Tråd: Den mest magiske mannlige bluesstemmen - det ultimate sporet

Sitat fra ayaboh

Sitat fra RoDa

Synes det jeg har hørt fra Stockfish har vært som du beskriver, veldig boostet på alle måter.

Denne er et unntak.

Den låter forsåvidt bra, men det er låt som ikke finnes i naturen. Kompresjon, limiting og EQ er en helt sentral del av det soundet hos Stockfisch. Kanskje det er brukt litt mer sparsommelig her enn på en del av de andre innspillingene, men dette er kraftig prosessert. Her er et røntgenbilde av første spor, "Roadhouses & Automobiles":



For all del, vi lytter med ørene og ikke ved å se på grafer, men det kan være en nyttig hjelp til å forstå hva som er en "høytroverdig" gjengivelse av en akustisk virkelighet og hva som ikke er det. Her er det gjort ganske mye i nedre mellomtone, det er komprimert og toppkuttet, og jeg synes det er litt fascinerende å se at ett eller annet i mixen ser ut til å ha eksakt 32 ulike styrkegrader. Det er de kamtennene nedover sidene på histogrammet. 32 styrkegrader er 6 bits når vi regner med fortegnet (+/-). I andre tråder diskuterer vi så busta fyker om 16 bits er tilstrekkelig, eller om vi trenger 24 bits for å gjengi lyd korrekt. Stockfish har tydeligvis sitt eget synspunkt på det. Den nederste grafen viser hvordan kompressoren jobber gjennom sporet. Den klemmer hardere når lyden blir sterkere, og slipper opp litt i de svake partiene.

Tja, blues og blues, men:

et mann - fet stemme!
Det mest magiske sporet er nok:
http://www.youtube.com/watch?v=OHJzudE0TpU

Skal du ha stemmeprakt er det Paul Robeson (hør på Ol' Man River) som gjelder...bare synd det ikke finnes så mange gode innspillinger med fyren, mener det finnes et par bra på RCA fra 50-60 tallet. Mulig noe av dette er overført til digitalt.
8)

John Campbell - rått!

http://www.youtube.com/watch?v=WaF8bAnp5cA

Kjører man MasVis på Thessink-gnåla som er så pop innen audiofilien ser man mye rart.

Sitat fra Asbjørn

Sitat fra ayaboh

Sitat fra RoDa

Synes det jeg har hørt fra Stockfish har vært som du beskriver, veldig boostet på alle måter.

Denne er et unntak.

Den låter forsåvidt bra, men det er låt som ikke finnes i naturen. Kompresjon, limiting og EQ er en helt sentral del av det soundet hos Stockfisch. Kanskje det er brukt litt mer sparsommelig her enn på en del av de andre innspillingene, men dette er kraftig prosessert. Her er et røntgenbilde av første spor, "Roadhouses & Automobiles":

...................

For all del, vi lytter med ørene og ikke ved å se på grafer, men det kan være en nyttig hjelp til å forstå hva som er en "høytroverdig" gjengivelse av en akustisk virkelighet og hva som ikke er det. Her er det gjort ganske mye i nedre mellomtone, det er komprimert og toppkuttet, og jeg synes det er litt fascinerende å se at ett eller annet i mixen ser ut til å ha eksakt 32 ulike styrkegrader. Det er de kamtennene nedover sidene på histogrammet. 32 styrkegrader er 6 bits når vi regner med fortegnet (+/-). I andre tråder diskuterer vi så busta fyker om 16 bits er tilstrekkelig, eller om vi trenger 24 bits for å gjengi lyd korrekt. Stockfish har tydeligvis sitt eget synspunkt på det. Den nederste grafen viser hvordan kompressoren jobber gjennom sporet. Den klemmer hardere når lyden blir sterkere, og slipper opp litt i de svake partiene.

Dette histogrammet var noe av det slemmeste jeg har sett på lenge! Er det noe av de samme trappetrinnene som vises på "Loudest part" også?

Otis Rush med "Rainy Day in Georgia". Finnes på Longplayplaten "Right place, wrong time" fra 1976. CDen kom i 1990. Anbefales på det sterkeste. Ren magi.

Ingen over, men flere ved siden. Kun første sporet som er "blues", resten blir mere afrikansk. Har hørt det brukt på messer..

http://www.youtube.com/watch?v=YqMuix2ji50

Momo Wandel Soumah - Afro Swing.