Har ikke åpnet for å se, men det blir spennende å sammenligne med mine egne DIYer.
Sist redigert:
Line Array (Fulltone)
- Trådstarter Halair
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
I lys av akkurat det: KK, tar du imot besøk en ettermiddag/kveld en av de to neste ukene? Skal til hjemdistriktet ifbm jobb og er absolutt nysgjerrig på hvordan Adyton 2.0TC oppleves kontra mine fulltone linjer som jeg har levd med i snart 1,5år
Det tidsmessige koblingen mellom selve linjekilden og 1.refleksjon tak/gul er en "feature" for rene linjer (ren = likt singal/nivå/linje som resten av elementene)
Hengende "J-søyler" som jeg tror du tenker på er mer ment for større PA-sammenhenger/rom der avstandsforskjellen mellom første og bakerste "rad" er stor.
Nå påstår jeg ikke at rette søyler er eneste riktige - men jeg har ikke sett noen eksempler på et slikt "J" i hjemmemiljø, kun konsert/PA-sammenheng.
Keele's konvekse søyle buer oppover for å kompensere for relativ lav høyde på søylen.
Konkave løsninger fokuserer linjekildene inn mot en mer snevrere sweet spot.
Jeg valgte rette linjer pga to ting:
1 - forenkling av selve byggingen
2 - Bred sweet spot pga bred kinosofa (4-seters) Jeg bruker ofte ganske stor toe-in pga det samme.
Hadde jeg idag laget et linjeoppsett beregnet til en stol/en person så tror jeg at det hadde blitt en konkav løsning, uten power taper.
Rette linjer fungerer meget bra som lydsystem til storskjerm... Stort bilde og stor lyd
Ser jeg har glemt å svare på denne. Jeg snakker ikke om å lage en J. Jeg snakker om å lage en CBT som er fritthengende, altså slik ) også shade topp og bunn. Dette er det keele har gjort i sin cbt. Forskjellen på det han har gjort og det jeg har lyst til å gjøre er at han har inkorporert gulvrefleksjonen i designet ved å shade de nederste elementene mindre enn de øverste. Mens jeg ønsker en fritthengene circular arc og helle dempe gulv og takrefleksjon.
Her er et bilde for å illustrere hva jeg mener, dette er altså ikke en J som i Line-array systemer som bruker på konsert.
Dette er Keele's gulvstående versjon:
Dette er slik jeg ønsker å bygge den om jeg skulle få ånden over meg. Da kan jeg dempe tak og gulrefleksjon veldig hardt uten at det har store konsekvenser.
Er mulig det blir for lavt under taket. Men det bør jo gå an å eliminere ihvertfall delvis ved å dempe refleksjonene fra tak/ og gulv hardt nok.
Uansett mange spennende måter å bygge LA på. Så egentlig er det jo bare å teste seg frem og finne ut hva som fungerer best for en selv.Sist redigert:
Dette er selvsagt mulig, og er en god måte å utnytte designet på. Du får også fordel av at du får mest SPL i ørehøyde og ikke nede ved gulvet.
Et mulig problem er at du får relativt kort linje å gjøre skyggingen på. Jeg har regnet litt på det, og funnet ut at det er lettest å gjøre en halvbue skygging med 12 eller 16 elementer for å få omtrent riktig størrelse på gruppene i forhold til hverandre, men jeg vet ikke hvor viktig dette er. I såfall trenger du 24 eller 32 elementer i høyden. Det er mulig å bruke færre elementer også, men da blir det mer unøyaktig. Dette er sikkert ikke kritisk.MMusicBear
Gjest
Tvilsom til disse buene, bakovervendt oppe/nede eller kun bakovervendt oppe. Vel, jeg tviler ikke på teorien bak dette, men så mye annet som kolliderer med teorien på line array at jeg tror summen av så mange elementer som fyller rommet med uforvrengt musikk langt på vei opphever de gale teoriene. I tillegg til dette får man et trykk/live følelse som langt på vei tar en med på live konsert - er det ikke DET vi etterlengter mest da? Jeg gjør det, om ikke annet
Får mer og mer tro på endeløst med forsterkerkraft og masse elementflater for å unngå forvrengninger. Som igjen gjør at man kan spille høyere uten å bli slite i øra.
