Ikke verdens beste jeg hater slike titler og jeg er i hvert fall ikke kompetent til å plukke de ut men 10 verker som har gitt meg stor glede og som til sammen skal gi et godt bilde av barokkperioden, med begrunnelser om hvorfor jeg har valgt de og litt om innspillinger. Nesten umulig når man tenker på det brede spennet denne perioden utgjør, men prøver likevel. Mye snadder er fallt ut i utvalgsprosessen.
Johann Sebastian Bach. Den ultimate representant for den protestantiske høybarokk og en av mine absolutte favoritt komponister. Derfor får han også 2 verker med av sine nærmere 1100 i katalogen. Og det bør være ett vokalverk og ett instrumentalverk siden ham var en mester i alle sjangre.
På instrumentalsiden velger jeg Goldbergvariasjonene, det monumentale variasjonssettet skrevet for (så seier soga) en søvnløs konge/adelsmann. Hvordan han fikk sove av dette kan man lure på. Og hvordan den unge cembalisten Goldberg maktet spille det kan man lure enda mer på. Gould 1956 selv om jeg normalt er steinhard tilhenger av originalinstrumentbevegelsen passer Bachs musikk svært godt for klaver, og denne innspillingen med nynning og alt er så suveren at den bare MÅ med. I HiFi kretser er enkelte glad i begrepet stålkontroll om jeg noensinne skal bruke det begrepet i musikken må det være om venstrehånda til Gould i denne versjonen om hvordan den nådeløst og helt upåvirket av hva som skjer i de høyere registrene pumper og driver musikken fremover. Blir musikk mer funky enn noen av variasjonene her: ikke for meg.
Tallrike andre instrumentalverker å velge mellom, solofiolinsonatene for eksempel, og når det gjelder vokal musikken er det like vanskelig. Hvordan overse den monumentale og gåtefulle h-mollmessen, eller den gripende Mattheuspasjonen, eller korallvariasjonene i den vakre motetten Jesu, Meine, Freunde? Likevel ender jeg opp med en kantate, dels fordi han skrev så mange, dels fordi mange av de er så følelsesladete og i hvert fall tilsynelatende - enkle å forstå. Jeg velger den fantastiske nr 21; Ich hatte viel Bekummerniss. Fra de innledende rolige fugen over tittelteksten om hvor vanskelig det er å være menneske, via den monumentale, dynamiske og nesten skremmende fugen over temaet dass er meines Angesichtes Hilfe und mein Gott ist i slutten av del 1 som handler om erkjennelsen av Guds eksistens (jeg er forresten hedning), over den rørende og trøstende dialogen mellom sjelen og Jesus til det voldsomme og jublende avslutningskoret er dette en av den unge Bachs mest overbevisende verker, min (og Magne Mangersnes) favorittkantate og en eneste sammenhengende 40 minutters triumf. Som del av hans første kantatesyklus i Weimar. Innspilling: Ikke alle liker Leonhardt/Harnoncourt sine innspillinger fra 70-tallet med guttesopraner og hele pakka, men jeg gjør det. Og dette svinger også sinnsykt, dessverre er vel ikke dette å få på enkeltplater (jeg har alle 60 CDene), og dessverre har CDene heller ikke samme kvalitet som den originale LP-utgivelsen med sine fabelaktige fløyelsbokser og faksimiler av originalpartiturer (for sikkerhet skyld har jeg mange av de og). Beste tips: Vent på at Gardiners serie (som jeg abonnerer på) kommer til denne!
Handel den andre store, tyske senbarokkmester med en karriere som tok ganske andre veier enn Bach. Først og fremst influert av den italienske sangstil og med haugevis av italienske operaer og kantater før han sent i karrieren oppfant det klassiske, engelske, bibelske oratorium. Med 39 operaer og minst like mange oratorier + tallrike kantater er det mye å velge mellom .jeg har vel ca 20 av operaene i hyllen men mye igjen å ta av enda, prøver å få med meg en 2-3 nye hvert år. Sist spillt: Partenope. Han skrev noen herlige orkesterkonserter og fine sonater, men er først og fremst en komponist av dramatiske verker, jeg har alltid foretrukket hans italienskinspirerte operaer og kantater fremfor de engelske oratoriene, her skal jeg inngå et kompromiss og anbefale et verk med engelsk tekst i italiensk stil, masken Acis og Galatea i Christies innspilling, relativt kort til Handel å være (bare 2 CDer) og smekkfull av dramatiske og vakre arier. Vil man prøve mer Handel er et knalltips de tyske ariene med Røschmann på Harmonia Mundi.
