Musikk, musikk, MUSIKK!
Hvordan skal man beskrive et musikkanlegg som til de grader er spesiallaget etter alle kunstens regler, for å lage en musikkopplevelse så genuin og så demonstrativ, at ord blir en stor begrensning for de opplevelser det er mulig å få i løpet av noen timers besøk hos en av Haugalandets, for ikke å si en av Norges mest kompromissløse HIFI entusiaster? Hvordan er lyden av et anlegg til godt over en million norske kroner?
Tirsdag den 22 januar 2008, tok Hr. Xindak og Dr.Evil turen til en svært sympatisk og ydmyk HIFI entusiast som vi vil kalle UNG-GAKU.
Ung-gaku har holdt på med hobbyen sin i rundt 20 år, han begynte så smått med en NAD 3040, fortsatte å stige i gradene gjennom 80 og 90 tallet, til drømmen om Audio Note ble realisert for noen år siden. Først med forforsterkeren M-6 og AN høyttalere, for så å bli en av de ytterst få og priviligerte, som har æren av å eie en ekte Audio Note Ongaku!! Dette er i følge de aller fleste som har hatt æren av å teste den, blitt utropt til en av verdens absolutt beste forsterkere, hvis en har høyttalere som ikke krever for mange watt.
Kvalitet koster heter det, og i et review jeg kom over på nettet for noen måneder siden, er en veiledende pris på 2006 modellen Ongaku, 79 350 USD (!), skjønt veiledende er villedende, fordi det finnes ikke noe lager eller averteringer av disse forsterkerne. De håndlages i noen få eksemplarer, og de blir revet vekk før de er ferdig laget.
Etter det jeg har fått opplyst, er dette eksemplaret det eneste i skandinavia.
Ongaku er egentlig en integrert Single Ended Triode forsterker, som har vært produsert siden 1970 tallet, av det danske HIFI geniet Peter Quotrup.
Den yter godt og vel 25 watt per kanal, og baserer seg på RCA 211 utgangsrør. Alle rør på forsterkeren er av den ekstremt sjeldne typen, og hvis de byttes ut til noe alternativt, hevder de fleste at lyden blir garantert dårligere, da konstruktøren har brukt 1000 vis av timer til nettopp å sette sammen rør som matcher perfekt sammen. Det betyr i praksis, gamle og sjeldne rør som er perfekt matchet.
(Det kan jo være en nedtur for rør-tweakere og hypomane HIFI entusiaster som kun kan sette seg ned å høre på musikk. Til og med biasen i forsterkeren er automatisk ,
.jeg klør i fingrene allerede
).
Det er ikke bare forsterkeren som er bra i anlegget til Ung-Gaku, ALT er bra!! Fra spenningsstabilisatorene i naborommet, lytterommet, strøm, rack, CD, pre, , kabler og ikke minst høyttalerne.
Foruten Ongaku, består anlegget i en et Teac P-30 cd drivverk, en Audio Note Dac 3 signature DAC, en Audionote M6 forforsterker, flere Dillenhøfer strømrens filtre, dyre og sjeldne sølvkabler, som jeg ikke husker navnet på i farten, osv. osv.
Etter å ha krøpet rundt med stativ og kamera, klarte jeg nesten ikke å vente til å sette meg i godstolen for å høre hvordan dette spilte!
Hvordan låter så dette?
Her kunne det vært fristende å ta fram fremmedord, psykologiske formuleringer, superlativer osv. osv.
Jeg velger heller den mest presise beskrivelsen jeg kan komme på for å beskrive dette anlegget; Musikk, Musikk, MUSIKK!!!!
Du verden for en evne til å grave fram de utroligste musikalske nyanser som finnes i CD-platene!! Det er fryktelig vanskelig å ikke klare å høre på musikken gjennom dette anlegget! Det er fryktelig vanskelig å konsentrere seg om lyden! Det er fryktelig vanskelig å dissikere lyden til å bestå av bass, mellomtone, diskant, dynamikk, klangfarger, detaljer og hva det måtte være!
Det høres ut som en klisje, men hvis dere tviler på det, kan jeg garantere dere at det er oppriktig! Dette må være en av de aller beste musikkformidlerne som kan kjøpes for penger!
Svært motvillig måtte jeg overlate sweet-spoten til Hr. Xindak, etter å ha hørt 4 lange klassiske kutt, som bestod av en strykekvartett, symfoni, opera og pianokonsert.
Heldigvis likte Hr Xindak seg enda bedre bak i rommet, så jeg fikk plassen min tilbake etter et par kutt.
Hvis jeg MÅ beskrive lyden, må det bli noe som; ekstrem nøyaktighet, utrolig fokus, nesten klaustrofobisk faktisk, - flere ganger tok jeg meg i å tro at jeg hørte på mono opptak, men fant ut etter hvert at det var et fokus de fleste bare kan drømme om!
Treinstrumenter i alle varianter fremstod som helt realistiske. INGEN antydninger til hardhet og metallisk lyd, når det ikke skulle være det.
Til slutt dro vi frem en orgelplate, hvor orgelbyggeren gjorde opptak av orgelet etter at det var bygd, og undertegnede har øvd på dette en rekke ganger. Her tenkte jeg, skal det bli lett å finne svakheter. Men nei, bortsett fra en noe lett gjengivelse som sannsynligvis primært skyldes uinnspilte høyttalere / strømforsyninger, var dette svært realistisk.
Det eneste lille aberet jeg klarte å gulpe opp, var at flygel manglet noe av sitt realistiske fundament, sannsynligvis også på grunn av ikke helt innspilt utstyr, samt at opptaksrommets atmosfære ikke var like opp i dagen som for eksempel via elektrostater.
Dette anlegget må være noe veldig nært et endelig mål for alle som er glad i musikk, og som har noen høvdinger å bla opp.
Jeg vet at Ung-Gaku sitter i timevis og noen ganger i dagevis foran dette anlegget og nyter musikk (det har til og med hendt at han har overnattet i lyttestolen
.!). Hr. Xindak og undertegnede, hadde planlagt en relativt kjapp lytteøkt samt fotografering hos Ung-Gaku, men vi endte opp med å drikke vin, spise snop, drikke kaffe til langt ut på natt!!
Tusen takk for oss, vi kommer gjerne tilbake når du har spilt inn høyttalerne
!
Hilsen
Hr.Xindak og Dr.Evil