Ortofon lagde versjoner som var tilpasset SME III og Mørch-armer, disse hadde integrert armrør for å spare vekt. De var av den superlette typen, de kom noe senere enn LM/Concorde variantene.
For å forstå utviklingen av Concorde må vi vite hvordan markedet så ut på slutten av 70-tallet. Den overveiende del av spillerne i de tusen hjem og i butikkene, hadde SME II -fatning. Det betød tunge konstruksjoner. Samtidig kom det en trend med økt oppmerksomhet rundt tilpasning mellom pu og arm. Det ble superlette armer og pu. Egenreonansen i pu/arm fikk mye fokus og "alle" måtte ha den riktig (rundt 10hz). Ortofon sitt svar på dette var LM-serien, som så ut som Concorde, men var betydelig lettere. De måtte selges med et eget lett motvekts lodd til å sette på armen, som erstatning for det gamle, for å få rett stifttrykk.
DJ miljøet likte disse pickupene, antagelig fordi de er lette å bruke, lett å se hvor nåla treffer i et mørkt danselokale. Da kom Concorde med normal vekt, og noen varianter som var selvlysende. De het sånt som "Nightclub" og så videre, og var pakket med to i en eske, og med robuste nåler som tålte backcueing.
Det er heller ikke så mye slittasje på den 