Vivaldi må med. Carmignola sine innspillinger kjenner jeg ikke, hadde nok likt de om jeg hadde kjøpt de, must-have platen for meg er den doble Lestro Armonico op 3 på Virgin med Biondi; utrolig smittende spill med en synkopering og frasering i en del av de raske satsene som er en Stephane Grappelli/Django Reinhardt verdig. Kjøp! En flott representant for den italienske instrumentalkonserten på Handel og Bachs tid. Har bare så vidt begynt å utforske Vivaldis operaer har en 3-4 stykker i hyllene men vil nevne at her er det tydeligvis mye snadder for interesserte.
Couperin. Den franske barokken må med. Og med det en av de flotteste representantene for den sirlige, utstuderte, nyanserte franske instrumentalmusikken fra perioden. Man kan virkelig forstå forsoffenheten i dent franske hoffet på det tidlige 1700-tallet når man hører denne sirlige, nesten dekadente musikken. Hvorfor ikke velge den flotte 11CDers boksen fra Brilliant med den komplette cembalomusikken spillt av Borgstede, til 329 kr på aktivklassisk koster den ikke mer enn en normal dobbelCD! Meget myktklingende og velfrasert spill, for de som tror på Beechams utsagn om at cembalo høres ut som to skjeletter som kopulerer på et bølgeblikktak er dette et godt sted å starte for å motbevise det, skal dere høre bare ett spor så hør på fantastiske Les Baricades Mistérieuses, spor 6 på CD 4. Avansert harmonikk her, og mye å gruble på med Couperins fantasifulle titler.
To favoritter fra den franske vokalmusikken er Charpentier for kirkemusikken og Rameau for det dramatiske (selv om han skrev noen suverene, storslåtte motetter). Men det er vel på tide å bevege seg noe tilbake i tid, og da velger jeg i stedet Lully. Denne innvandrete, storsnutede, selvopptatte italieneren. Den beste smakebiten for de som skal ha et tverrsnitt og en introduksjon er Alia Vox platen til Savall, rytmisk fargerik musikk, men jeg går for et komplett verk fra en av mine favoritt barokkdirigenter Minkowski: Acis et Galate (samme tema som Handel), en relativt kort opera utgitt på DG Archiv. Skrevet som underholdning til et jaktlag og fremført på jaktslottet til den daværende unge prins, etter min mening en av de mest vellykkede opptak av barokkopera ever. Enklere og mindre sofistikert musikk enn Rameau, men også lettere å falle for etter min mening.
Buxtehude. Fra den nordtyske (i dette tilfelle strengt tatt danske) mellomgenerasjonen av barokkomponister velger jeg Buxtehude. En komponist som kunne regne Bach i fanklubben må vel være bra nok. Men det er ufattelig mange å ta av, hver by hadde sin kapellmester eller to og mange av de skrev virkelig velkvalifisert musikk, Tunder, Fischer, Weckmann, Pachelbel, Kuhnau osv .Kantatesyklusen Membra Jesu Nostri en syklus korte kantater som mediterer over Jesu legeme er utrolig melodisk og nær musikk. Både Gardiner og Jacobs har gjort fine versjoner, men det Nederlandske Bachselskap på Channel Classics topper pt alle. Det er lærerikt å se hvordan musikken i barokkperioden utvikler seg fra det nakne, nesten hudløse, til de storslåtte, opulente verkene i senbarokken. Denne katatesyklusen er en fin kontrast til Bach-kantaten nevnt over.
Schutz den tyske musikkens far. Den tidligste, store komponist i den tyske barokken, nyutdannet fra Monteverdis Venezia han kjente Monteverdi og studerte under Gabrieliene i Markuskatedralen - kom han hjem stappfull av italienske impulser og innledet sin karriere med en samling italienske madrigaler. Senere ble det mer protestantisk strenghet, men sin sans for det italienske, syngende miste han aldri. Skrev noe av den mest nakne musikken som noensinne er skrevet, alt overflødig er barbert bort kanskje ikke så rart, 30 års krigen raserte de tyske byene og de fleste komponister måtte klare seg med minimale ressurser på fremførersiden. Min favorittplate er hans juleoratorium med Bernius på Sony Vivarte, men Sony ser jo ut til å være travelt opptatt med å gjøre hele katalogen sin, som de til dels har kjøpt opp fra CBS for dyre penger, utilgjengelig, så tipper den er vanskelig å få tak i. Platebransjen er ikke lett å bli klok på. Jacobs og Junghanel har gjort mye for Harmonia Mundi alt dette er bra og kan kjøpes uhemmet.
