Side 5 av 10 FørsteFørste ... 34567 ... SisteSiste
Resultater 81 til 100 av 196
Abonnér på denne tråden
  1. #81
    Det lokket ramler nok ikke av igjen, nei.

    Navn:      DSC02644 (Medium).JPG
Visninger: 1436
Størrelse: 67.9 Kb

    Neste steg er å felle inn en plastlist hele veien rundt kanten, på samme måte som rundt f-hullet. Jeg kjøpte listen fra Stewart-MacDonald, som også hadde en fres i akkurat passe størrelse. Først raspe bort epoxy-sølet, et drag rundt med den fresen, og så frihåndsarbeid med Dremelen den siste biten mot halsen på begge sider. Deretter var det varmluftspistol, Casco Universallim og limbånd. Masse limbånd.

    Navn:      DSC02645 (Medium).JPG
Visninger: 1601
Størrelse: 70.9 Kb

    Her er også hylsene for stolen banket på plass og Schaller-stolen prøvemontert. Joda, den er blank og fin, den. Det viste seg å være nødvendig å lage en liten utsparing i lokket for å få plass til den delen av stolen som holder strengene.

  2. #82
    Dette går jo fremover med stormskritt!
    Men, en liten ting; burde ikke bunnen i f-hullet allerede vært lakkert i en eller annen nøytral farge - sort f.eks?
    Hva jeg er belemret med: |ASR Emitter 1|ASR Mini Basis MK III|Hegel HD20|Martin Logan Vista|Musical Innovation Mosfet|DIY DUAL 701|OPPO BDP 83|Onkyo 875|JVC HD1|2xSVS 20-39|Squeezebox Touch| http://www.klikk.no/teknologi/lydogb...icle563967.ece

  3. #83
    Jo, jeg ser det. Vet ikke om det blir nøytralt, men det blir farge der.

  4. #84
    Sitat Sitat fra Asbjørn Se Innlegg
    Sitat Sitat fra Tremor Se Innlegg
    Aha, Baby Snakes. Skjønner. Veldig kul Höfner, er det veggpryd eller høres den like bra ut som den ser ut?
    Höfner er et undervurdert merke, forresten. Europas største produsent av strykeinstrumenter. Historikken er i orden, både Beatles og Rolling Stones spilte på Höfnere tidlig på 60-tallet, Paul McCartney spiller fortsatt på en Höfner bass. De fleste instrumentene er håndlagd i Tyskland av instrumentmakere som også bygger alt fra fioliner til kontrabasser. I tillegg har Höfner en fabrikk i Beijing for lavprisversjoner av de enkleste instrumentene, som el-gitarer. Modellbetegnelser som slutter på "CT" betyr Kinaprodusert, resten er like bayerske som Lederhosen.
    Jeg har prøvespilt en del Höfner akustiske gitarer. Deres klassiske gir, etter hva jeg kan forstå, bra kvalitet for pengene. Jeg endte selv opp med deres billigste i master-serien. Heltre i lokket må det være. Når det gjelder deres akustiske stålstrenggitarer er jeg litt mer skeptisk. De er temmelig kraftig bygd sammenliknet med gitarer bygd i USA og Canada. Om man er ute etter en relativt rimelig stålstrenger fra den andre siden av atlanteren ville jeg sjekke ut de Canadiske Seagull (og resten av merkene under Godin paraplyen). Og du har noen fler tusenlapper på lager kan man finne bra gitarer i Martins 15 og 16-serie. Selv benytter jeg en Larrive L03 Mahogany, en Composite Acoustics Cargo samt en Loef OM.
    «Kunnskap kan defineres som tro som er i samsvar med fakta. Problemet er at ingen vet hva tro er, ingen vet hva et faktum er, og ingen vet hva slags samsvar det skal være dem imellom for at troen skal være sann.» Bertrand Russel

  5. #85
    Jeg har ikke prøvd de akustiske stålstrengerne fra Höfner, men jeg har en tsjekkisk Furch som jeg (og junior) trives godt med.
    http://www.furch.cz/

