Juss og økonomi Sparing og investering, - hva slags sparegris bruker du ?

Har du sparepengene i banken ?
Har du kjøpt fond ?
Satser du på aksjer ?
Putter du dem i madrassen ?

Selv om jeg er både lat og risikoavers innser jeg at penger på bok er et tapsprosjekt slik rentene er nå. På DNB sparekonto har jeg 1,2%. Det beste man kan finne er vel omtrent 1,8% ? Gjerne med noen bindinger. Det er heller ikke stort i avkastning. Snart må man vel betale banken for å ha pengene der...

Har tidligere prøvd å følge litt med på fond, men ikke vært overvettes imponert, og ikke minst er jeg en smule allergisk for alle mulig kreative spareprodukter bankene prøver å selge, med mer eller mindre oversiktlige forvaltningskostnader. Eller ?

Etter hvert virker det mest interessant å prøve aksjemarkedet. Tenkte DNB investeringskonto kunne være veien å gå.
Noen som har erfaring med derfra, eller andre tilbydere av investeringskonto?
Velge ut en portefølje av stabile, "sikre", langsiktige utbytteaksjer, og noen få med mer kortsiktige med høyere risiko/potensiale ?
Finnes det diskusjonsfora å anbefale for slikt ? "InvesteringsSentralen" ? AksjeSentralen ?


For ordens skyld I, - hus, bolig, hytte og andre typer eiendom er ikke hva jeg har i tankene. Boligmarkedet er en helt annen diskusjon.
For ordens skyld II, - hifi er IKKE en investering, hvor mye glede og psykisk helse det enn gir.

Har man aversjon mot risiko og ikke kan tolerere at verdien kan være -10-20-30% (alt ettersom risiko) om f.eks. 2 år, så er vel ikke aksjemarkedet noe å satse på. Sover man dårlig om natten fordi aksjene er ned 5-10-15-20%, er virkelig ikke aksjer noe å satse på. Og ALDRI lån penger for å kjøpe aksjer. Gearing er styggedom!

Investerer man i aksjer og aksjefond MÅ man være villig til å akseptere å sitte igjen med lavere verdi. Obligasjonsfond er tryggere, men selvsagt ingen garanti her heller.

Har man sparingsfront på 10-20 år, så viser historien at aksjefond sannsynligvis vil gi deg meravkastning. Mitt forslag er at du finner noen aksjefond / kombinasjonsfond / obligasjonsfond. globalt, utvikling og eventuelt bransje / regionsspesifikk (3-4-5) stykker som du lager spareavtale i og sparer jevnlig ukentlig. Har du mye du skal ha inn i markedet, bruk tid på å kjøpe deg opp, ikke bare invester alt på en gang. Spareavtale garanterer deg at du aldri kjøper på topp, man får med bunnene også.

Enkeltaksjer - hvis du kjenner bransjen godt, kjør på, men du har skyhøy risiko her. Så spre porteføljen i flere forskjellige bransjer og / eller forskjellige bransjeaktører. Det greieste er å satse på aksjefond, for man som privatperson aldri har mer informasjon enn markedet, og som privatperson spiller man lotto. Huset vinner.

Husk også at de fondene som gikk sylskarpt de siste 3 årene, ikke nødvendigvis vil gå like sylskarpt de neste tre årene. Historisk avkastning er ingen garanti på fremtidig avkastning. Dog er det en pekepinn. Velg også fond med lav kostnad. Kan være en tanke å holde seg i norske kroner slik at man slipper valutakostnader ved kjøp og salg i tillegg til normale valutasvingninger.

Ellers kan foreningen Aksjenorge være lurt å sjekke ut.

ellers angående enkeltaksjer. Kjedelige aksjer tjener bedre penger over tid enn spennende aksjer. Kjøp aksjer i selskaper som tjener penger. Du vil trolig ikke treffe på noen aksjebunn, men du vil heller ikke tape verdiene dine.

