1.Innledning
Flere brukere har den senere tiden stilt spørsmål som gjelder avspilling av78-plater. Kanskje er dette et tegn på en gryende interesse for et format som er morsomt å forholde seg til, og der det finnes et utall av innspillinger og uante muligheter. Et problem har i mange år vært at nyproduserte platespillere kun har hastighetene 33 1/3 og 45 rpm. Dette er i ferd med å endre seg. En rekke avde store produsentene har modeller med 78 rpm, og dette gjør det langt lettere enn før å høre på bestefars hits fra 30-tallet eller kanskje Elvis førsteutgivelse «My Happiness» (direkteinnspilt acetat i ett eksemplar – kun ca. USD 500.000 på brukten, men du kan få en kopi her: http://www.discogs.com/Elvis-Presley-My-Happiness-Thats-When-Your-Heartaches-Begin/release/6902326).
Hensikten med denne tråden er å gi enkelte grunnleggende opplysninger for at det skal bli lettere å komme i gang med 78-spilling, og forhåpentligvis også å pirre nysgjerrigheten litt. Det er jo alltids litt morsomt å prøve noe nytt – eller nygammalt.
2. Hva er en-78 plate?
Dette er tilsynelatende et litt dumt spørsmål, men det kan være greit å vite at de aller fleste platene er laget av shellac og ikke vinyl. Shellac er et hardt og sprøtt materiale, men knekker lett. Det er derfor ikke særlig lurt å miste platene på gulvet. Når man tar dem ut av hylla, så hold dem i kanten og på etiketten i sentrum – på samme måte som man bør holde en LP.
Det kan ogsåvære greit å vite at innspillingshastigheten på platene slett ikke alltid var78 omdreininger i minuttet. Mange plater var ment å skulle brukes til dans, og da kunne studioteknikeren finne på øke eller senke hastigheten etter hva han syntes passet. Grammofonene som ble brukt til avspilling, hadde gjerne trinnløs hastighetsregulering, og på noen plater står det om de er ment å spilles «slow»eller «fast» eller «medium». Det tok dessuten en del år før 78 rpm ble standard. Noen produsenter opererte derfor med litt høyere eller lavere hastighet. Har du en spiller med trinnløs hastighetsregulering, og f. eks. et piano, så prøv deg frem til du finner «riktig» tonehøyde.
For alle andre: Gi blaffen i hastigheten, spill og kos dere.
3. Sus ogdus
Jeg bruker en Lenco L75 platespiller. Den har trinnløs hastighetsregulator, og spiller så det suser. Noen ganger med litt for mye susing og spraking bokstavelig talt.
Mange har vel en oppfatning om at 78-plater er fulle av hakk, overflatestøy og elendig lyd. Slik er det dessverre ofte, og det skyldes gjerne dårlig behandling, og at platene ble radbrukket av gamle tiders avspillingsutstyr. Vær kresen dersom du kjøper plater på nettet eller i antikvariat. I siste fall: Hold dem opp motlyset og se etter hakk og riper. Er overflaten grå, er platen gjerne mye spilt. Sjekk også senterhullet og se om det er slitt.
Uspilte eller pent behandlede 78-plater har ikke hakk og gir lite overflatestøy. Litt må man imidlertid regne med, avhengig av pressingen og kvaliteten på shellacen.
4.Avspillingsutstyr
4.1 Du trengeren spiller med riktig hastighet.
4.2 NB! Du må også ha en egen pick-up eller stift. De fleste butikker som selger spillere, kan skaffe dette. Rillen i en -78 plate er ca. tre ganger bredere enn i en LP (microgroove). Derfor trengs en bredere stift som fyller hele rillen. Du får lyd med en LP-stift også, men resultatet blir magert musikalsk sett, og det er neppe bra for stiften. Bruk aldri 78-stift på vinyl.
4.3 Bruk gjerne litt større stifttrykk enn for LP. De fleste bruker mellom 2 og 5 g. Med et slikt stifttrykk kan du spille platene resten av livet uten hørbar slitasje.
