Tråd: Ny PU til Gyro Dec og Rega RB-250 - Soundsmith?

Har endelig realisert en mangeårig drøm og fått meg en Michell Gyro Dec ;D
Ble budsjettalternativet RB-250 som arm, og i oppkoblingsiveren med to skadde fingertupper på høyre hånd klarte jeg å herpe stiften på min Ortofon 2M Blue... Liker denne pickupen veldig godt, men synes det er bak mål å betale en tusenlapp for ny nål på en såvidt rimelig pickup. Ønsker meg nok egentlig 2M Black, men inntil videre er denne utenfor rekkevidde i et trangt budsjett.

Er derfor på utkikk etter en ny pickup under tre lapper, og siden jeg ikke er interessert i å oppgradere verken riaa-trinn eller investere i step-up, falt øynene mine ned på Soundsmith SMMC3 eller SMMC4.

-Har noen av dere kjennskap til eller erfaring med denne pickupen eller andre fra Soundsmith?
http://www.sound-smith.com/cartridges/smmc3.html

Virker besnærende å kunne benytte MM-inngang osv., samtidig som jeg synes filosofien bak så lav komponentbevegelse som overhodet mulig virker fornuftig.

Hei.

Dette var spennende saker. Disse pickupene er en videreutviklinger av B&Os eminente
MMC-serie med moving magnet cross (moving iron) pickuper. I samtale med Tim de
Paravaccini uttrykte han at nettopp B&Os MMC-serie var hans favoritter blant
"moving magnet" pickuper. Jeg er ikke uenig.

Jeg fårstår det som det leveres en versjon med høy compliance og en versjon med medium
compliance. Til Regaarmen bør du absolutt velge medium compliance, da de høycompliante
modellene er beregnet på ultralette armer som Black Widow, Hadcock, SME 3009 Series 3 osv.

Se også på utspenning. SMMC-3 leverer bare 0,6 mV. Dette er typisk for en MC-pickup og kan
bli litt stusselig inn på en vanlig MM-inngang. Da er SMMC-4 bedre egnet med sitt utgangsignal
på 2,15 mV.

mvh
Gunnar Brekke

Sitat fra HALOLS

Sitat fra Gunnar_Brekke

Se også på utspenning. SMMC-3 leverer bare 0,6 mV. Dette er typisk for en MC-pickup og kan
bli litt stusselig inn på en vanlig MM-inngang. Da er SMMC-4 bedre egnet med sitt utgangsignal
på 2,15 mV.

mvh
Gunnar Brekke

Bare en liten korrigering. Både SMMC-3 og SMMC-4 har 2.12 mV utspenning. Du har nok vært litt for snar, og lest på to ulike steder på de ulike variantenes data.

Ettersom eneste forskjell på SMMC-3 og SMMC-4 da blir at den billige har "bonded" eliptical og den dyre har naken, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville valgt.
Jeg har aldri hørt en "bonded" eliptical med tilfredstillende oppløsning oppover.

Forskjellen her blir forøvrig den samme som mellom ortofon 2M red og 2M blue...

Hei.

Ser den. My bad.

Ellers egen om at det er nude eliptikal (eller bedre) som gjelder.
Naken er alltid best. (Gjelder dette i en hver sammenheng?)

Ellers er det spennende å se på de dyrere modellene; SMMC-2, SMMC-1 og The voice.
De dyrere B&O MMC-pickupene med rubin og safir cantlever var mer nøytrale enn sine
rimeligere slektninger - sannsynligvis fordi den tilførte "kulden" fra disse cantileverne
kompanserte for MMC-(og MM-) prinsippets iboende "varme".
Med introduksjonen av rubin cantilever og ennå bedre nåleslipinger på de dyrere SMMC-
modellene fra Soundsmith bør dette være spennende pickuper for veldig mange i et
marked der flere og flere armer her moderat masse, skranglete lager og alternative armrørs-
materiale - som ikke "jorder" vibrasjoner fra stive pickuper til platespillerchassiset.

Medium compliance versjonene bør være gull for innehavere av ProJect karbonfiberarmer
og rimelige Regaarmer. Her må en norsk importør på banen.

mvh
Gunnar Brekke

Tusen takk for svært velbegrunnede og gode tilbakemeldinger!

Når jeg ser videre på sortimentet til Soundsmith, lurer jeg virkelig på om jeg ikke skal gå for SMMC2... Hmm - inn i tenkeboksen igjen.
Her er en lenke med mer informasjon om SMMC2:
http://www.needledoctor.com/Soundsmi...category=35414

Nå, Stoffe.

Har det blitt en Soundsmith på deg?

mvh
Gunnar Brekke

Sitat fra Gunnar_Brekke

Nå, Stoffe.

Har det blitt en Soundsmith på deg?

mvh
Gunnar Brekke

Sent svar, men dog: økonomien tillot ikke en slik utskeielse på denne siden av sommeren skulle den hilse og si, så dermed ble det en Ortofon Bronze inntil videre. I tillegg er det noe bestillings- og leveringstid, og behovet mitt var nokså akutt...
Har fortsatt ikke slått fra meg tanken, og vil definitivt komme med en tilbakemelding om/når en Soundsmith er i hus.

Sitat fra digiman

Sitat fra Stoffe

Sitat fra Gunnar_Brekke

Nå, Stoffe.