Kortsiktig trading. kjør på hvis du har kompetanse til å vite når du skal handle og når du skal selge. En aksje går opp, og du selger for å ta fortjeneste, men aksjen går videre opp 20-30%. Eller hva når en aksje går ned. man selger ikke fordi man har tapt penger. Aksjen går videre ned og man taper mer. Eller man selger, og aksjen gjør et byks opp igjen. Å vite når man skal kjøpe, selge eller holde krever kompetanse. og flaks.

har du kompetansen til å vite når du skal selge og ikke selge? hvis ikke, så er det lotto du holder på med, og i lotto vinner huset til slutt. Selvsagt kan man minimere risikoen ved å gjøre noen valg, men dette krever kompetanse.

Noen tanker om hvor mye vekt man bør legge på forskjeller i årlige aksjeutbytter når man vurderer enkeltaksjer?

Det du nå spør om er risikovurdering, goggen.

Et selskap som prises slik at de betaler 8% utbytte har en annen risiko enn et selskap som prises slik at de betaler 3%.

Det er heller ikke slik at hvis markedet faller, så er det selskapet med høy risiko som det går dårlig med. Det med lav risiko kan få seg en kraftig smell også, samtidig som det med høy klarer seg. hvem vet. Noe som tilsier at det er penger å tjene over tid på å velge noe høyere risiko.

Eg investerar i alt for dyre stereokomponentar og håpar på at dette er lurt.....

Audiophile-Arve skrev:

Eg investerar i alt for dyre stereokomponentar og håpar på at dette er lurt.....

Klikk for å utvide...

Da har du i alle fall mer glede av de i det daglige enn aksjer . Det blir bank på meg selv om det ikke gir noen særlig avkastning etter å ha brent meg på aksjer. Det er forskjellige kontotyper og i fall folk ikke har oppdaget det....

Skal man invester i aksjer må man ha interesse for det og følge med - det hadde jeg ikke og da gikk det som det som regel går...

Hvorfor må følge med? Det er jo bare å kjøpe aksjene og så er de forhåpentligvis verdt mer den dagen man selger samt at man får utbytte.

Hei!

Sparing avhenger jo av mange ting . hvor mye du skal spare, hvor lang tidshorisont du har og ikke misnt hvilken risiko du er villig til å ta.

Rentepapirer og banksparing gir i dag liten avkastning.

Hvis tidshorisonten er over 5 år, så er mitt tips indeksfond. Da får du med deg hele oppgangen i markedet, samt at du minimerer forvaltningskostnadene. KLP har billig og gode fond, og nå har vel etterhvert en del andre kommet etter.

Hvordan utbytte påvirker aksjeutvikling og risiko er ikke sånn helt A4 å svare på.

De fleste selskaper som betaler mye utbytte er selskaper som har nådd en "metning" i ekspansjon" og derfor ikke har noe fornuftig å bruke overskuddet til.
Men - for de som kjøper aksker i et selskap - så gjør man jo det fordi man har stor tro på at dette selskapet skal slå markedet - og da er det jo litt selvmotsigende fra selskapet å si til eierne at vi tror dere kan bruke disse pengene bedre enn oss.
Så i oppgangstider med stor optimisme så vil slike selskaper ofte ha en dårligere kursutvikoling enn andre, mens slik som i dag, så er selskaper med solid drift og god kontantstrøm gull verdt og blir derfor relativt sett rpiset høyere.

Men...siden du stiller et slikt spørsmål på off topic her, så ser det seg selv at kompetansen din er på et nivå at du bør gjøre sikre investeringer og ikke drive noen som helst form for "trading" i markedet.

Mvh
OMF

Veldig vanskelig dette her.
Økonomene er enige om at økonomien er i ukjent terreng.