  6. #86
    Ser man på!
    Så en gitarstreng er visst mer enn som så?
    Jeg har jo observert at disse kan tvinnes på forskjellig vis hva de tykkeste strengene angår - dvs "utenpåtvinningen" hva bl.a dypeste "E"-streng angår.
    Her er det tydeligvis noe å hente?
    Hva jeg er belemret med: |ASR Emitter 1|ASR Mini Basis MK III|Hegel HD20|Martin Logan Vista|Musical Innovation Mosfet|DIY DUAL 701|OPPO BDP 83|Onkyo 875|JVC HD1|2xSVS 20-39|Squeezebox Touch| http://www.klikk.no/teknologi/lydogb...icle563967.ece

  7. #87
    Hifi Freak xerxes's Avatar
    Ble medlem
    Jan 2005
    Sted
    Holmestrand
    Innlegg
    4,489
    Mens vi venter på at limet tørker kanskje noen kan fortelle oss (meg?) med store øyne og åpen munn litt om single coil, humbucker og slikt?
    Proac Studio 148S | SAT Amplifix | Vincent CD-S1.1 | Quad FM4 | Pro-Ject Debut
    Ledninger: Ja... og stolt av det...

  8. #88
    Sitat Sitat fra Asbjørn Se Innlegg
    Jo, jeg ser det. Vet ikke om det blir nøytralt, men det blir farge der.
    Regnet vel med det ja. ;-)
    Og om man skal ta'n heelt ut, etter dagens "lysdiodehysteri": Hvorfor ikke implementere en fargeskiftende og batteridrevet diodebelysning, når man først er igang?
    Det er vel fortsatt ikke dagligkost, hva gitarer angår?
    Bare som et (idiotisk?) forslag....
    Hva jeg er belemret med: |ASR Emitter 1|ASR Mini Basis MK III|Hegel HD20|Martin Logan Vista|Musical Innovation Mosfet|DIY DUAL 701|OPPO BDP 83|Onkyo 875|JVC HD1|2xSVS 20-39|Squeezebox Touch| http://www.klikk.no/teknologi/lydogb...icle563967.ece

  9. #89
    Vi diskuterte lysdioder. Eksempelvis innfelt i gripebrettet sånn at de skifter etter hvilken akkord som spilles vha tilkobling i båndene. Mitt forslag, men poden har bedre smak.

    Sitat Sitat fra xerxes Se Innlegg
    Mens vi venter på at limet tørker kanskje noen kan fortelle oss (meg?) med store øyne og åpen munn litt om single coil, humbucker og slikt?
    Kan ikke motstå en sånn invitasjon, vettu. Prinsippet for en gitarmikk er veldig enkelt. Det er en permanent magnet som gjør stålstrengene svakt magnetiske. De stålstengene eller skruene som er synlig på oversiden av pickup'en er der for å kanalisere magnetfeltet mot strengene. Når strengene beveger seg, vil de magnetiske kraftlinjene rundt dem også bevege seg. I tillegg er det en spole (coil) i pick-up'en. Den står stille, men når magnetfeltet rundt den beveger seg, vil det bli indusert en strøm i spolen. Det er det samme prinsippet som i en moving magnet grammofonpickup, eller forsåvidt som i alle andre generatorer, ettersom det er den relative bevegelsen mellom spole og magnetfelt som teller. Retningen på strømmen avhenger både av polariteten på magneten og viklingsretningen på spolen. Den strømmen er ikke stor, men den setter opp en spenning over inngangen på forsterkeren. Det er det signalet vi er ute etter.

