Ikke nødvendigvis noe å bry seg om, i hvert fall ikke noe universelt svar i forhold til en utgivelses tekniske kvaliteter.
I mine ører er dynamisk komprimering et potensielt kunstnerisk virkemiddel. Det kan brukes, med hell, for å skape en klaustrofobisk, angstfylt stemning, som definitivt er et mulig ønskelig utrykk. Blackstar kan meget godt høre hjemme i den kategorien, uten at jeg skal felle noen dom etter å ha spilt den to ganger.
Ellers. Om noen skulle ha slumpet til å få tak i to på vinyl: Jeg hadde den på planen, men utsatte til etter at jeg var ferdig med natthelg for å slippe å bære rundt på vinylen. Det var naturligvis ikke mer å få tak i da jeg sto opp mandag kveld.