4.4 78-plater er i mono. Har du mono-knapp på forforsterker eller integrert forsterker, så bruk den. Hvis ikke, så spill i vei, men du kan få litt forstyrrelser i den ene kanalen, eventuelt oppleve at lyden hopper litt frem og tilbake mellom høyttalerne. Men oftest er det ikke noe problem.
4.5 De aller fleste 78-platene følger ikke RIAA-kurven. Produsentene fulgte gjerne sine egne kurver, og det hendte også at de endret den fra år til annet. Men fortvil ikke. Det finnes phono forforsterkere som er justerbare, og hvor det følger med justeringsanvisning for de ulike produsentene (bl.a. Graham Slee Jazz Club Phono Stage). Det finnes også forhåndsprogrammerte bokser som retter opp signalet i forhold til RIAA-kurven. Men dette er for de spesielt interesserte. For folk flest: Bruk den forforsterkeren du har – forskjellen blir uansett ikke dramatisk stor.
4.6 Rør eller transistor? Her er debatten omtrent den samme som for LP og andre kilder.Jeg bruker selv rør RIAA(sic!) og preamp og er storfornøyd med det. Men de spesialproduktene jeg har sett for 78-plater, har vært transistorbaserte. Mao. er det neppe noe fasitsvar.
5. Lydbildet
Mange vil sikkert oppleve at 78-innspillinger gir lite overtoner, og moderat til dårlig bassgjengivelse. Dette er til dels en vanesak for øret – etter noen plater tenker men oftest ikke på det - men noen vil nok kunne føle behov for å fikse på signalet, og kanskje også filtrere bort støy. Hvis platen er passe sliten, kan filtrering avgjort gi mer behagelig lyd. Min erfaring er at digitalisering av lyd fra 78-plater kan være ganske vellykket. Men når man først har platene i hånden og kan spille dem rett av slik de er, vil nok de fleste føle at de kommer nærmere kilden ved å la signalet være mest mulig urørt.
Plater som er eldre enn ca. 1925 vil være innspilt akustisk, dvs. med «trakt» istedenfor mikrofon, og helt mekanisk overføring av signalet. Slike plater har temmelig trang lyd. Meld deg inn i hornalliansen og bruk horn så låter det helt topp..(he,he, men faktisk et poeng).
6. Opptak, matrisenummer og diskografi
Den platen du står med i hånden, er barnebarnet til den platen som surret og gikk i studio foran musikerne. Det gikk lenge før det ble vanlig å gjøre opptak på bånd. Istedenfor skar man platene direkte og lagde avstøpninger (matrise) av dem. Dette gjør spilling av 78-plater til en genuin opplevelse.
Maksimums lengdenpå en 10’’ 78-plate er ca. 3 ½ minutt. Dette ble også standarden for singleplater etter at man gikk over til vinyl fra midten av 50-tallet. Det finnes også 12’’ plater, og plater der musikken er splittet opp, slik at man må snu platen for å høre hele opptaket.
Produsentene hadde små muligheter til å klippe og lime eller å manipulere lyden. Det var derfor vanlig å gjøre flere opptak av hver låt, kalt «takes», og bruke det beste «taket» som master. Hvert «take» fikk sitt eget «takenummer», men samme matrisenummer («MX-nummer»). Nummeret står normalt trykket på etiketten, og er i alle fall trykket eller risset inn med håndskrift mellom utgangsrillen og etiketten. F. eks. MX 3405-2 betyr «matrise 3405 take nr 2».
I tillegg til matrisenummeret inneholder etiketten et platenummer, angivelse av hva som er side A og hva som er side B, tittelen på låten og orkesterleder. Ut over dette er det oftest sparsomt med opplysninger.
Ofte gjorde de samme artistene eller orkestrene flere innspillinger av samme låt. For å få nærmere opplysninger om personell og hvilken versjon man hører på, kan man slå opp i en diskografi, dvs en innspillingsliste. De er gjerne sortert ut fra artistnavn, dato, platenummer og matrisenummer. En rekke diskografier ligger ute på nettet. Her er en link til Norsk jazzdiskografi:
http://www.nb.no/norskjazz/
Svenskjazzdiskografi:
http://old.visarkiv.se/jazzdisk_se.htm
Tom Lord(betalingsvare – all jazz):
https://www.lordisco.com/cdrom.html
Decca Classical Music:
http://www.charm.rhul.ac.uk/discography/decca.html
etc etc.
7. Hvor får man tak i 78-plater?
Hvis du ikke er så heldig å ha en bestefar eller oldefar som har tatt vare på sine gamle plater, er svaret «på brukten». En rekke antikvariater og loppemarkeder har kassevis av gamle plater liggende, og den som har tid og ork, kan virkelig gjøre et kupp.
Alternativeter ebay, finn eller egne nettauksjoner. Det finnes et utall av disse, og stort sett er det bare å google «old records for sale» eller liknende, og alternativene popper opp.
Her er noen linker:
http://www.vjm.biz/
http://www.20thcenturyrecords.com/78s_for_sale_1.html
http://www.thoseoldrecords.com/recauc.html
Du finner sikkert mange flere om du prøver.
NB! Vær varsom med å kjøpe plater med dårligere tilstand enn E-, dvs. Excellent minus. Kommer man ned på V=very good, er platene ofte ganske slitte.
Kjøp aldri bare en enkelt plate på nettet. Den bare brekker under transporten…..
Og tro ikke at alle 78-plater er verdifulle. De fleste er bare gammelt skrot.
8. Lagring og behandling
Her gjelder det samme som for LP. Platene lagres best stående på et tørt og ikke for varmt sted. Helst ikke ta på rillene. Platene kan vaskes med mildt, lunkent såpevann.
Noen78-plater er rene kunstverk, og derfor samleobjekter uansett musikalsk innhold. F. eks. engelsk Vocalion:
Andre fordi det nesten ikke finnes eksemplarer igjen:
Uansett hva du finner på bestefars loft: Spill og lykke til!
mvh
Harald
Flere brukere har den senere tiden stilt spørsmål som gjelder avspilling av78-plater. Kanskje er dette et tegn på en gryende interesse for et format som er morsomt å forholde seg til, og der det finnes et utall av innspillinger og uante muligheter. Et problem har i mange år vært at nyproduserte platespillere kun har hastighetene 33 1/3 og 45 rpm. Dette er i ferd med å endre seg. En rekke avde store produsentene har modeller med 78 rpm, og dette gjør det langt lettere enn før å høre på bestefars hits fra 30-tallet eller kanskje Elvis førsteutgivelse «My Happiness» (direkteinnspilt acetat i ett eksemplar – kun ca. USD 500.000 på brukten, men du kan få en kopi her: http://www.discogs.com/Elvis-Presley-My-Happiness-Thats-When-Your-Heartaches-Begin/release/6902326).
Hensikten med denne tråden er å gi enkelte grunnleggende opplysninger for at det skal bli lettere å komme i gang med 78-spilling, og forhåpentligvis også å pirre nysgjerrigheten litt. Det er jo alltids litt morsomt å prøve noe nytt – eller nygammalt.
2. Hva er en-78 plate?
Dette er tilsynelatende et litt dumt spørsmål, men det kan være greit å vite at de aller fleste platene er laget av shellac og ikke vinyl. Shellac er et hardt og sprøtt materiale, men knekker lett. Det er derfor ikke særlig lurt å miste platene på gulvet. Når man tar dem ut av hylla, så hold dem i kanten og på etiketten i sentrum – på samme måte som man bør holde en LP.
Det kan ogsåvære greit å vite at innspillingshastigheten på platene slett ikke alltid var78 omdreininger i minuttet. Mange plater var ment å skulle brukes til dans, og da kunne studioteknikeren finne på øke eller senke hastigheten etter hva han syntes passet. Grammofonene som ble brukt til avspilling, hadde gjerne trinnløs hastighetsregulering, og på noen plater står det om de er ment å spilles «slow»eller «fast» eller «medium». Det tok dessuten en del år før 78 rpm ble standard. Noen produsenter opererte derfor med litt høyere eller lavere hastighet. Har du en spiller med trinnløs hastighetsregulering, og f. eks. et piano, så prøv deg frem til du finner «riktig» tonehøyde.
For alle andre: Gi blaffen i hastigheten, spill og kos dere.
3. Sus ogdus
Jeg bruker en Lenco L75 platespiller. Den har trinnløs hastighetsregulator, og spiller så det suser. Noen ganger med litt for mye susing og spraking bokstavelig talt.
Mange har vel en oppfatning om at 78-plater er fulle av hakk, overflatestøy og elendig lyd. Slik er det dessverre ofte, og det skyldes gjerne dårlig behandling, og at platene ble radbrukket av gamle tiders avspillingsutstyr. Vær kresen dersom du kjøper plater på nettet eller i antikvariat. I siste fall: Hold dem opp motlyset og se etter hakk og riper. Er overflaten grå, er platen gjerne mye spilt. Sjekk også senterhullet og se om det er slitt.
Uspilte eller pent behandlede 78-plater har ikke hakk og gir lite overflatestøy. Litt må man imidlertid regne med, avhengig av pressingen og kvaliteten på shellacen.
4.Avspillingsutstyr
4.1 Du trengeren spiller med riktig hastighet.
4.2 NB! Du må også ha en egen pick-up eller stift. De fleste butikker som selger spillere, kan skaffe dette. Rillen i en -78 plate er ca. tre ganger bredere enn i en LP (microgroove). Derfor trengs en bredere stift som fyller hele rillen. Du får lyd med en LP-stift også, men resultatet blir magert musikalsk sett, og det er neppe bra for stiften. Bruk aldri 78-stift på vinyl.
4.3 Bruk gjerne litt større stifttrykk enn for LP. De fleste bruker mellom 2 og 5 g. Med et slikt stifttrykk kan du spille platene resten av livet uten hørbar slitasje.
4.4 78-plater er i mono. Har du mono-knapp på forforsterker eller integrert forsterker, så bruk den. Hvis ikke, så spill i vei, men du kan få litt forstyrrelser i den ene kanalen, eventuelt oppleve at lyden hopper litt frem og tilbake mellom høyttalerne. Men oftest er det ikke noe problem.
4.5 De aller fleste 78-platene følger ikke RIAA-kurven. Produsentene fulgte gjerne sine egne kurver, og det hendte også at de endret den fra år til annet. Men fortvil ikke. Det finnes phono forforsterkere som er justerbare, og hvor det følger med justeringsanvisning for de ulike produsentene (bl.a. Graham Slee Jazz Club Phono Stage). Det finnes også forhåndsprogrammerte bokser som retter opp signalet i forhold til RIAA-kurven. Men dette er for de spesielt interesserte. For folk flest: Bruk den forforsterkeren du har – forskjellen blir uansett ikke dramatisk stor.
4.6 Rør eller transistor? Her er debatten omtrent den samme som for LP og andre kilder.Jeg bruker selv rør RIAA(sic!) og preamp og er storfornøyd med det. Men de spesialproduktene jeg har sett for 78-plater, har vært transistorbaserte. Mao. er det neppe noe fasitsvar.
5. Lydbildet
Mange vil sikkert oppleve at 78-innspillinger gir lite overtoner, og moderat til dårlig bassgjengivelse. Dette er til dels en vanesak for øret – etter noen plater tenker men oftest ikke på det - men noen vil nok kunne føle behov for å fikse på signalet, og kanskje også filtrere bort støy. Hvis platen er passe sliten, kan filtrering avgjort gi mer behagelig lyd. Min erfaring er at digitalisering av lyd fra 78-plater kan være ganske vellykket. Men når man først har platene i hånden og kan spille dem rett av slik de er, vil nok de fleste føle at de kommer nærmere kilden ved å la signalet være mest mulig urørt.