    Problemet er at den spolen også er en effektiv antenne for mye annet, som 50-60 Hz støy fra strømnettet i huset, lysrør, og alt mulig annet. Seth Lover's geniale innsikt i 1955 var at hvis man har to spoler viklet i hver sin retning, vil støyen få motsatt polaritet i de to spolene og kansellere hvis signalet fra de to spolene kobles sammen. Men hvis man også snur magnetene i den ene spolen, så vil begge spoler få samme polaritet på selve signalet fra strengene og summere til dobbelt så mye signal som fra hver spole. Altså en enorm økning i signal/støy-forhold. Det er en humbucker - "støykverker" for å oversette litt løselig. "Single coil" er helt enkelt en pickup som bare har en spole, uten denne støykanselleringen.

    Humbuckeren har i tillegg to litt utilsiktede bivirkninger: For det første får den enten den doble eller den halve induktansen av en enkelt spole, avhengig av om den er koblet i serie eller parallell. Det påvirker resonansfrekvensen i kretsen og gjør at å bytte fra en single coil (f eks en P90) til en (seriekoblet) humbucker uten andre endringer vil gi en vesentlig "mørkere" lyd. Jazzgitar vs rockabilly, for å holde oss på slutten av 1950-tallet.

    For det andre vil den fysiske avstanden mellom de to spolene gjøre at de plukker opp svingemønsteret fra strengene litt forskjellig. Ved enkelte overtoner vil de to spolene "se" svingninger i motfase. Det gjør at humbuckeren får et sett av kanselleringsfrekvenser og en karakteristisk kamfiltrering av signalet. Det bidrar også til at den typisk låter litt "mørkere" enn en singlecoil.

    Magnetiske pickups forutsetter at strengene har stålkjerne, men ellers kan man tvinne mye rart rundt dem. Denne gitaren får ganske normale elgitar-strenger, tre glatte og tre spunne strenger. Poenget med å tvinne en metalltråd rundt er helt enkelt å gjøre strengen tyngre, sånn at den svinger med lavere frekvens ved en gitt spenning og gir omtrent samme motstand mot fingertuppene som de andre strengene. Jazzgitarer har gjerne slipte strenger eller "tape wound" slik at overflaten blir glatt og man slipper å høre grusomme lyder av fingre som sklir langs strengene.

    En annen ting man kan gjøre for å påvirke intonasjon og "feelingen" i strengene er å gjøre dem ulike lange, kanskje fra 27" på dypeste streng til 24" på høyeste. Da begynner det å bli en liten utfordring å plassere båndene riktig, siden alle (unntatt ett) må stå skrått på gripebrettet. Dessuten må pickupene stå skrått, samtidig med at polene fortsatt skal stemme sånn noenlunde med hvor strengene går. I praksis betyr det at man må lage dem selv. Jeg syntes det ville bli litt vel ambisiøst for et nybegynnerprosjekt...



    http://novaxguitars.com/info/fannedfret.html
    http://novaxguitars.com/info/technical.html
    Siste redigert av Asbjørn; 04.01.2013 kl. 23:44.

  10. #90
    Forresten, hvis man virkelig har lyst på en snekkerutfordring, kan man prøve å kombinere den idéen ("fanned frets", gjerne med 7-8 strenger) med denne tanken:



    Torzal Natural Twist

    Resultatet vil bli veldig ergonomisk riktig (bare prøv noen grep på en luftgitar og se hvilke vinkler fingrene på venstrehånden helst vil stå i i hver ende av luftgripebrettet), men man kan trenge en 5-akset CNC-fres for å komme dit. Eller en spiralformet høvel.
    Siste redigert av Asbjørn; 04.01.2013 kl. 13:26.

  11. #91
    Dessuten, en tredje idé for et bedre gripebrett er det som kalles "compound radius". Klassiske gitarer har flatt og bredt gripebrett, men stålstrengere og el-gitarer har en radius i oversiden av gripebrettet. Den radiusen påvirker spillbarheten. Generelt er en smal hals med liten radius enklest å spille akkorder på, mens mer intrikate greier trenger et bredere gripebrett og flatere radius. En gammel Fender Telecaster har kanskje 41 mm hals med 184 mm radius, mens et shredder-verktøy fra Ibanez kan være 44 mm bred med 305 mm radius. Hvert til sitt bruk.

    Men så kan man legge merke til at akkorder gjerne spilles i de første par posisjonene helt oppe ved hodet, mens soloene gjerne går en oktav høyere eller så. Da hadde det jo vært kjekt med et gripebrett som starter med liten radius ved de første par båndene og får gradvis større radius derfra og oppover, der hvor man gjør string bends osv. Det kalles "compound radius".



    Da skal gripebrettet gjerne ha en konisk profil. Det er ikke fullt så komplisert som et skrueformet gripebrett, men fortsatt ikke helt lett å høvle inn uten videre. Hvis vi skal forsøke å kombinere alle tre idéene, varierende radius og vinkel sammen med ulike strengelengder, kan vi virkelig begynne å snakke om en teknisk utfordring. Det er selvsagt mulig, men vi er godt inne i CAD/CAM-verdenen. Og da burde vi nok også lage gripebrettet (eller hele halsen) av et syntetisk materiale for å være sikker på at dimensjonene er stabile. Men det blir et par steg for langt for dette prosjektet.
    Siste redigert av Asbjørn; 04.01.2013 kl. 15:20.

  12. #92
    Hifi Freak Tremor's Avatar
    Ble medlem
    May 2012
    Sted
    Tromsø
    Innlegg
    1,287
    Det må jeg si. Dere går grundig til verks; intet er overlatt til tilfeldighetene. Jeg har studert bildene og stusset litt på nettopp bredden på halsen og syns den så veldig bred ut (i forhold til pickupen), men skjønner nå at det er en plan bak det. Imponerende systematisk planlegging og håndtverket står ikke tilbake for noe. Gleder meg til å se finishen.

  13. #93
    Tja, vi har ihvertfall tenkt på en del ting, og så lurer det nok noen overraskelser underveis. Halsen er er litt bredere enn vanlig, ja. Den er 45 mm på det smaleste, bredere enn de fleste el-gitarer. Utgangspunktet her var halsen på en akustisk stålstrenger som vi begge synes er riktig god å spille på. Det kan nok tenkes at den pickupen blir en TB-6 Trembucker med litt større avstand mellom polene etterhvert. Stolen har 53 mm strengeavstand (som en Floyd Rose tremolo), men pickupen står litt lengre fra stolen enn normalt for en bridge pickup, så det blir ikke helt trembucker-spacing heller.

    Men etter de foregående 3-4 innleggene har vi nesten greid å overbevise oss selv om at dette prosjektet er ganske enkelt, sammenlignet med alle mulige sære idéer for hvordan gripebrettet kunne ha vært.

    Den biten 20x70 teak glattkant har vært linselus på noen av bildene over, der den har stått lent opp til kappsagen og fryktet det verste. Den så litt sørgelig ut med angrep av svertesopp og det hele. Men det er ganske ettertraktet vare i enkelte sammenhenger. På engelsk kalles det "spalting", og det vi har her er altså en bit "spalted teak".

    Vi bestemte oss for konstant radius nedover gripebrettet, nærmere bestemt 12" (305 mm). Dessuten bestemte vi (dvs jeg) at gitaren skal ha en "zero fret" på samme måte som Höfneren. Siden gripebrettet er en helt kritisk del, endte vi opp med å bestille en del verktøy fra Stewart-MacDonald igjen. I den pakken var det slipeklosser med ferdig 12" radius, ruller med selvklebende sandpapir, en jigg for å sage spor til båndene, en japansk sag, en mal for riktig plassering av båndene, og diverse annet småtteri.

    Da var det bare å kutte og høvle ned teakstykket til sånn passe, og deretter noen timer med pusseklossen. Til slutt var det ca 5 mm tykt på midten. Litt dobbeltklebende tape holdt emnet på plass i jiggen, noen nervepirrende tak med japansagen, og så ble det ikke så aller verst. Markeringer i gripebrettet ble lagd på enkleste måte: Bore noen hull, fylle dem med formtre i litt avvikende farge, og så et par ekstra tak med slipeklossen. Ikkeno' tjuveriraid i mors knappeskrin her, nei!

    Navn:      DSC02650 (Medium).JPG
Visninger: 1263
Størrelse: 87.4 Kb

    På det bildet synes det også ganske godt hvordan vi har raspet ned kroppen et par steder for å få litt bedre tilgjengelighet og komfort. Noen millimeter her og der gjør ganske stor forskjell, ihvertfall hvis alternativet er en hard kant.

    Deretter forsiktig tilsaging av kantene, mer epoxy, og så har vi plutselig gripebrett på gitaren. Jeg brukte samme prosedyre for å lage markeringer på siden av gripebrettet, men litt mindre bor. På bildet blir det også litt fyll i overgangen mellom plekterbrett og forlengelsen av halsen.

    Navn:      DSC02653 (Medium).JPG
Visninger: 1246
Størrelse: 82.2 Kb

    Som bildet viser er bånd 28 og 30 utelatt for å få litt plass til fingertuppene. Det blir mange nok likevel. Det bildet viser også hvorfor jeg falt for det stakkars trestykket. De fargesjatteringene skaper et interessant spill av "stikkflammer" oppover gripebrettet som jeg syntes var ganske dekorativt sammen med formen på f-hull og plekterbrett, ihvertfall hvis man prøver å visualisere gitarhodet som en nyutskutt rakett. OK, kanskje dårlig smak, men han ville ikke ha lysdiodene.

    Treklossen under halsen er slipeklossen med 12" radius frest inn fra produsent. Excel-arket og skyvelæret som ligger ved siden av er vel ganske selvforklarende. Det viser altså korrekt bredde for hvert bånd nedover. Halsen er 45 mm ved bånd 0. Der er det 3 mm fra kanten av gripebrettet til nærmeste streng. Halsen blir 53,2 mm bred ved bånd 12, 57,3 mm ved bånd 24 og 58,6 mm ved bånd 31. Der er det 3,6 mm å gå på fra kanten av gripebrettet til strengene. Dette blir et gripebrett for å spille gitarsolo på, ikke bare kompe med barre-akkorder. Over pickupen er det 52 mm mellom sentrum av øverste og nederste streng.

    Teak er ellers ganske uvanlig som materiale for gripebrett. Jeg vet at Hagström/Kent brukte teak en del på 1960-tallet, men ellers er det ikke så mange som har gjort det. Det har kanskje litt grove porer, men er hardt og tungt, og får en behagelig silkeaktig overflate. Lønn og valnøtt er omtrent i samme hardhetsklasse som plantasjeteak, mens ibenholt og palisander (rosewood) er hardere. Vi får se hvor fort det slites. De andre materialene, eik, bøk og bjørk, er heller ikke noe det står mye om i reklame fra Fender og Gibson, så her er "alt feil".
    Siste redigert av Asbjørn; 05.01.2013 kl. 20:29.

  14. #94
    OK, nå kan den få lov til å posere litt i godstolen igjen før det skjer noe mer:

    Navn:      DSC02654 (Custom).JPG
Visninger: 1156
Størrelse: 77.8 Kb

    Navn:      DSC02655 (Custom).JPG
Visninger: 1153
Størrelse: 81.5 Kb

    Litt sparkel (tokomponent polyester) her og der på kropp og hode gjør ikke noe, for jeg hadde ingen ambisjon om å ha en transparent finish på nybegynnerprosjektet uansett. Det er bare baksiden av halsen som får transparent lakk.
    Siste redigert av Asbjørn; 04.01.2013 kl. 16:35.

  15. #95
    Imponerende og veldig stilig

  16. #96
    Takk! Neste trinn her er å forsegle porene i gitarhalsen. Eik har ganske grove porer, og man har ikke lyst til å kjenne dem mot fingertuppene hele tiden. Ikke å se dem gjennom finishen heller. Her brukte vi et antall strøk Tre Stjerner gulvlakk, en rest fra lakkering av et soveromsgulv tidligere i høst, og la på et antall tynne strøk. Mellom hvert strøk tok vi noen tak med 320 eller 400 sandpapir, sånn at det bygget seg opp mer i porene enn på overflaten. Alt unntatt gripebrettet fikk den behandlingen.

