Hvis poenget er at høyttalerne skal gjenskape mikrofonlyden i ett punkt - eller snarere to punkter - der ørene sitter, må vel dette være en optimal løsning? Jo mer jeg tenker på det, blir jeg mer og mer overbevist om at poenget må være å samle lyden til ett bilde, ikke å spre den til alle kanter. At flere instrumenter er rundstrålende, kan neppe være avgjørende, all den stund ørene kun befinner seg på hver side av hodet (hos de fleste da). Riktig oppsatt, og med et godt opptak, vil en fiolin også med tradisjonelle høyttalere høres ut som en (rundstrålende) fiolin.
Føler man at man får lyden i fleisen, er det noe galt med oppsettet.
(Regner med at noen ikke er enige...he,he....
For min del kommer begrensningen med tradisjonelle foroverfyrende bokser først og fremst fram når man beveger seg ut av sweetspot. Mener å huske at Valentino brukte uttrykket "skrustikke-sweetspot" i en annen tråd, og det synes jeg var godt sagt. Den siste utviklingen her i heimen er at jeg har pakket ned Enigmaene. I stedet har jeg satt opp de aktive monitorene mine fra AVI, som jeg lytter til i relativ nærfelt (ca 2.5 m mellom høyttalerne, 2 m fra hver høyttaler til lytteposisjonen). Når jeg synker ned i saccosekken som gjør tjeneste som sweetspot, opplever jeg egentlig at alt er helt riktig. Jeg føler at jeg ser inn på en tredimensjonal scene, og alle instrumenter og vokaler i alle musikksjangre høres i mine ører akkurat ut slik de skal. Det skaper med andre ord en troverdig illusjon hos meg. Jeg tenker ikke at jeg hører på høyttalere, men at jeg hører på faktisk levende musikk.
Men det skal veldig lite til for at illusjonen brytes. Hvis jeg beveger hodet 50 cm til den eller andre siden, forandres lydbildet, og den presise 3D-illusjonen blir langt på vei borte. Hvis jeg reiser meg opp og går rundt i rommet, er jeg aldri i tvil om at jeg hører på høyttalere og ikke musikere. Jeg opplever det også kunstig at jeg ved å bevege meg rundt opplever at klangfargen blir så forskjellig fra et sted til et annet. Her opplevde jeg faktisk at enigmaene var bedre: Overalt i rommet befant jeg meg midt i samme diffuse felt av lyd. Så når jeg ikke satt bom fast i sweetspot, gjorde enigmaene noe jeg opplevde som mer troverdig. I sweetspot, derimot, er de foroverfyrende boksene mine gode nok, og vel så det.