Det er et ordtak som heter "Når taxisjåførene kjøper aksjer så er det på tide å selge"

Og jeg kan legge til;
Vil du ha sparepengene lett tilgjengelige så er det penger på konto som gjelder.
Alltid greit med noen hundre tusen på konto, og er det snakk om mer penger så kan jo f.eks. gull være noe.
Gullprisen har doblet seg på 10 år nå. Og gull har myndighetene lite kontroll på. Noe jeg synes er interessant

Anonym skrev:

Hvorfor må følge med? Det er jo bare å kjøpe aksjene og så er de forhåpentligvis verdt mer den dagen man selger samt at man får utbytte.

Klikk for å utvide...

Det der blir mer som å tro på julenissen. Dessuten er det langt fra alle aksjer som utbetaler utbytte. Hvis du ikke kan mer om aksjer enn du gir uttrykk for her så sett pengene i banken, og for all del i den banken som gir høyest rente.

Da får vi følge opp de innledende spørsmålene til trådstarter.

Har du sparepengene i banken ? Bluestep gir 1,95% og er medlem av sikringsfondet, for tiden best rente.

Har du kjøpt fond ? Relativt høye administrasjonskostnader og lang horisont. Jeg har pensjonsforsikringen i fond.

Satser du på aksjer ? Bare daytrading hvis jeg kjeder meg en dag. Inntektene dekker gjerne champagneforbruket mitt.

Putter du dem i madrassen ? Gullmyntene ligger i madrassen og de er kjøpt til smeltepris opp gjennom årene.

Ellers spør du om DnBs investeringskonto. Jeg leste akkurat vilkårene for den. Vitsen er at du kan reinvestere fortjenesten ved aksjesalg og utbytte uten å betale skatt før det året du tar ut pengene. Omkostningene er 1% pr. år og formuesskatt må betales på hele saldoen. Om det er noe for deg må du vurdere ut i fra din investeringsprofil.

Uansett bør du ha en del midler lett tilgjengelig og det har du på høyrentekonto uten binding og i gullmynter. Fond og investeringskonto er ikke noe du plutselig avvikler ved akutt pengebehov.

Så lenge jeg har gjeld ser det ut til at nedbetaling av den er beste alternativ. I hvert fall så lenge jeg skylder banken mer enn ligningsverdien på leiligheten.

Heldig som har gjeld....

Sparing suger - øyeblikkets nytelse er greia! Betaler ned 10' på huset hver måned, har full opptjening pensjon og betaler tilleggspensjon kr. 6.000,- /mnd. til meg selv i egen bedrift, med høyest risikoprofil, så får vi se hvordan det går!

Hvordan fungerer dette med gull egentlig? En barre koster vel 1/3 mill?
Man kan også kjøpe verdipapirer i gull har jeg forstått.
Fysisk gull er vel nettopp noe innbruddsbander leter etter i fasjonable villastrøk.

Det jeg hade samlet sammen av sparepenger gikk til hyttekjøp (96) ser ut som att de har forøkat sig bra nu

Solgte nylig en klokke som hadde steget i verdi med 16 gangeren da jeg kjøpte den (fra nypris). Solgte den for 6 ganger mer enn jeg i sin tid ga for klokken. Så gjelder det å finne disse objektene, da ... men de er der.

Ser at Bonnie Tyler vinyl går for 40-50 kroner på bruktmarkeder nå, der må det være potensiale.

Kjøpte Jesus Christ Superstar-boksen (musicalversjonen) på vinyl for 20 kroner sist jeg var i Oslo. Hirr hirr hirr, nå er pensjonen i boks!

å investere i gull er bare ren spekulering. Det genererer ingen nye verdier. Og gull som råstoff er egentlig ikke verdt så mye. For å sette det på spissen, prisen på gull er høy, fordi alle skal ha noe gull å låse inn i safen sin.

Gull er yndet blant preppere i USA, som mener at det blir eneste gangbare valuta den dagen Federal Reserve går dass, noe de har tenkt å sørge for. Har alltid stusset over dem som mener man er trygg om man har gull, når samfunnet ramler sammen rundt én.