    Navn:      DSC02656 (Medium).JPG
Visninger: 1049
Størrelse: 95.5 Kb

  17. #97
    Hifi Freak Tremor's Avatar
    Ble medlem
    May 2012
    Sted
    Tromsø
    Innlegg
    1,287
    Artig detalj med halsen som fortsetter ut på baksiden av hodet hodet. Ser det like bra ut i profil og er det noe du har pønsket ut selv? Jeg kan ikke huske å ha sett det tidligere.

    Og for the record: i et akutt anfall av inspirasjon fra denne tråden spratt jeg plutselig opp i går og limte fast hodet på en gitar som knakk for fire-fem år siden.

  18. #98
    Sitat Sitat fra Tremor Se Innlegg
    Artig detalj med halsen som fortsetter ut på baksiden av hodet hodet. Ser det like bra ut i profil og er det noe du har pønsket ut selv? Jeg kan ikke huske å ha sett det tidligere.

    Og for the record: i et akutt anfall av inspirasjon fra denne tråden spratt jeg plutselig opp i går og limte fast hodet på en gitar som knakk for fire-fem år siden.
    Jo, den tror jeg at jeg fant på selv. Enkelte Martin-gitarer har en "diamond volute" som fortsetter et lite stykke opp på hodet, men ikke som dette. Tanken var igjen å gi litt ekstra mekanisk styrke, her for å kompensere for sporet for justeringsskruen på forsiden av hodet. Dessuten er det en teori om at mer masse i gitarhodet gir lengre klang (sustain). Sett forfra er dette hodet ganske lite sammenlignet med mange andre gitarer, så dette var også en måte å legge til den manglende massen på.

    Jeg synes den fin ut fra siden også, linjen fra halsen fortsetter bare inn i baksiden av hodet etter kanten som markerer overgangen. Dessuten er det en sammenheng mellom den og lokket over justeringsskruen på forsiden. Jeg puslet en stund med Dremelen og den roterende raspen før jeg var fornøyd med den profilen.

    Navn:      3452686621a09526bb2c95829453268273c30f26_r.jpg
Visninger: 1058
Størrelse: 130.8 Kb
    ^ C. F. Martin.
    Siste redigert av Asbjørn; 05.01.2013 kl. 18:56.

  19. #99
    I dagens episode: Horror.

    "Opp mot veggen!! Opp mot veggen!!"
    "Neii, ikke kjøttkroken!!"

    Navn:      DSC02661 (Custom).JPG
Visninger: 998
Størrelse: 35.3 Kb

    "Psssht!"
    "AAAARRGHHhhh!"

    Navn:      DSC02662 (Custom).JPG
Visninger: 947
Størrelse: 46.8 Kb

  20. #100
    Bransjeaktør
    Ble medlem
    Mar 2010
    Sted
    Nordby
    Innlegg
    1,245
    Har jo sett denne "live" for noen uker siden og jeg er dypt imponert over hvordan du har fått til dette prosjektet med forholdsvis enkle verktøy/hjelpemidler!
    Skulle jeg vært i nærheten av denne nøyaktigheten måtte jeg hatt en CNC-fres.

    Vel, jeg har jo en CNC-fres, så si fra hvis du trenger å frese ut noe i aluminium e.l.

    Lykke til videre i prosjektet, må bare få høre denne når den blir ferdig.....
    Mvh
    Eier av Enhanced Home Entertainment Design (EHED)
    Morten Jordbrånen

Side 5 av 10 FørsteFørste ... 34567 ... SisteSiste

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  
  Vårt nettverk: Hifisentralen - forum for lyd og bilde Kjærlighet ved første blikk