Er på jakt etter ny spiller til max 8000. Har kikket på NAD C588 og Reloop 5 men ville høre her om noen har andre/bedre forslag. Har returnert en ny brummende Planar 2 tilbake så det blir nok ikke Rega denne gangen. Har Rega phono MM fra før.
Tips til ny platespiller
- Trådstarter sture
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Hei.
Kjøp heller en litt billigere spiller og bruk pengene du sparer på en bedre pickup.
Pickupen er den viktigste delen av hele platespillerkombinasjonen og de PUene
som vanligvis står montert på "platespillerpakker" er rett og slett ikke bra nok...
Gå heller for en NAD 558 eller ProJect RPM-3 og monter en bedre pickup som
for eksempel Audio Technica AT-VM95SH. På tilbud for øyeblikket:
https://www.platekompaniet.no/plate...5sh---moving-magnet-shibata-stereo-cartridge/
OBS. Vær nøye med justeringen av pickupen!Sist redigert:
Skal alle spillere som blir levert med MM pickup kunne oppgradere til en hvilken som helst MM pickup eller er noen spillere låst til visse merker eller modeller? Ser Nad c558 blir levert med ortofon OM10 og Reloop Turn 5 og nad c588 kommer med Red2. Er pickupen til AT du nevner mye bedre enn f.eks Red2 og vil jeg merke mye forskjell? Tenkte å være litt nøktern med investering på første spiller men vil ikke angre 2 måned etterpå heller ..
Nesten alle platespillere (egentlig tonearmer og headshell) i dag, blir levert med standard 1/2 tomms montering av pickupen.
Så også spillerne vi snakker om her. (De eneste unntakene er de aller aller billigste spillerne som leveres med såkalt P-mount).
Så alle standarpickuper kan benyttes om hverandre, enten du velger en pickup til 500 kroner - eller en pickup til 100.000 kroner...
Standardpickupene vi snakker om her; Ortofon OM-10 og Ortofon 2M Red er i praksis akkurat samme pickup i forskjellige hus.
De er utstyrt med et relativt langt aluminium cantilever (nålearmrør) med en relativt butt ( r/R=8/18 ) eliptisk slipt diamant -
festet med en svær klatt lim. Grei lyd, men ikke noe særlig mer.
Går du for ATen får du et helt annet beist. AT-95 har vært et knallkjøp opp gjennom årene så disse pickupene har blitt solgt under
andre navn som Linn, Rega og Clearaudio - for langt mer penger en originalene. AT har vel gått lei av at kundene lager pimpede
versjoner og har bestemt seg for å lage sine egne pimpede versjoner. Med AT-VM95SH (som er toppmodellen i serien) får du en
pickup med nakent montert Shibatasliping til under 2.000 kroner. Med masser av dynamikk og masser av oppløsning. Skal du ha
samme nålesliping på en Ortofon, må du opp på 2M Black til 6.000 kroner! Personlig foretrekker jeg ATen, som spiller mer musikalsk
i mine ører. En annen fordel med den skarpere slipingen, er at pickupen plukker opp mye mindre overflatestøy fra platene.
Så løp og kjøp!Tusen takk for hjelp. Veldig fornøyd med NAD spilleren. Tenkte å sette på AT-95 pickupen i helgen. Ser at Ortofonen står med tracking angle på 20grader mens AT-95 skal ha 23grader. Er dette noe jeg skal bry meg med ?, Eller holder det med få justert rigtig vekt og bruke allignment malen som følge med spilleren?
Ikke i dette tilfellet. De to verdiene beskriver at pickupene er konstruert med/for ulik vinkel på nålearmen (cantilever). Denne vinkelen mellom nålefarm/fane og plate er i praksis umulig å måle for folk flest.
Pickup skal uansett monteres flatt i toppen i headshell, og senter av armen skal ligge parallelt med toppen av plata.
Vinkelen kan finjusteres ved å justere høyden på armen, vanligvis en liten umbrako-skrue ved armbasen, men det er frivillige finjusteringer hvis du vil teste og lytte deg fram til forbedringer.
Gratulerer med ny spiller. Bra du er fornøyd. Ble det C558 eller C588?
Ble det AT-VM95SH?
Ikke noe å bry seg om! Bare pass på å ha armrøret paralellt med plateoverflaten for korrekt VTA (og dermed SRA).
Tja. Jeg vet ikke hvilke geometri protraktoren som følger med NAD spillerne benytter? Eller om det er en
protraktor med en - eller to nullpunkter. Eller hvor nullpunktene er plassert...
Jeg anbefaler som alltid å benytte High Fidelity (Stevenson A Typical) geometrien, selv om vanlig Løvgren A
(Baervald A) eller vanlig Stevenson A også gjør nytten. Om du skal gjøre dette selv, anbefaler jeg å lese seg
opp på emnet i min Vinyl ABC i Fidelity #56 - her: PDF-UTGAVER - Audio Fidelity
Overhengskalkulatoren min finner du her: https://www.hifisentralen.no/forumet/vinylavdelingen/10530-vinylressurser-pa-nett-linker-3.html
En annen grei løsning - med samme resultat - er å benytte Conrad Hoffmans ARC generator (nr. 3 på listen) :
Conrad's Free Stuff - Pakk ut generatoren. Legg inn den målte avstand mellom spindel og armens horisontale
lagringspunkt. Velg Stevenson A og Typical (nullpunkter ved 63 og 145 mm) og print ut.Sist redigert:Igjen takk for all info
Gikk for C558 og kjøpte AT-VM95SH. Da dette er min andre spiller så er jeg fornøyd da jeg ikke har så mye å sammenligne med.
Mye forkortelser og holde styr på men skal få lest meg opp på linkene du har delt men ser dette var en noe brattere læringskurve enn jeg hadde regnet med..
Tror spilleren er bygget på en PRO-Ject essential III https://nadelectronics.com/wp-content/uploads/2017/10/C558_eng_OM_v06.pdf
Hei
Veldig bra tips dette med Conrads Free Stuf, har lekt litt med det i kveld.
En slik arc protractor er virkelig grei å jobbe med.
Tillater meg et spørsmål til Gunnar Brekke her, håper han ser det.
Når jeg ser på produsentens spec på min Schick 12 tommers arm stemmer de best med resultatene av Løfgren A /IEC resultatene fra Conrads sin calkulator.
Men ser at du, Gunnar abefaler bruk av Stevenson A / typical. Kan du utdype litt eller si hvor jeg finner grunner til å velge den ene kalkylen over den andre.
Pressiserer at jeg kun er ute etter kunnskap og tvyvler ikke dine på anbefalinger, ønsker kunen bedre forståelse av disse sakene.
Mvh
H
Hei tilbake.
Geometriene har utviklet seg over tid.
Til å begynne med - etter at Berliner hadde funnet opp sin grammofon - satset man typisk på et nullpunkt midt på plate-
siden og ferdig med det...
Men, så kom den svenske mattematikkprofessoren Eric Løvgren på banen. I 1937 kom han med den ultimate artikkelen på
platespillergeometri (på tysk). Han innså at stiftens reise gjennom alle nullpunktene i rillene i praksis tegnet en del av en
ellipse. Med det på plass benyttet han den samme formelen som Johannes Kepler brukte til å bevise at planetene reiste i
ellipseformede baner rundt solen, til å beregne nullpunktene som ga minst vinkelfeil; ved 117,5 mm og 72,9 mm på en
12" plate. Denne geometrien er kjent som Løfgren B. Men denne geometrien har en alvorlig feil og bør ikke benyttes!
(Kan ikke skjønne hvorfor Hoffman har tatt med denne).
Feilen består av at den IKKE tar høyde for den reduserte periferihastigheten som platen har innerst på platesiden. Derfor
får man MYE forvrengning - fra kombinasjonen av stor vinkelfeil og lav periferihastighet - innerst på platesiden. Som den
intellegente typen han var lagde Løvgren en ny geometri som han kalte Løfgren A. Den geometrien la det innerste
nullpunktet ved den radien der tidens 12" 78 RPM typisk sluttet; 68,7 mm og det yttre nullpunktet i forhold til dette; ved
121,8 mm. En mye bedre geometri, som gir den laveste mulige forvrengningen over hele platesiden. (Løvgrens artikkel ble
oversatt til engelsk - av en amerikaner ved navn Baerwald, så Løvgrens emminente geometrier er også kjent (feilaktig) under
navnene Bearwald A og Bearwald B).
Men som sagt har geometriene forandret seg over tid. På 1960-tallet tok en engelsk herremann ved navn Stevenson en titt
på platene som var tilgjengelig og fant ut at musikken - på en "moderne" LP-plate i 1963 - typisk sluttet ved 60,3 mm. Han
laget sin egen geometri basert på dette (og Keplersk/Løvgrensk geometri), med nullpunkter ved 117,4 mm og 60,3 mm.
Denne geometrien finner du i ARC generatoren under navnet Stevenson A og valg av IEC.
Tyskerne (som elsker standardisering) valgte også å måle på platene og kom til at musikken gjennomsnittlig sluttet ved
57,5 mm på LP-platene. Da får du et sett nullpunkter ved 115,5 mm og 57,5 mm. Denne geometrien finner du i ARC
generatoren under navnet Stevenson A og valg av DIN.
Men den gjennomsnittelige platen fortsatte og utvikle seg. Da man i 1963 typisk hørte mye klassisk og jazz musikk (og
tyskerne hørte åpenbart mer på klassisk enn engelskmennene), ble populærmusikken etter hvert mye mer dominerende i
en typisk platesamling. På midten av 1980-tallet tok to journalister i det danske bladet High Fidelity og målte hvor
musikken endte på sine 2.500 LP-plater (5.000 platesider), og kom til et gjennomsnitt på 63,0 mm. Dette ga dem
High Fidelity geometrien, med nullpunkter ved 118,5 mm og 63,0 mm, som du finner i ARC generatoren under navnet
Stevenson A og valg av Typical. (Jeg har IKKE noe bevis på at disse nullpunktene er basert på High Fidelitys målinger
- men tallene er i hvert fall godt sammenfallende).