Fysik gull er dårlig deal i Norge siden det er 25% mva på det.

Fra 01.07.2017 Statens Pensjonskasse, maksimal utbetaling. Henter ut maksimalt fra Folketrygden i de 5 årene det er mulig fram til 67, disse pengene benyttes til å betale ut huslånet.
Pensjonsforsikring som slår inn når ekstrapengene fra Folketrygden slutter å komme.

Da tror jeg det vil rusle å gå greit.

Har funnet Nirvana på HiFi fronten, eneste der vil nok bli nye rør dann og vann. Har " det meste" jeg kan tenke meg fra Clas Ohlson/Biltema/Jula/Würth så ingen overhengende fare for større investeringer i "nyttige leker"!

Har "spart" i god whisky noen år og behver nok ikke bruke så mye penger på det de enste årene heller.

Har "det jeg trenger" når det kommer til våpen/ammo og ladeutstyr.

Har et stort bibliotek, 3-5ooo bøker, lenge siden jeg hadde opptelling sist. Ingen akutt fare for fritidsproblemer!

Har et lite lager cigarer må muligens kjøpe noen om endel år evt legge opp et noe større lager om forbud blir aktuellt.

Har dårlig lagringsplass for vin så der må jeg nok regne med litt utgifter.

Så da står vi igjen med mat, klær, vin, cigarer og krutt som faste utgifter. Tror jeg klarer meg sånn noenlunde greit.

Hardingfele skrev:

Gull er yndet blant preppere i USA, som mener at det blir eneste gangbare valuta den dagen Federal Reserve går dass, noe de har tenkt å sørge for. Har alltid stusset over dem som mener man er trygg om man har gull, når samfunnet ramler sammen rundt én.

Klikk for å utvide...

Hvis man tenker på "å overleve når samfunnet kolapser" er det vel i USA et spørsmål om å samle inn et antall AR15, div håndvåpen og noe langtrekkende fordelt på 3, maks 4 kaliber og så sørge for å ha et berg med ammo! Hermetikk er selvsagt greit, men med våpen kan man skaffe seg det meste man behøver om man bare er egoistisk nok!

"Prepping" slik man ser det på TV er bare tåpelig!

weld77 skrev:

Fysik gull er dårlig deal i Norge siden det er 25% mva på det.

Klikk for å utvide...

Kan omgås lovlig!

Stort sett er det bare to realistiske sparemuligheter for privatpersoner om dagen:
1. Nedbetaling av gjeld. Hvis man fortsatt har boliglån er det garantert avkastning tilsvarende lånerenten å betale ned ekstra avdrag på gjelden. Risikofritt, og høyere avkastning enn enhver sparekonto i bank. Nedbetaling av billån, forbrukslån og kredittkortgjeld gir selvsagt enda høyere avkastning. Gjør det først.

2. Indeksfond i aksjemarkedet. Indeksfond tar mye lavere forvaltningsgebyr enn "aktive" fond. Med forventet avkastning ned mot 5 % pr år er det altfor mye å betale 1-2 % forvaltningsgebyr. De færreste aktive fond er i stand til å slå indeksen over tid, langt mindre med så mye at det forsvarer gebyrene. Du sitter igjen med nedsiderisikoen mens forvalteren har en garantert fortjeneste. Styr unna. Indeksfond har derimot forvaltningsgebyr rundt 0,25 % og følger den generelle utviklingen i det markedet. "Kjedelige" forvaltere som KLP eller tilsvarende er bra.