Plater som er eldre enn ca. 1925 vil være innspilt akustisk, dvs. med «trakt» istedenfor mikrofon, og helt mekanisk overføring av signalet. Slike plater har temmelig trang lyd. Meld deg inn i hornalliansen og bruk horn så låter det helt topp..(he,he, men faktisk et poeng).
6. Opptak, matrisenummer og diskografi
Den platen du står med i hånden, er barnebarnet til den platen som surret og gikk i studio foran musikerne. Det gikk lenge før det ble vanlig å gjøre opptak på bånd. Istedenfor skar man platene direkte og lagde avstøpninger (matrise) av dem. Dette gjør spilling av 78-plater til en genuin opplevelse.
Maksimums lengdenpå en 10’’ 78-plate er ca. 3 ½ minutt. Dette ble også standarden for singleplater etter at man gikk over til vinyl fra midten av 50-tallet. Det finnes også 12’’ plater, og plater der musikken er splittet opp, slik at man må snu platen for å høre hele opptaket.
Produsentene hadde små muligheter til å klippe og lime eller å manipulere lyden. Det var derfor vanlig å gjøre flere opptak av hver låt, kalt «takes», og bruke det beste «taket» som master. Hvert «take» fikk sitt eget «takenummer», men samme matrisenummer («MX-nummer»). Nummeret står normalt trykket på etiketten, og er i alle fall trykket eller risset inn med håndskrift mellom utgangsrillen og etiketten. F. eks. MX 3405-2 betyr «matrise 3405 take nr 2».
I tillegg til matrisenummeret inneholder etiketten et platenummer, angivelse av hva som er side A og hva som er side B, tittelen på låten og orkesterleder. Ut over dette er det oftest sparsomt med opplysninger.
Ofte gjorde de samme artistene eller orkestrene flere innspillinger av samme låt. For å få nærmere opplysninger om personell og hvilken versjon man hører på, kan man slå opp i en diskografi, dvs en innspillingsliste. De er gjerne sortert ut fra artistnavn, dato, platenummer og matrisenummer. En rekke diskografier ligger ute på nettet. Her er en link til Norsk jazzdiskografi:
http://www.nb.no/norskjazz/
Svenskjazzdiskografi:
http://old.visarkiv.se/jazzdisk_se.htm
Tom Lord(betalingsvare – all jazz):
https://www.lordisco.com/cdrom.html
Decca Classical Music:
http://www.charm.rhul.ac.uk/discography/decca.html
etc etc.
7. Hvor får man tak i 78-plater?
Hvis du ikke er så heldig å ha en bestefar eller oldefar som har tatt vare på sine gamle plater, er svaret «på brukten». En rekke antikvariater og loppemarkeder har kassevis av gamle plater liggende, og den som har tid og ork, kan virkelig gjøre et kupp.
Alternativeter ebay, finn eller egne nettauksjoner. Det finnes et utall av disse, og stort sett er det bare å google «old records for sale» eller liknende, og alternativene popper opp.
Her er noen linker:
http://www.vjm.biz/
http://www.20thcenturyrecords.com/78s_for_sale_1.html
http://www.thoseoldrecords.com/recauc.html
Du finner sikkert mange flere om du prøver.
NB! Vær varsom med å kjøpe plater med dårligere tilstand enn E-, dvs. Excellent minus. Kommer man ned på V=very good, er platene ofte ganske slitte.
Kjøp aldri bare en enkelt plate på nettet. Den bare brekker under transporten…..
Og tro ikke at alle 78-plater er verdifulle. De fleste er bare gammelt skrot.
8. Lagring og behandling
Her gjelder det samme som for LP. Platene lagres best stående på et tørt og ikke for varmt sted. Helst ikke ta på rillene. Platene kan vaskes med mildt, lunkent såpevann.
Noen78-plater er rene kunstverk, og derfor samleobjekter uansett musikalsk innhold. F. eks. engelsk Vocalion:
Andre fordi det nesten ikke finnes eksemplarer igjen:
Uansett hva du finner på bestefars loft: Spill og lykke til!
mvh
Harald
Sist redigert: