vil fortsatt bruke semi fordi de i alle fall er semantisk korrekt. Folk kan i alle fall ikke påstå at vi ikke er kreative og bedriver språkrøkt her inne.
Men la oss ikke kvele hyggen her inne, og være litt forsiktige med å kaste blår i folks øyne. En svært stor andel av oss er opprinnelig metallhuer. De ser så snille ut med sine ølmager og hårløse klinkekuler, men bak den fasaden lurer det en skikkelig Beelzebub. Så vi skal være litt forsiktige med å be dem holde seg unna vintage, da blir det bare noen få igjen her inne i denne delen av forumet. Unge larvunger som spiller høy musikk bør ikke ha vintage høyttalere av den enkle grunn at de ikke kan høre forvrengning selv om den biter dem i nesen.
Når det kommer til classic rock, gammel heavy og hardrock så låter det fantastisk over typiske apekister med 8" i bunn. Musikken ble skrudd for denslags anlegg den gangen de spilte den inn på syttitallet. Problemet er at erstatning for sprengte basser og diskanter fra syttitallet kan være vanskelig å oppdrive, så alle vi som spiller på vintage må passe på at vi ikke presser systemene for mye. Hvis man ønsker en lignende lyd uten å være paranoid når VU-metrene danser som strippere like før de skal avslutte skiftet sitt så er nok Pylon et av de beste alternativene. Har man ræva full av penger så er nye L100 det mest optimale jeg kan forestille meg, da er det full sammenheng mellom design og lyd i en nyprodusert høyttaler. Merker jeg får et begjær etter nye L100, selve legemliggjøringen av ditt neo vintage-begrep.
For de som kommer etter i denne tråden, jeg tror ikke det er skalla gamle metallhuer Auditor sikter til lenger oppe, det nok helst de langhåra slåpene du finner bak Narvesen-kiosken med sekspakninger i Rema-poser og Converse på føttene i 10 grader minus. Spør du meg så fortjener de ikke å potensielt ødelegge L100 heller, så de får aller nådigst bruke masseproduserte Klipsch som ikke er fra Heritage-serien. Aller helst billige og nye Cerwin Vega, for de er best egnet til å sprenges av ungdommer uten at verden taper noe på det.
Men tilbake til det anlegget vi faktisk diskuterer. Jeg tror det anlegget er best tjent med å ikke forandres på. En ting er merkesynergien, en annen sak er at det ikke akkurat er high end så da er merkesynergi og komplettering bedre argumenter enn rene lydargumenter. Et slikt anlegg fortjener å spille slik det er til evig tid istedenfor å splitte det opp. Møbel, komponenter og høyttalere bør tas vare på og brukes sammen av konservatoriske årsaker. Har eier ikke plass til hele greia bør han av hensyn til historiens dom heller selge det til noen som har plass og vilje til å gjøre det rette, men i det tilfellet her er det heldigvis en som har til hensikt å bevare det for framtiden.
Det er derfor jeg nok vil spøke med tanken om komplett Radionette basert på mine TK600 også i framtiden. Eneste problem for meg er at jeg neppe har plass til fire anlegg, som er det jeg ender opp med hvis alle planene jeg jobber med nå realiseres. Da er det mer sannsynlig med en Malaysia-Tandberg/Radionette-rigg som tredje anlegg i tillegg til røranlegget og Nakamichi-riggen. Jeg begynner å få såpass mange alternativer etterhvert at jeg bør gjøre som TT, flytte til et sted der jeg har råd til å bo alene i en passe stor enebolig.
TT er jo et forbilde for oss vintagenisser som den av oss som tar samling mest på alvor innenfor kongerikets grenser, til stor glede for andre vintagenisser med mindre kompetanse og dedikasjon.
Vel vel, nok mas om meg og mine vidløftige planer. Hvordan går det med vår svenske venn med japansk Luxor nå?