Fortsatt masse spennende musikk å oppdage i denne tråden!
Bidrag fra meg: 2016 ble et år som sto i den norske musikkens tegn. Vet ikke helt hvorfor, men jeg fikk lyst å oppdage mer av hva mine landsmenn driver med sånn musikalsk. Flere av platene fra det store utland som har blitt nevnt her har jeg også likt veldig godt. Men tenkte jeg kunne lage en liten oversikt over de norske platene jeg har likt aller best i år - mange av de kan gjerne få mer oppmerksomhet, synes jeg.
I (nesten) ikke-proritert rekkefølge:
Kristoffer Lo: The Black Meat
Lo er nok mest kjent som gitarist i den fantastiske popgruppa
High as a kite. Men han er også en særdeles interessant komponist og jazz/impro-musiker. Albumet
Savages, som han ga ut sammen med Trondheim Jazz Orchestra i 2015, var mitt definitivte norske favorittalbum fra det året. The Black Meat er et soloprosjekt, der han gjør omtrent alt selv. Hvordan beskrive det? Et slags svevende, drømmende landskap, som i meg skaper mye melankoli og tristesse når jeg lytter til det. Kan minne om slags mellomting mellom samtidsmusikk og langsom elektronika, kanskje. Men det er ikke easy listening. Likevel utrolig vakkert, synes jeg.
Monica Heldal: The one in the sun
Heldal er et slikt ungt talent som bare blåser meg over ende. Debutblata The boy from the north var en helt nydelig singer-songwriter-affære. Andreplata kom i åra. Den er ikke like umiddelbart tilgjengelig og pop-catchy som den første plata. Jeg vil beskrive det som singer-songwriter-låter som beveger seg i retning av prog og elementer av psykedelika. Men fortsatt fengende og veldig
musikalsk, på en eller annen måte.
Geir Sundstøl: Langen Ro
Dette er en sånn plate som viser meg hvorfor strømmetjenester har noe for seg... Hadde aldri hørt om Geir Sundstøl før. Men oppdaget platen under "Norsk"-fanen på Tidal. Og satte den på... og klarte ikke skru den av. Det er en rolig, gitarbasert jazz/impro-plate, som maler opp harmoniske men interessante lydlandskap. Forresten gitt ut på Hubro, som er det norske plateselskapet jeg kanskje synes gir ut mest spennende ting nå for tida.
Kygo: Cloud nine
Kom igjen a. Hvor humørløse går det an å bli, kritikere? Dette er jo ikke veldig dyp musikk, men betraktet som pop synes jeg det er skamløst fengende. Har ofte stått på ved oppvask, husvask, joggeturer... Jeg er fan!
Møster! : When you cut into the present
Ok da, denne ble gitt ut ganske sent på høsten 2015. Men jeg oppdaget den i løpet av 2016, og den kom
nesten i 2016, da. Så jeg tar den med. Kjetil Møster er en bergensbasert jazz-saksofonist som har teamet opp med diverse kule folk for gruppa
Møster!. Han kaller det selv prog-jazz, og det synes jeg treffer bra. Synes det er helt rått.
Moddi: Unsongs
Resten av platene jeg har nevnt her er i uprioritert rekkefølge. Men det er ingen som helst tvil: Denne plata var det store musikalske og emsjonelle høydepunktet for meg i 2016. Nordlendingen Moddi fant sanger fra hele verden som var blitt sensurert eller forbudt, og gjendiktet dem til engelsk, med et smakfullt vise/pop-preg tvers gjennom. Resultatet er en plate jeg nesten har hørt i stykker. Den treffer meg beinhardt i mageregionen, både tematisk og musikalsk. Tror det er den ene platen fra 2016 jeg garantert vil ta fram med jevne mellomrom i mange år fremover.
Fortsatt masse spennende musikk å oppdage i denne tråden!