Enkeltaksjer er moro, men da må du vite hva du holder på med og du må bruke en del tid på det. For å ha en aksjeportefølje som er rimelig godt beskyttet mot selskapsspesifikke hendelser bør du ha aksjer i en 10-15 forskjellige selskaper i ulike bransjer og geografier. Hvis du ikke har mye penger å investere blir det uforholdsmessig mye styr og forholdsvis høye transaksjonskostnader. Glem kortsiktig aksjetrading med mange kjøp og salg. Du greier ikke å "time" markedet fra måned til måned, men mister mye fortjeneste på kurtasje og andre transaksjonskostnader. Gjør heller grundig hjemmelekse, kjøp selskaper du har tro på (gjerne i bransjer du vet noe om), og hold på dem i mange år (med mindre det skjer noe helt uforutsett med selskapet og du må begrense tapet). Heller en portefølje av "kjedelige" selskaper med noenlunde stabile 7-8 % i årlig utbytte + verdistigning, heller enn råsjanser på noe som enten går med tigangeren eller går konk.

Prisingen i aksjemarkedet nå er såpass høy at jeg personlig ikke kjøper aksjer eller fond for tiden. Jeg dro opp lån på huset og kjøpte med begge hender i 2008-9, har sittet forholdsvis stille siden, men har solgt unna litt etterhvert som jeg har trengt penger til noe. Har det likevel ikke travelt med å selge unna resten av aksjene på disse nivåene. Kanskje jeg casher inn resten om et par år hvis markedene fortsetter å stige. Historisk går Oslo Børs med firegangeren på 5-6 år og krasjer med 50 % etter det. And repeat. I gjennomsnitt blir det en dobling på 7 år, eller 10 % verdistigning pr år siden tidlig 1980-tall. Kunsten er å være der de 5-6 årene, men ikke det sjuende. Hvor lenge er det siden 2009, sa du? Men den har steget langsommere enn vanlig, så det er ingen spesiell grunn til å tro at vi er på kanten av et krakk nå.

Obligasjonsfond gir avkastningen i rentemarkedet (not much), men øker også i verdi når rentene faller, og faller i verdi når rentene øker. Nå er rentene tilnærmet lik null og noen steder negative. Hva er sjansen for at de fortsetter å falle videre fra dagens nivå vs sjansene for at de begynner å stige i takt med økende inflasjon? Styr unna. Vi snakker ikke risikofri rente, men rentefri risiko.

Styr også unna alle "strukturerte" produkter. De er gjerne satt sammen for å være vanskelige å forstå og benchmarke. Jeg vet ikke helt hva den DnB Investeringskontoen er (og har ikke tenkt å bruke tid på å finne det ut), men det lille jeg vet tyder på at den blander en porteføljekonto med visse begrensninger og en forsikringsordning. Jeg skygger unna allerede der.

Generisk råd: Les bladet Dine Penger. Og husk at risiko og avkastning henger sammen. Selv betaler jeg ned på restene av gjelden nå hvis jeg har noen kroner til overs.

weld77 skrev:

Fysik gull er dårlig deal i Norge siden det er 25% mva på det.

Klikk for å utvide...

Det er ikke moms på gullmynter i Norge og det er det de fleste kjøper. Det er lite salg av gullbarrer her i landet nettopp pga momsen.

aam01 skrev:

Anonym skrev:

Hvorfor må følge med? Det er jo bare å kjøpe aksjene og så er de forhåpentligvis verdt mer den dagen man selger samt at man får utbytte.

Klikk for å utvide...

Det der blir mer som å tro på julenissen. Dessuten er det langt fra alle aksjer som utbetaler utbytte. Hvis du ikke kan mer om aksjer enn du gir uttrykk for her så sett pengene i banken, og for all del i den banken som gir høyest rente.

Klikk for å utvide...

Prisveksten er jo høyere enn renta, forstår du så lite om penger er det best å tegne et abonnement på samlemynter for å spare i det.

Anonym skrev:

aam01 skrev:

Anonym skrev:

Hvorfor må følge med? Det er jo bare å kjøpe aksjene og så er de forhåpentligvis verdt mer den dagen man selger samt at man får utbytte.

Klikk for å utvide...

Det der blir mer som å tro på julenissen. Dessuten er det langt fra alle aksjer som utbetaler utbytte. Hvis du ikke kan mer om aksjer enn du gir uttrykk for her så sett pengene i banken, og for all del i den banken som gir høyest rente.

Klikk for å utvide...

Prisveksten er jo høyere enn renta, forstår du så lite om penger er det best å tegne et abonnement på samlemynter for å spare i det.

Klikk for å utvide...

Er det det du gjør?

Abonnement på samlemynter er en vanvittig dårlig spareplan, så jeg velger å tro at det var ironisk ment.

Selvsagt kjøper jeg ikke samlemynter. Har heller ikke noe bevisst forhold til aksjer, kjøper en årlig kvote med rabatt av arbeidsgiver og så har jeg en plan om å kjøpe aksjer i andre sektorer for å spre risikoen men foreløpig har det kun blitt noen få DNB aksjer. Men jeg tror ikke kost/nytte verdien av å lese seg opp på Hegnar forum er så stor for en småsparer.

Hadde jeg kjøpt aksjer med kredittkort hadde jeg vært i pluss og jeg har ingen bruker på noe finansforum, kun et DN abonnement.

Så fondssparing er dårlig idé?

Nei, men man må vite hva man kjøper og ikke la seg blende av råselgere med "sofistikerte" investeringsstrategier. Veldig få av dem slår indeksen over tid, men de vet å ta seg betalt.

Hvis all gjeld allerede er nedbetalt har jeg ikke bedre forslag enn å spare i indeksfond som følger f eks hovedindeksen på Oslo Børs eller en av de globale indeksene. Men det kan smelle 50 % ned på ganske kort varsel, så man må ha en tidshorisont som tåler et par sånne sykluser.

Grunnen til at aksjer vil gi høyere avkastning over tid enn obligasjoner er at investorene vil ha hetalt for den høyere risikoen, og at aksjer har en "automatisk" inflasjonsbeskyttelse. Om inflasjonen skyter fart, vil både bedriftene inntekter og kostnader øke, og aksjens andel i fortjenesten følger etter. En obligasjon har derimot fast pålydende og fast rente, så den kan inflateres bort.

bjornh skrev:

Så fondssparing er dårlig idé?

Klikk for å utvide...

Fondssparing er en fabelaktig god ide. Putter man månedlig (eller bedre - ukentlig) penger på fondet er man garantert til å få en lavere gjennomsnitsinnkjøpskurs. Børsen flukterer opp og ned rundt en positiv trend. Så et aksjefond som har steget kun 2% ett år, vil ha gitt deg kanskje 7-9 % fortjeneste på årets innskudte penger, da kursen har fluktert ned 10-15% i perioder og du har handlet aksjer konstant gjennom perioden. Din gjennomsnittspris er lavere enn sluttprisen. Enhver 20års periode på Oslo Børs har gitt meravkastning utover bankinnskudd. 20-årsperioden er tall jeg husker fra presentasjon av representant fra Aksjenorge.


Valg av fond:
Når det kommer til valg av fond er det mye å sette seg inn i. Som f.eks. indeksfond med lav forvaltningsavgift, gjerne 0,3 % og aktive fond med forvaltningsavgift fort på 2%. Over tid (lang tidshorisont. 30-40-50 år) er det ytterst få aktive fond som klarer å forsvare merkostnaden. Forvalteren velger ut aksjer som teamet tror gjør det bedre enn indeksen, og over lang nok tid klarer de ikke å gjette riktig.

merkostnaden på 1,7 % i året over 50 år = merkostnad på 233% med renters rente.

Så skal man automatisk velge indeksfond? nei.
Tar man lavere risiko med indeksfond? Ja.

En hovedregel er å velge fond der fondsforvalteren over tid har bevist at han har meravkastning mot indeksen.

