Jeg er nå blitt en vinylentusiast. La meg fortelle deg hvorfor.
Min største lidenskap her i livet er fotografiet. Størsteparten av min fritid går til alt fra å studere fotografiet, lese bøker eller å ta bilder selv. For ett års tid siden fikk jeg nok av hvor stor andel fokuset på teknologien fikk i fotograferingen min, og jeg la ut utstyret jeg eide på Finn.no for å i stedet gå til innkjøp av analogt utstyr. Nå sitter jeg her ett år etterpå og er ekstremt fornøyd med avgjørelsen jeg tok. Jeg bruker nå tid på fotograferingen, og ikke teknologien. Jeg slipper å delta i produsentenes megapiksel race, eller sloss med andre fotografer over hvem som har størst og best objektiv. For meg handler fotograferingen nå om selve fotografiet, og hvordan jeg best mulig kan formidle hva jeg føler, eller fortelle en historie ved hjelp av fotografiet som medium. Det organiske og ekte ved å kjøre en film igjennom kamera hjelper meg med dette. Jeg kjenner at dette er måten fotografering skal være på, i hvert fall for nå.
For to ukers tid siden fikk jeg en lur idé. Ettersom dette analoge skiftet fungerte så godt for meg i fotograferingen, hvorfor gjør jeg ikke det samme med musikken? Jeg kan på ingen måte klassifisere meg som en hifi nerd, men jeg vet å sette pris på god musikk. Dessverre har interessen min for musikk gradvis falt av med årene, og jeg tror det nå er over ti år siden jeg hørte ferdig et album. Jeg er blitt en som skipper seg igjennom det alt for store utvalget til Spotify for å finne noe OK jeg kan høre på, samtidig som jeg pusler med noe annet.
Jeg bestemte meg for å gå for ideen min, og investere i en slik platesnurrer. Noen dager senere satt jeg der med denne greia i deler, hvor det skulle stilles og knotes mer enn hva en hjernekirurg må igjennom på daglig basis. Etter mye knoting og banning fikk jeg greia til å snurre plater, og det kom jammen musikk igjennom høyttalerne også. Dessverre ble jeg noe skuffet når jeg så at de fleste platene kompaniet hadde sendt meg så ut som et surfeparadis.
Nå to uker senere har jeg vært igjennom bytte av spiller, og bytte av stort sett alle plater kompaniet sender meg i Posten.. Frustrerende er det faen meg, MEN når alt sammen klaffer, da er jeg fader meg i himmels. Det låter jo så varmt og godt. Selv jeg som ikke er hifi nerd hører dette! Jeg bare lukker øynene, legger meg tilbake og nyter musikken. Jeg hører ferdig albumet, setter på enda en LP og ber folk på Facebook gi faen i å mase.
Det er utrolig hvordan jeg med en mastergrad i informasjonsvitenskap er gått fra å være et teknologisk vidunderbarn, til en hipster lignendende dude. Jeg kan ikke forklare hvorfor. Det eneste jeg kan si er at jeg hører på musikken for å få en opplevelse, og det oppnår jeg ved å kunne ha noe jeg kan både føle og se på. Spotify kan jeg høre på hvor som helst, og når som helst. For å høre på en LP derimot, må jeg sette av tid, jeg må vaske meg på hendene, og jeg må passe på at alt klaffer. Dette utgjør at jeg faktisk lytter. Jeg lytter på hva artisten synger om, jeg lytter på instrumentene, og får en følelse Spotify aldri kan gi meg.
Det jeg prøver å fortelle deg Vinyl er at jeg elsker deg. Jeg tror vi kommer til å få det fint sammen.
edit: vet ikke om det kan være interessant for noen, men her finner dere i hvert fall mye av fotografiene mine www.instagram.com/eskilhesselroth // www.facebook.com/eskilhesselroth
Sist redigert: