Etter å ha gått noen runder i en annen tråd, slår det meg at dette med "stemming" av høyttalere, samt begrepet "nøytral klang", er noe vi ikke er helt enige om hva betyr.
Noen beskriver en nøytral høyttaler som en høyttaler som gjengir nøyaktig det som ligger på kildematerialet, jeg selv har et noe mer lemfeldig forhold til begrepet; min beskrivelse er en høyttaler som er avstemt sånn ca. midt i mellom lys og mørk, uten at den lar noen deler av frekvensområdet stikke seg for tydelig fram, eller være for dempet. Jeg har aldri tenkt at oppløsningen som sådan er en del av nøytralitetsbegrepet overhodet, men forstår at andre kan ha et annet syn på dette.
Men hvilke høyttalere er så nøytrale? BBC har vært en driver for såkalt engelsk lyd, og har satt visse standarder, der deres grunnkonstruksjon LS 3/5A er en legende av en høyttaler. Verden har gått en del videre på noen felter siden den gang, men fortsatt har denne nokså sedate gjengivelsen mange fans. Ofte er BBC-stemmingen av høyttalere fokusert mye på "naturlighet" i stemmer og akustiske klanger, og dette kan faktisk innebære en egenfarge, og dermed et avvik fra det nøytrale, og da i både min og andres definisjon av dette begrepet. Mellomtonen er ofte fokus i disse konstruksjonene.
En høyttaler som er stemt lyst er f.eks. Kudos Cardea C20 Super; en høyttaler med fantastiske elementer, ekstremt god oppløsning, nydelig plasseringsevne (store, åpne lydkulisser med god pinpointing) og temmelig glatt karakter. MEn definitivt lyst avstemt.
Spendor A6R har en nokså lik konstruksjon som C20 Super, de deler mange av egenskapene, men er stemt en anelse over mot det mørke, i min verden allikevel innenfor det jeg vil beskrive som nøytralt, men på den mørke siden.
Arendal Tower er også nokså mørkt stemt, denne mener jeg avviker fra nøytralitetsbegrepet ved at den ruller av pent og pyntelig oppover.*
Klipsch RF 82 er langt fra nøytral, men denne mer fordi den har en ujevn frekvenskurve, med både humper og dumper, den er underholdende, men alt annet enn nøytral, altså.
BBC har skapt en gjengivelse som ofte låter svært "ekte" når man lytter på strykere, vokal og nylonstrenger, for eksempel. Lett å like for mange, men det kan uansett beskrives som et avvik fra virkeligheten i en del tilfeller. Hører man på Respons' toppmodell, vil også denne ha en del av de samme egenskapene, den hensetter lytteren til konsertsalen med stor overbevisning, men betyr det at det er en korrekt eller nøytral gjengivelse?
Så har vi dette med det dynamiske utsvinget, da, min kjepphest. Hvor passer det i nøytralitetsbegrepet? Sikkert er det at svært få, om noen, høyttalere på denne siden av diger PA er i stand til å levere eksplosiviteten i ei blåserrekke. Betyr det at samtlige såkalt dynamiske høyttalere dermed per definisjon har store avvik fra det nøytrale? Sikkert er det i hvert fall at det er et solid avvik fra virkeligheten!
Hva mener dere om dette med nøytral gjengivelse, hva betyr det, og hvilke høyttalere passer inn under et slikt begrep?
Mvh
Håkon Rognlien
*Slik oplevde jeg den under lyttetestene. Dette er antakeligvis ikke en korrekt framstilling av virkeligheten, se innlegg nedenfor.