litt om målt forvrengning "in room" her:Tvilsom til disse buene, bakovervendt oppe/nede eller kun bakovervendt oppe. Vel, jeg tviler ikke på teorien bak dette, men så mye annet som kolliderer med teorien på line array at jeg tror summen av så mange elementer som fyller rommet med uforvrengt musikk langt på vei opphever de gale teoriene. I tillegg til dette får man et trykk/live følelse som langt på vei tar en med på live konsert - er det ikke DET vi etterlengter mest da? Jeg gjør det, om ikke annet
Får mer og mer tro på endeløst med forsterkerkraft og masse elementflater for å unngå forvrengninger. Som igjen gjør at man kan spille høyere uten å bli slite i øra.
http://www.hifisentralen.no/forumet...rn-til-adyton-imagic-2-0-t-8.html#post2055964
Som alltid er høyttalerkonstruksjon et kompromiss. Men mye areal/høy følsomhet gir bra lyd. Slik jeg har det i dag har jeg ca. 103db følsomhet på hver av mine høyttalere med store elementer som spiller langt oppover i frekvens. Man får da en "letthet" i bassen og midbassen som er veldig avhengighetskapende. Så mye headroom/ høy følsomhet er meget kjekt om man skal få skikkelig bra lyd synes jeg. Spesielt i bassen.Tvilsom til disse buene, bakovervendt oppe/nede eller kun bakovervendt oppe. Vel, jeg tviler ikke på teorien bak dette, men så mye annet som kolliderer med teorien på line array at jeg tror summen av så mange elementer som fyller rommet med uforvrengt musikk langt på vei opphever de gale teoriene. I tillegg til dette får man et trykk/live følelse som langt på vei tar en med på live konsert - er det ikke DET vi etterlengter mest da? Jeg gjør det, om ikke annet
Får mer og mer tro på endeløst med forsterkerkraft og masse elementflater for å unngå forvrengninger. Som igjen gjør at man kan spille høyere uten å bli slite i øra.
Fordelen til prinsippet om CBT slik jeg har snakket om her er jo at man får konstant spredning over et veldig bredt frekvensområde, noe som er en stor fordel om man klarer å få det til. I bunnfrekvensene vil jo uansett rommet ta over.
Klarer ikke å dy meg for en aldri så liten kommentar til dette.
I et tilfelle så ser vi en produsent av linjekildehøyttalere leverer et produkt som i følge pressen og kjøperne av produktet er lytefritt. I neste generasjon med litt andre drivere blir det enda bedre. Og når samme produsent introduserer tapering, løftes lyden til nye høyder. Uten at noen underveis konkret kan eller vil peke på hva som ikke er optimalt med gjeldende generasjon. Nå skal man sånn sett ikke klage på at produktutviklingen stimulerer til bedre produkt, men det er også et tegn på at feil/avvik er vanskelige å påpeke før man sammenligner med noe hvor avviket er utbedret. Lyd er komplekst.
Til poenget, I linjekildesammenheng har fulltoner sine absolutte begrensninger:
- De kan ikke gjengi øvre frekvensområde på samme måte som en dedikert diskant, enten det gjelder on-axis respons, powerrespons, CSD eller forvrengning.
- Små fulltoner vil nødvendigvis heller ikke kunne gjengi nedre del av frekvensområdet med samme auoritet som en tilsvarende linjekilde med større element.
- De har sine begrensninger mht. hvor tett elementene kan stå i linjekilden. Argumentet om at "jeg ikke hører lobingsfenomenet" er for meg heller ikke et argument i seg selv for at det ikke er hørbart, men heller en ift. at man er personlig fornøyd med sitt eget oppsett og klarer detektere avviket. Kanskje nettop fordi referansen mangler.
Poenget mitt er ikke å disse linjekilder med små fulltoner, eller å hevde de ikke kan låte veldig bra. Poenget er heller at om man er i modus for å konstruere sin egen linjekilde, så ville jeg brukt mest mulig tid og resurser på å redusere kompromissene. Da er også sjansen størst for høyest mulig utbytte på innsatsen. Djevelen ligger begravd i detaljene også her. Og i den grad man skal "jukse", så bør man etter min mening vite hvilke kompromisser som inngås.
I tillegg, jo rimeligere og enklere disse elementene er, dess større er selvfølgelig også sjansen for at man ender opp med en litt dårligere konstrukjon enn strengt nødvendig. Jeg vet jeg er vanskelig og obsternasig nå, men i høyttalersammenheng vil desverre uttrykket "genialt enkelt" for meg være synonymt med "loaded med kompromisser". Ellers er det umulig å være uenig i at små fulloner er enkelt å bygge med og gir den billigste veien til et ferdig prosjekt.
