Jeg starter denne tråden for å få belyst hvilke utfordringer vi står overfor når det er klassisk musikk som skal gjengis på beste måte. Vi har vel alle en forholdsvis allsidig musikksmak, der alle sjangere har sine kvaliteter gitt at man evner å få anlegget til å gjenskape 'nerven' i musikken.
Men jeg ser at den delen av musikksamlingen med klassisk musikk blir stående mer og mer ubrukt. Har flere hundre kvalitetsinnspillinger på CD/SACD fra de siste 10 år, men opplever lyden til å være tynn og tam. Mener selv å ha et relativt oppegående anlegg, og Kari Bremnes eller Alex Clare lyder helt fortreffelig med all den stoffligheten og utstraktheten i alle retninger som jeg kan ønske meg.
Det manglende engasjementet for klassisk foran stereoanlegget tas for øvrig igjen når jeg kommer meg i bilen og finner NRK Klassisk på DABen. IKKE hifi, men veldig engasjerende lyd! Ordentlig bass, celloene vibrerer i dørene, jeg må bare passe på å ikke kjøre for fort og dra på for høyt når det svinger som bare det med oppegående populærmusikk fra 1700-tallet. Det finnes ikke perspektiv eller lydbilde i tradisjonell forstand, det skurrer litt når det spilles høyt og det er både motor og veistøy i Caddyen, men jeg elsker den radioen;D
Så hvorfor er klassisk på stereoen så blodfattig og kjedelig? Er mye av dagens høyttalere tunet til å gjengi elektronisk musikk mer enn klassisk? Hele avspillingskjeden virker selvfølgelig inn på sluttproduktet, så det er nødvendigvis ikke bare høyttalerne det kommer an på? Eller er det jeg som lytter som ikke klarer å omstille meg fra et ofte basstungt lydbilde på moderne musikk til et mye lettere lydbilde i klassisk?
Sikkert flere spørsmål som dukker opp underveis. Vi lar tråden ha stor takhøyde og diskuterer alle sider ved hvordan vi kan optimalisere gjengivelsen av klassisk musikk på anleggene våre.
Men jeg ser at den delen av musikksamlingen med klassisk musikk blir stående mer og mer ubrukt. Har flere hundre kvalitetsinnspillinger på CD/SACD fra de siste 10 år, men opplever lyden til å være tynn og tam. Mener selv å ha et relativt oppegående anlegg, og Kari Bremnes eller Alex Clare lyder helt fortreffelig med all den stoffligheten og utstraktheten i alle retninger som jeg kan ønske meg.
Det manglende engasjementet for klassisk foran stereoanlegget tas for øvrig igjen når jeg kommer meg i bilen og finner NRK Klassisk på DABen. IKKE hifi, men veldig engasjerende lyd! Ordentlig bass, celloene vibrerer i dørene, jeg må bare passe på å ikke kjøre for fort og dra på for høyt når det svinger som bare det med oppegående populærmusikk fra 1700-tallet. Det finnes ikke perspektiv eller lydbilde i tradisjonell forstand, det skurrer litt når det spilles høyt og det er både motor og veistøy i Caddyen, men jeg elsker den radioen;D
Så hvorfor er klassisk på stereoen så blodfattig og kjedelig? Er mye av dagens høyttalere tunet til å gjengi elektronisk musikk mer enn klassisk? Hele avspillingskjeden virker selvfølgelig inn på sluttproduktet, så det er nødvendigvis ikke bare høyttalerne det kommer an på? Eller er det jeg som lytter som ikke klarer å omstille meg fra et ofte basstungt lydbilde på moderne musikk til et mye lettere lydbilde i klassisk?
Sikkert flere spørsmål som dukker opp underveis. Vi lar tråden ha stor takhøyde og diskuterer alle sider ved hvordan vi kan optimalisere gjengivelsen av klassisk musikk på anleggene våre.