Zelenka. Bøhmisk komponist som er verdt å ta med fordi han, i likhet med mange andre sørtyske/tsjekkiske/østerrikske barokkomponister som Biber, Fux, Pisendel representere en litt annen tradisjon enn Bach og Handel. Virkelig en original og settet med orkestermusikk på DG Archiv på 5 CDer til fin pris - selv om det ikke er det helt siste i historisk oppførelsespraksis er meget bra. De sinnsykt skeive triosonatene med noe av det absolutt mest hårreisende fagottspillet man kan høre, her er det tidvis to fagotter mot hverandre og det er så funky og særpreget at man kan gå bananas. Hvordan dette lot seg spille på barokkfagotten med sin problematiske intonasjon og begrensede hjelp av klaffer osv er helt uforståelig og viser hvor høyt utviklet musikkulturen var. Et banebrytende sett da det i sin tid kom på 70-tallet, jeg har det for sikkerhets skyld også på LP.
Monteverdi. Ved siden av Bach og Handel min barokkfavoritt. Og mannen som skapte barokken selvsagt ikke alene, men kanskje den viktigste stilskaperen, med sin Stile Antiche og Stile Nuove spenner han over både renessansens polyfoni som til dels hørt i de fabelaktige mariavesperne og barokken som i de siste 2-3 madrigalbøkene og operaene. Mye av musikken har ikke overlevd, og er delvis rekonstruert for meg er det essensielle tidligbarokkverket operaen Orfeo om den muntre musikanten Orfeus som plutselig mister sin elskede og må bli en mann i forsøket på å hente henne opp igjen fra helvete og som klarer det, for så å miste henne igjen. Kan man klare seg med lyd er Pickett på Decca bra, men man trenger DVD for dette, både Jacobs og Savall har flotte (men ganske ulike) versjoner på DVD. Keenlyside for Jacobs er stunning i en veldig dansende, koreografert og original oppsetning, Savall sin er mer tradisjonell og har noe mer ujevne sangere. Har 5 versjoner av denne Orfeo i hyllene og har i tillegg sett McCreesh live .nevnte jeg at dette er et av mine favorittverker noensinne?
Ingen Biber, ingen Scarlatti (hverken A eller D), ingen Brandenburgerkonserter slik er livet!
Johann Sebastian Bach. Den ultimate representant for den protestantiske høybarokk og en av mine absolutte favoritt komponister. Derfor får han også 2 verker med av sine nærmere 1100 i katalogen. Og det bør være ett vokalverk og ett instrumentalverk siden ham var en mester i alle sjangre.
På instrumentalsiden velger jeg Goldbergvariasjonene, det monumentale variasjonssettet skrevet for (så seier soga) en søvnløs konge/adelsmann. Hvordan han fikk sove av dette kan man lure på. Og hvordan den unge cembalisten Goldberg maktet spille det kan man lure enda mer på. Gould 1956 selv om jeg normalt er steinhard tilhenger av originalinstrumentbevegelsen passer Bachs musikk svært godt for klaver, og denne innspillingen med nynning og alt er så suveren at den bare MÅ med. I HiFi kretser er enkelte glad i begrepet stålkontroll om jeg noensinne skal bruke det begrepet i musikken må det være om venstrehånda til Gould i denne versjonen om hvordan den nådeløst og helt upåvirket av hva som skjer i de høyere registrene pumper og driver musikken fremover. Blir musikk mer funky enn noen av variasjonene her: ikke for meg.