Dessverre er det slik.. No free lunch.
Et typisk eksempel på å redusere problemene vil jo f,eks være 2 linjer med elementer. Et med små diskantelementer og en linje med små fulltoner. Også gjerne et separat basstårn på hver side. Det drar fort av gårde om man skal prøve å gå så kompromissløst som mulig til verks.
Siden det var snakk om Imagic, noen som vet hvilke elementer som blir brukt i de? Tenker da på 1.6 Silver Signature som er den jeg har hørt selv. Hadde for meg at det var Fountek FR88EX, men finner ikke det igjen noe sted på nett? Mener bestemt at det var standard element som alle kunne få tak i ihvertfall.Likner veldig på de som sitter i mine Adyton, men støvhetta ser ut til å være endel større på Fountek. Kan være bildet som jukser..
Geir Tømmervik på OHC sa at fulltonene i Adyton SS var noen dyre elementer fra Japan.
Ser at Fountek holder til i Kina, mulig han sa feil?MMusicBear
Gjest
Hehe, dersom Tømmervik sa dette - uten samtidig å idioterklære samtlige konkurrenter av disse - har han hatt en usedvanlig dårlig dag
Men at han er fargerik, kunnskapsrik - og hyggelig med amazing god tid til kunden - det skal han ha
Må nok være FE85, ja. Klin like som i mine hvertfall!Ligner mer på FE85 med 5mm mindre spole.
FR88EXer et spennende valg!
Tilsvarende 2" er på BuyOut på PE nå...
Tømmervik ja, fargerik type
Tydelig at FE85 er ett attraktivt element da, ser den er brukt i Boenicke W5 også
Må nok være FE85, ja. Klin like som i mine hvertfall!Ligner mer på FE85 med 5mm mindre spole.
FR88EXer et spennende valg!
Tilsvarende 2" er på BuyOut på PE nå...
Tømmervik ja, fargerik type
Du må ikke skrive så lange innlegg Tytte - da blir det så slitsomt å svare
Vel, for å starte i en ende, så tror jeg kanskje at vi ikke er uenige i noe som helst. I mitt oppsett så bruker jeg linjekilde i et område begrenset til 150hz-10khz av den grunnen som du selv peker på - at det er vanskelig å få et element til å dekke hele frekvensområdet.
Min tanke rundt å ikke starte for komplisert er å ha en referanse å måle mot. Hos meg blir (line array) referansen Adyton Imagic 2.0TC. Først tenker jeg at det er greit å se om jeg klarer å bygge noe som koster vesentlig mindre, men spiller tilnærmet like bra. Da vil jeg starte med et mest mulig likt konsept. Når jeg har fått bygget meg min egen DIY line-array referanse, så er det enklere å variere designet for å se hvordan det slår ut både i forhold til målinger og gjennom lytting.
Årsaken at Adyton blir den naturlige referansen hos meg er at den er den klart beste høyttaleren jeg har hatt i hus når det gjelder å gjenskape musikk på en transparant og realistisk måte i en tilnærmet "vanlig" stue med kun bruk av moderate akustiske tiltak. Jeg vet godt at jeg kan forbedre lydgjengivensen i stuen enda mer ved bruk av forholdsvis ordinære akustiske tiltak, men det er fint å kunne ha et rom som er trivelig å være i uten at det blir en "bat cave" eller lignende. En høyttaler som da fungerer bra under "normale" akustiske forhold har derfor en ekstra verdi.
Som ingeniør vil jeg si at "genialt enkelt" ofte viser seg å være langt mer effektivt en "genialt komplekst". Kompromisser blir det uansett, så det kan være like viktig å vite hvilke kompromisser man faktisk inngår som det å gjøre det hele mer komplisert, og dermed kanskje introduserer andre kompromisser som man ikke er klar over.
De små fulltonene muliggjør et tilnærmet delefilterfritt oppsett, en smal frontbaffel, stort membranareal, veldig liten senter-til-senter avstand og koster overraskende lite.