Skattemessig var tidligere obligasjonsfond skattet som rentefond, skattet som bankinnskudd. Altså, man betalte løpende skatt på fortjeneste hvert år. Jeg tror det er endringer her og obligasjonsfond nå skattes som aksjefond og kombinasjonsfond.

Aksjefond og kombinasjonsfond (kombinasjon av obligasjoner og aksjer) utløser kun skatt ved salg av andeler.


En av grunnene til pensjonsfondet klarte seg så bra gjennom finanskrisen er at det er lovpålagt å ha en 60/40-fordeling mellom aksjer og obligasjoner. Så når aksjemarkedet sank (og obligasjonene steg(?)) så måtte de selge obligasjoner og kjøpe aksjer for å opprettholde 60/40 balansen. Så de solgte på topp og kjøpte på bunn. En effekt man gjerne får med tvungen rebalansering. Noe fondsforvaltere også styrer med, og vi vanlig dødelige med enkeltaksjer glemmer.

Hornlyd skrev:

Hvordan fungerer dette med gull egentlig? En barre koster vel 1/3 mill?
Man kan også kjøpe verdipapirer i gull har jeg forstått.
Fysisk gull er vel nettopp noe innbruddsbander leter etter i fasjonable villastrøk.

Klikk for å utvide...

Mynter er det ikke moms på, og eksempelvis kanadiske og sørafrikanske gullmynter omsettes for gullverdien. Gull har så høy tetthet og pris at gullmynter for 100,000 tar svært lite plass, og er dermed lett å gjemme, eller å plassere i bankboks om man har.

Larson skrev:

Putter man månedlig (eller bedre - ukentlig) penger på fondet er man garantert til å få en lavere gjennomsnitsinnkjøpskurs. Børsen flukterer opp og ned rundt en positiv trend. Så et aksjefond som har steget kun 2% ett år, vil ha gitt deg kanskje 7-9 % fortjeneste på årets innskudte penger, da kursen har fluktert ned 10-15% i perioder og du har handlet aksjer konstant gjennom perioden. Din gjennomsnittspris er lavere enn sluttprisen.

Klikk for å utvide...

Dette er feil.

Jeg anbefaler også spare litt hver måned - hyppigere enn det er meningsløst.

Men grunnen til at du skal kjøpe ofte er for å redusere risikoen, ikke for at du tjene mer penger.
Hvis man legger til grunn at børsen svinger rundt en positiv trend - så vil man få høyere avkastning jo tidligere du får pengene i markedet.

Hvis børsen børsen stiger 15 prosen i januar, og så spretter opp og ned resten av året med en endelig avkastning på 10% gjennom året (Altså at den i sum faller 5% resten av året) så vil den som investerte alt i en smell i januar ha positiv avkastning det året, mens han som kjøpte hver måned vil ha negativ.

Mvh
OMF

Larson skrev:

Så når aksjemarkedet sank (og obligasjonene steg(?)) så måtte de selge obligasjoner og kjøpe aksjer for å opprettholde 60/40 balansen. Så de solgte på topp og kjøpte på bunn. En effekt man gjerne får med tvungen rebalansering. Noe fondsforvaltere også styrer med, og vi vanlig dødelige med enkeltaksjer glemmer.

Klikk for å utvide...

Denne effekten er faktisk en stor styrke ved oljefondet. Men i siste finanskrise, så har obligasjoner også hatt elendig avkastning (Dog ikke så ille som aksjer når det stod på som verst), samtidig økte akksjeandelen fra 40% til 60% i perioden, samt store innskudd fra overksuddet på statsbudsjettet, så ble dette suskess!