Tallrike andre instrumentalverker å velge mellom, solofiolinsonatene for eksempel, og når det gjelder vokal musikken er det like vanskelig. Hvordan overse den monumentale og gåtefulle h-mollmessen, eller den gripende Mattheuspasjonen, eller korallvariasjonene i den vakre motetten Jesu, Meine, Freunde? Likevel ender jeg opp med en kantate, dels fordi han skrev så mange, dels fordi mange av de er så følelsesladete og i hvert fall tilsynelatende - enkle å forstå. Jeg velger den fantastiske nr 21; Ich hatte viel Bekummerniss. Fra de innledende rolige fugen over tittelteksten om hvor vanskelig det er å være menneske, via den monumentale, dynamiske og nesten skremmende fugen over temaet dass er meines Angesichtes Hilfe und mein Gott ist i slutten av del 1 som handler om erkjennelsen av Guds eksistens (jeg er forresten hedning), over den rørende og trøstende dialogen mellom sjelen og Jesus til det voldsomme og jublende avslutningskoret er dette en av den unge Bachs mest overbevisende verker, min (og Magne Mangersnes) favorittkantate og en eneste sammenhengende 40 minutters triumf. Som del av hans første kantatesyklus i Weimar. Innspilling: Ikke alle liker Leonhardt/Harnoncourt sine innspillinger fra 70-tallet med guttesopraner og hele pakka, men jeg gjør det. Og dette svinger også sinnsykt, dessverre er vel ikke dette å få på enkeltplater (jeg har alle 60 CDene), og dessverre har CDene heller ikke samme kvalitet som den originale LP-utgivelsen med sine fabelaktige fløyelsbokser og faksimiler av originalpartiturer (for sikkerhet skyld har jeg mange av de og). Beste tips: Vent på at Gardiners serie (som jeg abonnerer på) kommer til denne!
Handel den andre store, tyske senbarokkmester med en karriere som tok ganske andre veier enn Bach. Først og fremst influert av den italienske sangstil og med haugevis av italienske operaer og kantater før han sent i karrieren oppfant det klassiske, engelske, bibelske oratorium. Med 39 operaer og minst like mange oratorier + tallrike kantater er det mye å velge mellom .jeg har vel ca 20 av operaene i hyllen men mye igjen å ta av enda, prøver å få med meg en 2-3 nye hvert år. Sist spillt: Partenope. Han skrev noen herlige orkesterkonserter og fine sonater, men er først og fremst en komponist av dramatiske verker, jeg har alltid foretrukket hans italienskinspirerte operaer og kantater fremfor de engelske oratoriene, her skal jeg inngå et kompromiss og anbefale et verk med engelsk tekst i italiensk stil, masken Acis og Galatea i Christies innspilling, relativt kort til Handel å være (bare 2 CDer) og smekkfull av dramatiske og vakre arier. Vil man prøve mer Handel er et knalltips de tyske ariene med Røschmann på Harmonia Mundi.
Vivaldi må med. Carmignola sine innspillinger kjenner jeg ikke, hadde nok likt de om jeg hadde kjøpt de, must-have platen for meg er den doble Lestro Armonico op 3 på Virgin med Biondi; utrolig smittende spill med en synkopering og frasering i en del av de raske satsene som er en Stephane Grappelli/Django Reinhardt verdig. Kjøp! En flott representant for den italienske instrumentalkonserten på Handel og Bachs tid. Har bare så vidt begynt å utforske Vivaldis operaer har en 3-4 stykker i hyllene men vil nevne at her er det tydeligvis mye snadder for interesserte.
Couperin. Den franske barokken må med. Og med det en av de flotteste representantene for den sirlige, utstuderte, nyanserte franske instrumentalmusikken fra perioden. Man kan virkelig forstå forsoffenheten i dent franske hoffet på det tidlige 1700-tallet når man hører denne sirlige, nesten dekadente musikken. Hvorfor ikke velge den flotte 11CDers boksen fra Brilliant med den komplette cembalomusikken spillt av Borgstede, til 329 kr på aktivklassisk koster den ikke mer enn en normal dobbelCD! Meget myktklingende og velfrasert spill, for de som tror på Beechams utsagn om at cembalo høres ut som to skjeletter som kopulerer på et bølgeblikktak er dette et godt sted å starte for å motbevise det, skal dere høre bare ett spor så hør på fantastiske Les Baricades Mistérieuses, spor 6 på CD 4. Avansert harmonikk her, og mye å gruble på med Couperins fantasifulle titler.
To favoritter fra den franske vokalmusikken er Charpentier for kirkemusikken og Rameau for det dramatiske (selv om han skrev noen suverene, storslåtte motetter). Men det er vel på tide å bevege seg noe tilbake i tid, og da velger jeg i stedet Lully. Denne innvandrete, storsnutede, selvopptatte italieneren. Den beste smakebiten for de som skal ha et tverrsnitt og en introduksjon er Alia Vox platen til Savall, rytmisk fargerik musikk, men jeg går for et komplett verk fra en av mine favoritt barokkdirigenter Minkowski: Acis et Galate (samme tema som Handel), en relativt kort opera utgitt på DG Archiv. Skrevet som underholdning til et jaktlag og fremført på jaktslottet til den daværende unge prins, etter min mening en av de mest vellykkede opptak av barokkopera ever. Enklere og mindre sofistikert musikk enn Rameau, men også lettere å falle for etter min mening.
