Det er høvelig lenge siden jeg hadde contour s3.4, som var min forrige dynaudio. HS er klart en høyttaler fra den samme produsenten. Som med 3.4 så er konstruksjonen til HS god, og opplever et resonansfritt og dødt kabinett. Når men da putter på de «beste» elementene man kan lage (i den størrelsen) sammen med 1. ordens filter med gode komponenter så får men en høyttaler som har gode forutsetninger til å starte og stoppe fort. Den oppleves dermed litt overraskende livlige og frampå, der andre dyns oppleves kontante og beherskede.
De virkelige gode innspillingene er ganske troverdige på HS, mens produksjoner som lider på mastring (men ikke spilleglede) kan oppleves som litt vel dissekert. De tegner et omsluttende lydbilde der opptak har mye rominformasjon eller triksing. Jeg har har fått en utvidet forståelse rundt hvor innfløkt Amused to death egentlig er, og jeg fryder meg over hvordan fantomeffektene med alle lydklippene som omslutter metersvis ovenfor de fysiske høyttalerne, samtidig som det pågår masse i hovedmiksen.
HS er en fryd å spille på - men med sine begrensninger på effektivitet og avrulling i bassen kan jeg absolutt forstå at noen eier disse og et par jbl legacy eller klipsch legacy i tillegg
[/QUOTE
God beskrivelse av Heritage s. Dette med avrullingen i bassen som du nevner det merkes ikke så godt i min stue. Heritage s har en mektigere følelse over bassen i området 40-100hz en både Dynaudio special forty og JBL L100Classic her selv om sistnevnte trøkker mere. JBL har en litt tørrere karakter også. Rommet har mye å si her, og er det problematisk så forstår jeg at en så liten høytaler kan gi følelsen av litt avrulling i dybbass kontra en skikkelig fullrangehøytaler.
JBL og klipsch har vel et par konstruksjoner som går dypt i sortimentet sitt men forbinder generelt sett ikke desse to merkene som dybbass høytalere. Vedrørende klipsch og god følsomhet der er jeg helt enig.