Når det gjelder produktutvikling så er det hyggelig at produsenter foredler sine tanker og ideer og dermed produkter over tid. Dog kan jeg som økonom se at dette ofte gjøres med to andre formål for øyet enn å "bare" bli bedre 1) å redusere produksjonskostnadene for å øke profitten og 2) å introdusere en "nyhet" for å selge flere produkter. Graden av faktisk forbedring er dermed ikke gitt å være vesentlig. Hvis det feks er slik at Adyton har gått fra å bruke TG9 til Fountek FE85, så er prisen per element nesten halvert - har de blitt bedre? - vi kan jo håpe det.
For øvrig er jeg tilhenger av å måle for å forstå. Samtidig så er ikke en målemikrofon en større sannhet enn oppfattet lyd. Det har med flere faktorer å gjøre 1) en mikrofon opptrer ikke likt som et øre og 2) vi forstår ikke fullt ut hvordan hjernen prosesserer lydsignalene for å skape en opplevelse.
Har ikke alle "modifiserte elementer" eller "spesial elementer"? - ingen seriøse høyttaler produsenter med respekt for seg selv tør å vedgå at det er "en standard Scan Speak diskant" eller hva det måtte være. Man kunne noen ganger tro at Scan Speak, Seas, Fostex, Tymphany etc ikke kunne noe som helst om å konstruere elementer da "alle" må endre litt for å få det til å bli bra...
Hehe, dersom Tømmervik sa dette - uten samtidig å idioterklære samtlige konkurrenter av disse - har han hatt en usedvanlig dårlig dag
Men at han er fargerik, kunnskapsrik - og hyggelig med amazing god tid til kunden - det skal han ha
Hehe, sant det!
Har ikke alle "modifiserte elementer" eller "spesial elementer"? - ingen seriøse høyttaler produsenter med respekt for seg selv tør å vedgå at det er "en standard Scan Speak diskant" eller hva det måtte være. Man kunne noen ganger tro at Scan Speak, Seas, Fostex, Tymphany etc ikke kunne noe som helst om å konstruere elementer da "alle" må endre litt for å få det til å bli bra...
Hehe, dersom Tømmervik sa dette - uten samtidig å idioterklære samtlige konkurrenter av disse - har han hatt en usedvanlig dårlig dag
Men at han er fargerik, kunnskapsrik - og hyggelig med amazing god tid til kunden - det skal han ha
Han inrømmet forøvrig at det var standard Seas basselementer i de nye Adyton fullrangehøyttalerne til nærmere millionen.
Og akkurat i det jeg langer ut mot alle verdens høyttalerprodusenter for at de må "skryte seg selv bedre" så ser jeg at B&O refererer spesifikt til hvilke ScanSpeak elementer de bruker i sin nye toppmodell B&O 90.
Shame on me!
Beklager kalleK, men det er ikke enkelt å skrive kort når man skal forsøke å hale ut et poeng og samtidig er mindre begavet som skribent
Jeg har selv brukt en del tid på å filosofere rundt line arrays og er også av den oppfatning at det har veldig mye for seg, iallfall innenfor en del av frekvensområdet. Og i den sammmenheng er det noen viktige overblikksspørsmål (mener jeg selv da) som jeg stiller hver gang en ny skisse formes på tegneblokken. 1. Hvorfor linjekilde 2. minimere lobing/kamfiltereffekter for normal lytteavstand 3. Horisontal og vertikal spredning. 4. Impulsrespons 5. Følsomhet og kapasitet(er)
Komponentenes iboende kvaliteter er for detaljer å regne og kan kjøpes for penger. Det kan ikke konstruksjonstankene.
Selv om vi er enig i det aller meste her, så har jeg kanskje allikevel en litt annen tilnærming til tingene. Om jeg hadde et par Adyton og var fornøyd med de, så vet jeg at min nyskjerrighet hadde dratt meg i retning - hva er det som ikke er optimalt, hva kunne jeg tenkt meg var bedre og hvordan kunne jeg med enklest mulig midler forsøkt å løfte konstruksjonen enda noen hakk. Da krever det at man setter seg grundig inn i designvalgene til konstruktøren samtidig som man løfter blikket og repeterer de, for en selv, viktige basisspørsmålene.
Geir Fredriksen har garantert gått mange runder med seg selv før han følte produktet var klart og det er garantert noen valg han har tatt som ikke er åpenbare og lar seg enkelt kopiere uten å kjenne til de på forhånd.
