Derfor låter vinyl bedre
I dag passet det å finne ut hvorfor vinyl (det vi kalte platespiller i gamledagene) låter bedre.
Så er planen å rippe noen plater jeg har, som neppe er tilgjengelig på digital.
Her er det gromme ting som kanskje kommer inn på demolisten også.
Sentralt i denne øvelsen er denne forforsterkeren, det er den siste jeg laget på slutten av 80-tallet.
Den har kun MC-inngang tilpasset pickuper som MC30 og AT-OC9.
Den hadde shuntregulator psu med kontinuerlig effektforbruk som en middels effektforsterker lenge før dette ble et kjent begrep i audioverdenen.
Problemet med preamp for MC er støy og lavnivå forvrengning, fordi signalet er så lavt at den termiske støyen fra generatorimpedansen blir signifikant.
Det beste en kan oppnå er å komme så nær denne fysisk gitte begrensningen som mulig.
Fet-transistorer som forlengst har blitt umulig å oppdrive løser denne oppgaven, og gir en særdeles oppløst og behagelig lettflytende lyd.
Frontplaten ble jeg aldri fornøyd med, så den levde stort sett uten.
Volumknappen er i massiv messing, den er så tung at den ødelegger potensiometeret, slik skal det være.
Første del her er å finne en egnet plate som jeg også har på digitalt format, der det er sannsynlig at master er noenlunde lik.
Slik at en kan sammenligne vidunderet med digitalt, og høre hva som er bedre på vinylen.
Vel, det viser seg nå at det egentlig ikke låter noe særlig bedre.
Forskjellene kan tilskrives forskjell i frekvensrespons, med eq på ene eller andre så låter det ganske likt.
Bortsett fra et par ting som er betydelig dårligere på vinyl.
Støynivået er såpass høyt at utklinging og rom blir noe maskert, scenen blir litt mindre og smalere, bassen er kraftigere og mindre presis, høyfrekvens mindre skarp og mere flat.
Nei, det er absolutt ikke nødvendig med noen blindtest for å påvise forskjellen her..
På enkelte album kan muligens vinylen totalt sett oppleves som bedre fordi støyen maskerer ganske mye, og tilført forvrengning kan gi mere "musikalitet".
Så dette var ikke et steg i rett retning mot audionirvana.
Det er også mye ball med platespiller.
Det må vatres opp, det må justeres, det må tørkes støv.
I går hørte jeg litt på en Opus3, den med "Tiden bara går".
Fantastisk, med Therese Juel på besøk inne i rommet, akkurat slik jeg husker det fra gamledagene.
Jeg lastet nemlig ned en mp3 med dette sporet nylig, og den låter absolutt ikke slik.
Derfor fristet det å finne fram platespilleren igjen.
Men når en sammeligner selv gode plater med digital av skapelig kvalitet, så blir det noe annet, da er digital å foretrekke.
Jeg kommer til å rippe noen få plater, så blir den gromme forforsterkeren og platespiller igjen parkert der de hører hjemme - som utstillingsobjekt i et lagerrom.