Har det blitt en Soundsmith på deg?

mvh
Gunnar Brekke

Sent svar, men dog: økonomien tillot ikke en slik utskeielse på denne siden av sommeren skulle den hilse og si, så dermed ble det en Ortofon Bronze inntil videre. I tillegg er det noe bestillings- og leveringstid, og behovet mitt var nokså akutt...
Har fortsatt ikke slått fra meg tanken, og vil definitivt komme med en tilbakemelding om/når en Soundsmith er i hus.

Ortofon 2M Bronze er uansett en flott PU, så ingen dum valg det

Ja, ting tar som kjent tid. Laaang tid.
Én uke etter at Ortofon 2M Bronze var min etter en riktig så eksotisk utflukt til det innerste indre av Østfold, eller Heart of Darkness som enkelte ynder å kalle det, kom endelig pickupen på plass i armen i går kveld. På grunn av en transportskadet RB-250 ble det for en tid tilbake en oppgradering til Michell Tecnoarm også - fyttigrisen for en forbedring som ligger i denne utgaven...

Byttet min velprøvde og godt kjente 2M Red med storefetter Bronze, senket stifttrykket til anbefalte 1,5 gram og snurret spent i gang salige Roxy Musics fabelaktige Avalon og låta More Than This.
Før monteringen hadde jeg gitt plata en runde med 2M Red for å ha et relevant sammenlikningsgrunnlag og for å være godt forberedt.

Dét var jeg virkelig ikke.

2M Bronze er virkelig en magiker - nåla tryllet frem deler av musikken jeg aldri tidligere har hørt, diskanten strakk seg virkelig minst én meter opp i høyden og hele lydbildet omsluttet meg på en annen og mer gåsehudfremkallende måte enn noen gang tidligere.
Og la dét være sagt: jeg har virkelig hatt min dose med ståpels av denne utgivelsen.
Gleder meg allerede til noen alenetimer i kveld med vinyl, rør og elektrostater ;D
Eneste aberet er selvsagt dette: hvor god er da egentlig 2M Black??
Pokker...

Ingenting er så galt som en fyr som holder liv i sin egen tråd, som de sa i kristelige syforeninger før i tiden:
Etter en lang dags venting på jobb og en aldri så liten snartur innom Big Dipper i Torggata, kom jeg endelig hjem og lot nålefanten bryne seg på noe helt annet. Kjøpte med Lee Ranaldos siste, Between The Times And Tides, som er noe så sjeldent fra det holdet som en nokså streit rockeplate med godt popstuk, og ikke minst neste generasjons håp for god, gammaldags garasjerock med fengende poprytmer her hjemme i gamle Oljelandet - Death By Unga Bungas debutlangspiller, The Kids Are Up To No Good.

La det være sagt med en gang: mitt anlegg er langt mer tilgivende og kanskje til og med mer tilpasset roligere, akustiske utskeielser. Vi snakker tross alt om elektrostater (ML Purity) og en rørpre (Rogue Audio Metis). Jeg er vel av den sorten musikkelsker som anses som "eklektisk", siden jeg liker noise, hardcore, black metal, metal, klassisk, jazz, punk, noe opera, samtidsmusikk, pop/rock, elektronika og det meste i mellom. Selv velger jeg å kalle meg "anarkististisk" i innfallsvinkelen, men kjært barn osv. og så gir jeg vel egentlig jamnt faen i det - for gammal til å bry meg nå:-) Samtidig så ELSKER jeg måten elektrostater kan gjengi mellomtone på.

Rock og 2M Bronze I: jeg har alltid vært en stor fan av Sonic Youth og liker gså godt tingene Lee Ranaldo har gjort solo, selv om det meste har vært veldig noise-/støyorientert. Between The Times And Tides er en helt annerledes utgivelse. Det som slår en som gammmal Sonic Youth / snart Sonic Medieval er at låtstrukturene ikke er så langt unna de han tidligere har gjort med egen vokal sammen med Sonic Youth.

Hva så med pickup'ens gjengivelse?
Jo, nok en gang føler jeg at det "trylles" litt. Frekvensomfanget oppleves som mer bredspektret - diskanten går høyere, bassen noe lavere samtidig uten antydning til "festkul" eller loudnesshælvete...
Definitivt mer vrient å sortere hele lydbildet, men noe av skylden gir jeg produksjonen: Sonic Youth har på sin side alltid vært opptatt av å gi ut alle album på vinyl og i jomfruren 180 gram, men jeg må sørgelig innrømme at det er det lite som tyder på når jeg som sluttbruker spiller av moroa.

Vokalen på utgivelsen - og dermed store deler av grunnen til å velge elektrostater; mellomtonen - står fjellstøtt når den først får hovedrollen.

Rare bilyder, som mystisk vreng og inntak av FM-sendinger på gitaramp'en (??) står også frem svært tydelig og utpreget.

Rytmisk er det liten tvil om at nåla holder følge - sjelden har jeg opplevd "rocke-skarp" så tydelig markert på mine elektrostater som nå. Kanskje har jeg aldri opplevd det så skarpt?

Distortion har også fått en ekstra dimensjon. Der det tidligere ble monotont, en vegg av støy eller til og med som lyden av tåke, fremstår nå nyansene av forvrengningen på en helt annen måte. Jeg kan plukke småfrekvenser fra hverandre, de fremstår som enheter fremfor små korn som fort glemmes i den helhetlige lytteopplevelsen.

Jeg har definitivt et par ting mot denne ærlige måten å fremheve lyd på, men det kommer jeg tilbake til senere...