Tråder som dette hvor ideer kastes frem synes jeg er underholdende lesning. Det er langt fra alle ideer som kan brukes direkte, men en sjelden gang popper det frem noe som gir spire til hvordan enkelte delelement kan løses, noe som utvider perspektivet et par knepp til. Det genialt komplekse (som motpol til det genialt enkle ) ligger ikke alltid i antallet overlappende frekvensområder, men hvordan konstruksjonen i seg selv løser en del oppgaver som ikke er mulig med tradisjonelle metoder. Don Keele sitt CBT som prinsipp er et godt eksempel på det.Sist redigert:
Godt innlegg, Tyte. Det genialt enkle er ofte genialt nettopp fordi det er enkelt - men det betyr ikke automatisk at det er det optimale! Erfaringen med mange forskjellige tekniske innretninger sier meg at de avanserte løsningene hvor det ligger mengder av erfaring bak kombinert med nybrottsarbeid og gjerne materialer tilgjengelig som ikke fantes tidligere - det er der en finner de unike og virkelig gode egenskapene. De enkle løsningene kan derimot komme faretruende nær det optimale, men uten helt å rekke opp. De kan sågar overgå referansen på enkelte punkter, men kanskje ikke på en del vesentlige områder som frekvensomfang og kapasitet, og definitivt ikke overall.
Nå forstår jeg deg bedre Tytte. Det hele er et spørsmål om hvor du er i utviklingsstadiet som DIYer. Det jeg mente var at dersom man ikke går gradene via gradvis mer avanserte konstruksjoner - og bare hopper direkte ut i noe meget komplekst - så er det en fare for at man ikke har gode referansepunkter for å vurdere oppnådd resultat og heller kanskje ikke klarer å identifisere hvorfor noe av gjengivelsen er bra eller hvorfor andre deler av den ikke er det.
i would have written a shorter letter, but i did not have the time.
Blaise PascalSom en liten notis til Adyton, så var jeg i kontakt med Geir Fredriksen for et par år tilbake. Jeg hadde et par spørsmål angående høytalerene, og visste jo på forhånd at han ikke kunne dele "alle hemmelighetene", men han var hyggeligheten selv. Han poengterte at jeg måtte fylle opp kassene med mye dempemateriale. Iallefall teste ut dette. Vet ikke om noen har turt å åpne et par Adyton noengang, men det skulle vært artig å se hvor mye stuffing som var på innsiden. Vet ikke hvor mange av dere som har tenkt tanken på å eksperimentere med mer/mindre demping?
Du har helt rett. Det koker egentlig litt ned på hva ambisjonsnivået er, og hvor mye tid/arbeid du er villig til å investere i prosjektet. Kvalitet koster, selvom det er DIY. Kommer desverre ikke utenom.
Snu litt på det - mangelen på kvalitet koster Men jeg skjønner hva du mener. Ambisjonsnivået er en faktor som er veldig viktig å få med seg så en ikke lurer seg selv. Vil en ha noe som er bedre , markant morsommere og mer engasjerende enn en standard kjøpehøyttaler til 10-15k så er ikke dette vanskelig å få til med en enkel DIY linesource konstruksjon. Men ønsker en å skape noe som kan konkurrere lydmessig med noe av det beste der ute så er det en helt annen øvelse, både mht. kompetanse, erfaring og kostnader.
Jeg mener at det er "standard rockwool" i mine. Ikke ekstremt mye, men heller ikke lite.
edit: jeg refererer til Adyton og ikke mine DIYer.Sist redigert:I mine DIY-tårn er det 12g isolasjon fra Byggmax per liter kabinettvolum.
v2 får rundt det samme men med ull/FlexiA - i tillegg til hvert enkelt elemenet har sitt eget forseglede kammer. v1 har delt kammer for alle 20 elementer.
Hvilken betydning har det att de har samme/avskilte kammer.
Blir de tregere/raskere?
Alle de tekniske begrepene har jeg ikke klart eller hatt tid til å sette meg inn i enda.
Steinar.
Jeg vil fraråde bruk av byggisolasjon pga. støvingen som er fra denne type isolasjon. Saueull (fra Visaton), Angel Hair, polystoff, el. er IMO en bedre løsning, også akustisk. En 15cm dyp linjekilde vil bla. ha halvbølgeresonanser som funksjon av avstanden til bakplaten ved rundt 1100Hz. Med god demping vil mye av disse resonansene og refleksjoner undertrykkes betydelig. Pga. av de små kammervolumene og frekvensområdet de er benyttet i, er dempingens eneste oppgave å redusere halvbølgeresonanser og refleksjoner internt i kabinettet. Dette er i motsetning til bass hvor dempingen har betydning for tuningen.
Det er en fordel å ha separate kammer for hvert element. Det stiver av konstruksjonen og tvinger halvbølgeresonansene opp i et frekvensområde hvor de er enklere å undertrykke.
Kabinettstørrelsen synes jeg er noe av det interessante ved løsningen med line-source pluss sub. Da kan en konstruere subben slik at resonansene i kassen flyttes opp i området over det som subben skal gjengi (feks 300-600hz), mens resonansene i line source construksjonen flyttes så høyt opp i frekvens at de kan dempes slik du beskriver her. Sauser man alt sammen i den samme kassen så blir "splitt og hersk" vanskeligere å få til.
Noe av det mest interessante med linjekilder er IMO måten gulv/tak kan utnyttes på for å jevne ut det desidert vanskeligste frekvensområdet - fra Schroeder til øvre mellomtone. I dette frekvensområdet er bølgelengden for liten til at det kobler i rommet (dypbass) og for stor til at det kan håndteres med tradisjonelle punktkilder alene, ref. også det meste av midbass/mellomtonehorn.
Det samstemmer for øvrig ofte med naturlige delingspunkter mellom sub og line array. Jeg har enkelt estimert at Schrøder frekvensen i min stue ligger på omkring 125hz eller noe over.
hvis man drar det litt lengre kan man da kjøre romkorreksjon/eq i bassområdet og la arrayen gjøre jobben over Schrøder.MMusicBear
Gjest
Jeg mener det at i prinsippet har ikke dempemateriale noe og gjøre i et høyttalerkabinett. Derimot er det en billig måte å bøte på et kabinett som ikke er godt nok konstruert, hvor jeg videre mener et kabinett bør være konstruert slik at færrest mulig lydbølger slipper tilbake til membramen. Noe som ikke er lett - i forhold til å bokstavelig talt redusere dette med mykt sugende materiale.
MDF, er også en myte slik jeg oppfatter det, at det skal være så veldig bra. Bra, er det imidlertid for den som sager/freser det i form av liten slitasje på skjæreverktøyet og stabile mål (tykkelse) på platene, som igjen gjør han kostnadseffektiv overfor kjøperen av kabinettene. En MDF plate opptrer i mange tilfeller/konstruksjoner som en stiv høyttalermembram, med gjengivelse av enkelte (og uønskede) frekvensområder.
Avstivning av kabinetter, mener jeg også delvis (!) er en myte, hva viktigheten av det angår. Stive nok plater er stivt nok, de! Men hvor det viktigste er at den helst skal ta for seg sin egen resonans enten det foregår med flere lag/forskjellige lag plater og/eller viskoelastisk lim eller annet. Se f.eks. på Reidar Persson sine Response høyttalere, noe av de stilleste kabinetter som finnes, men uten en eneste avstivning innvendig men hvor flatene eliminerer skadelige resonanser og her i form av to like tykke plater med et sjikt viskoelastisk lim. For øvrig et prinsipp han har holdt på i flere tiår nå.
Jeg er ingen lærd ekspert, så dette er kun synspunkter jeg selv har opparbeidet meg gjennom et langt hifi-liv
Ja, og sørge for at både bass og line array leverer lineær in-room respons et stykke over/under delefrekvensen.
Er det noen her som eier Adyton Signature/Silver signature og vet hvilken bånd diskant som brukes? Jeg forstår at det var Raven 1 som sto i TC, men at dette elementet ikke lenger er å oppdrive.
Ligner / passer med Aurum Cantus G2 (96dB, systemet er 94)
Men hvorfor ikke gå for en Aurum Cantus AST30100 når du først vurderer alternativene?[h=1][/h]Hifimessen Horten 2015:
Om noen er nysgjerrige på LineArray (noen enkle fulltoner i mitt tilfelle) så har jeg noe anledning til å ta i mot besøk i Sandefjord
To forsterkermuligheter, Emotiva UPA-5 (2x125W) og DIY F5 (2x25W kl.A)
Kritiske og ukritiske ører velkomne!Sist redigert:
Et spm til, hvis noen kan gi et svar.
Hvis det skulle bli et ønske om en diskant, har et noen betydning om den blir montert på utsiden av kabinettet?
Blir da stående mellom to elementer.
Etter hva jeg har forstått bør ting stå så tett som mulig.
Steinar. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…