Mvh
OMF

Jeg har mesteparten i eiendom i form av egen bolig og aksjefond (indeksfond) som jeg fyller på med halvjevne mellomrom. Selv om cash i banken gir tungt negativ realavkastning om dagen har jeg også en del stående der i tilfelle det skulle dukke opp noen utgifter. For min del er innskuddsrenten i bank høyere enn lånerenten på boliglånet så gir sånn sett liten mening å betale ned på lånet - forskjellen er dog høyst marginal. Regner med at jeg på et tidspunkt en god del senere i livet skal flytte til en rimeligere bolig enn den jeg har nå - sånn sett representerer det en form for sparing selv om det jo først og fremst er et sted å bo og gunstig cashflow- og skattemessig. Kapitalkostnaden ved å bo i boligen er for tiden ikke mer enn ca 10.000 kroner i måneden og så kommer selvsagt forsikring, kommunale utgifter, vedlikehold osv på toppen. Men å leie tilsvarende bolig ville koste ca 30.000 i måneden - så selv med en forsiktig antagelse om at boligen på sikt har verdiutvikling lik forventet langsiktig inflasjon (2.5% pr år) så er det i praksis gratis å eie boligen for tiden.

Har også opprettet en avtale som mer eller mindre er tiltenkt ungene, puttet inn en grei slump til å begynne med og så spares noen tusen pr. måned. Det står selvsagt i mitt navn.

Jeg har relativt liten tro på bærekraften i ymse ordninger for pensjon osv, så baserer meg på at jeg langt på vei selv må finansiere alderdommen - i alle fall om det skal være en viss romslighet i den. Har en kurant avtale på jobben som selvsagt plasseres med maksimal aksjeeksponering.

OMF skrev:

Larson skrev:

Putter man månedlig (eller bedre - ukentlig) penger på fondet er man garantert til å få en lavere gjennomsnitsinnkjøpskurs. Børsen flukterer opp og ned rundt en positiv trend. Så et aksjefond som har steget kun 2% ett år, vil ha gitt deg kanskje 7-9 % fortjeneste på årets innskudte penger, da kursen har fluktert ned 10-15% i perioder og du har handlet aksjer konstant gjennom perioden. Din gjennomsnittspris er lavere enn sluttprisen.

Klikk for å utvide...

Dette er feil.

Jeg anbefaler også spare litt hver måned - hyppigere enn det er meningsløst.

Men grunnen til at du skal kjøpe ofte er for å redusere risikoen, ikke for at du tjene mer penger.
Hvis man legger til grunn at børsen svinger rundt en positiv trend - så vil man få høyere avkastning jo tidligere du får pengene i markedet.

Hvis børsen børsen stiger 15 prosen i januar, og så spretter opp og ned resten av året med en endelig avkastning på 10% gjennom året (Altså at den i sum faller 5% resten av året) så vil den som investerte alt i en smell i januar ha positiv avkastning det året, mens han som kjøpte hver måned vil ha negativ.

Mvh
OMF

Klikk for å utvide...

Selvsagt vil man ha scenarioer hvor det ikke lønner seg. Utfordringen er at man ikke kan vite om man er i bunnen eller om man skal videre ned. Er bunnen ned 5%, 10%, 15%, 20% 30% eller er vi nå inne i en skikkelig krise og 50 %? Finanskrisen sendte indeksen ned i 180 poeng før det snudde.

Vi vanlig dødelige har ikke kompetanse til å lese markedet. De profesjonelle bommer til stadig også. Lavest risiko er derfor oppskriften.

Ser man på børsen så har den innimellom månedlige dipper på -10%.

Ja, jeg støtter å kjøpe mindre beløp oftere - fordi det reduserer risikoen - altså en type ikke legg alle eggene i en kurv.

Men - en slik strategi vil ikke gi høyere forventet avkastning.

(Dette er forøvrig en luretriks som man benytter seg av i ulike strukturerte produkter - man argumenterer med "risikoreduksjon" om at inngangskursen beregnes til gjennomsnitt av de første 6 mnd og at salgskurs er gjennomsnittet av de siste 6 mnd. Fine ord, men fasiten er at man har fått med seg 6 mnd mindre av oppgangen i markedet.)

Mvh
OMF