Buxtehude. Fra den nordtyske (i dette tilfelle strengt tatt danske) mellomgenerasjonen av barokkomponister velger jeg Buxtehude. En komponist som kunne regne Bach i fanklubben må vel være bra nok. Men det er ufattelig mange å ta av, hver by hadde sin kapellmester eller to og mange av de skrev virkelig velkvalifisert musikk, Tunder, Fischer, Weckmann, Pachelbel, Kuhnau osv .Kantatesyklusen Membra Jesu Nostri en syklus korte kantater som mediterer over Jesu legeme er utrolig melodisk og nær musikk. Både Gardiner og Jacobs har gjort fine versjoner, men det Nederlandske Bachselskap på Channel Classics topper pt alle. Det er lærerikt å se hvordan musikken i barokkperioden utvikler seg fra det nakne, nesten hudløse, til de storslåtte, opulente verkene i senbarokken. Denne katatesyklusen er en fin kontrast til Bach-kantaten nevnt over.
Schutz den tyske musikkens far. Den tidligste, store komponist i den tyske barokken, nyutdannet fra Monteverdis Venezia han kjente Monteverdi og studerte under Gabrieliene i Markuskatedralen - kom han hjem stappfull av italienske impulser og innledet sin karriere med en samling italienske madrigaler. Senere ble det mer protestantisk strenghet, men sin sans for det italienske, syngende miste han aldri. Skrev noe av den mest nakne musikken som noensinne er skrevet, alt overflødig er barbert bort kanskje ikke så rart, 30 års krigen raserte de tyske byene og de fleste komponister måtte klare seg med minimale ressurser på fremførersiden. Min favorittplate er hans juleoratorium med Bernius på Sony Vivarte, men Sony ser jo ut til å være travelt opptatt med å gjøre hele katalogen sin, som de til dels har kjøpt opp fra CBS for dyre penger, utilgjengelig, så tipper den er vanskelig å få tak i. Platebransjen er ikke lett å bli klok på. Jacobs og Junghanel har gjort mye for Harmonia Mundi alt dette er bra og kan kjøpes uhemmet.
Zelenka. Bøhmisk komponist som er verdt å ta med fordi han, i likhet med mange andre sørtyske/tsjekkiske/østerrikske barokkomponister som Biber, Fux, Pisendel representere en litt annen tradisjon enn Bach og Handel. Virkelig en original og settet med orkestermusikk på DG Archiv på 5 CDer til fin pris - selv om det ikke er det helt siste i historisk oppførelsespraksis er meget bra. De sinnsykt skeive triosonatene med noe av det absolutt mest hårreisende fagottspillet man kan høre, her er det tidvis to fagotter mot hverandre og det er så funky og særpreget at man kan gå bananas. Hvordan dette lot seg spille på barokkfagotten med sin problematiske intonasjon og begrensede hjelp av klaffer osv er helt uforståelig og viser hvor høyt utviklet musikkulturen var. Et banebrytende sett da det i sin tid kom på 70-tallet, jeg har det for sikkerhets skyld også på LP.
Monteverdi. Ved siden av Bach og Handel min barokkfavoritt. Og mannen som skapte barokken selvsagt ikke alene, men kanskje den viktigste stilskaperen, med sin Stile Antiche og Stile Nuove spenner han over både renessansens polyfoni som til dels hørt i de fabelaktige mariavesperne og barokken som i de siste 2-3 madrigalbøkene og operaene. Mye av musikken har ikke overlevd, og er delvis rekonstruert for meg er det essensielle tidligbarokkverket operaen Orfeo om den muntre musikanten Orfeus som plutselig mister sin elskede og må bli en mann i forsøket på å hente henne opp igjen fra helvete og som klarer det, for så å miste henne igjen. Kan man klare seg med lyd er Pickett på Decca bra, men man trenger DVD for dette, både Jacobs og Savall har flotte (men ganske ulike) versjoner på DVD. Keenlyside for Jacobs er stunning i en veldig dansende, koreografert og original oppsetning, Savall sin er mer tradisjonell og har noe mer ujevne sangere. Har 5 versjoner av denne Orfeo i hyllene og har i tillegg sett McCreesh live .nevnte jeg at dette er et av mine favorittverker noensinne?
Ingen Biber, ingen Scarlatti (hverken A eller D), ingen Brandenburgerkonserter slik er livet!