Dette betyr at High Fidelity - eller Stevenson A Typical - er de mest moderne geometriene vi har. Jeg tror ikke mye
har forandret seg siden fra 80-tallet til i dag.
Når det gjelder ARC generatoren, så er nullpunktene "låst" ved Løvgrens nullpunkter fra 1930-tallet når du velger
Løfgren A eller Løfgren B. Det er først når du velger Stevenson A i generatoren at du får tilgang til valget mellom
DIN, IEC og Typical - og samsvar med typiske plater anno 2019.
Men sitter du med en 12" arm og for eksempel en Ortofon SPU (der du ikke kan flytte stiften fram og tilbake for å endre
overhenget med de ca. 1,5 mm som trengs) er det ikke noen stor krise å velge Løfgren A. Armlengden på 12" gir deg
minimalt med vinkelfeil og en butt slipingen er mindre kritisk til vinkelfeil, så det går nok bra. Men har du muligheten til å
oppnå korrekt overheng, vil jeg absolutt anbefale High Fidelity/Stevenson A Typical.Sist redigert:
Bare for å kverulere litt:=)
Den beveger seg ikke i en ellipseform.
En ting som er forankret på et sted beveger seg om en radius ikke ellipse.
Så hvor han (ikke du Gunnar) har fått dette fra forstår jeg ikke.
Men de gamle profetene ville vel ha det litt flott i ordvalgene:=)
Hei Gunnar
Takk for et meget utfyllende svar, lærerikt og konsentrert.
Håper trådstarter ikke ar det ille opp at vi går så dypt i atmgeometry diskusjoner her.
På min schick som er montert i en skyvbar base bruker jeg vekselvis en Windfeld og en SPU Royal N.
Slik har jeg full justerings mulighet både på headshell og armbase, full fleksibilitet.
Begge har jo ikke akuurat butt sliping, slik at instillinger er kritiske.
Jeg har printet ut Stevenson A typical for alle tre armene jeg har på spilleren for tiden, JSchick 12, elco 750 L og Mørch dp 6.
Skal gjennom gå alle instllinger og prøve Stevenson A frem over.
Har selvfølgelig brukt protractor til instilling fra før, en Løfgren ARC på mørch og en gammeldagse linial variant fra Van den hul på de andre.
Gleder meg til å prøve nye innstillinger.
En anen instillingssak som diskuteres er VTA eler SRA som noen foretrekker. Til dette har jeg brukt der til egnet linial med mange streker og et bytte lite sirkulert vater som jeg legger på headshell. Det gir også en indikasjon om asimuth. Kan du kommentere på den metodiken.
@ steinost.
Stiften beveger seg i en radie - i forhold til armbasen.
Rillen beveger seg som en radie - i forhold til spindelen.
Stiften seg som en ellipse - i forhold til rillen.
Og forekommer det noe feil i min fremstilling, kan du banne på at det er MIN feil,
og ikke Erik Løvgrens. Jeg har aldri vært noen mattematikerSist redigert:
Grei metode det. Jeg vurderer som regel bare at armrøret er paralellt med plateoverflaten for å justere VTA. Med linjal - eller bare "øyemål".
Jeg hadde i sin tid en Eminent luftarm hvor du kunne justere armhøyden under avspilling (on the fly) og fant fort ut at selv med like tykke
plater på tallerkenen, foretrakk jeg forskjellig armhøyde/VTA. Man kan fort bli gæren av sånt. Så jeg slo meg til ro med å justere VTA en gang -
med armrøret paralellt med overflaten på en 120 grams LP (som jeg har klart flest av).
Når det gjelder azimuth bruker jeg bare et speil (like tykt som en (120 g) LP) og en lupe for å vurdere om stiften står rett på underlaget.
Et triks jeg lærte fra VPI, er å legge det tynne blyet fra en "klikkeblyant" på tvers oppå headshellet (måles med linjal på begge sider) for
å se om azimuthen stemmer, eller rettere sagt om toppen av shellet er paralell med plateoverflaten (i "azimuth-retningen"). Men da de
aller fleste pickuper har et lite avvik på azimuth valgte jeg å fortsette med "speilmetoden".
PS. Et lite tips når det gjelder justering av HTA, er å benytte seg av Pink Floyds "The final cut" der det siste kuttet på hver side -
har best lydkvaliteten på hele plata. Dette er svært uvanlig, og gjør denne til en utmerket testplate til den prosessen du skal gjennom...Sist redigert:
Litt off topic, men er det noen som har prøvd AnalogMagik programvaren for å linjere nåla riktig i rillene https://www.analogmagik.com/product.
Det virker på meg som en veldig fornuftig måte å gjøre det på.
Men til $750?! Var ikke det litt friskt priset??
Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
Ja fanden da legger vi all skyld på deg;=)@ steinost.
Stiften beveger seg i en radie - i forhold til armbasen.
Rillen beveger seg som en radie - i forhold til spindelen.
Stiften seg som en ellipse - i forhold til rillen.
Vis vedlegget 537133
Og forekommer det noe feil i min fremstilling, kan du banne på at det er MIN feil,
og ikke Erik Løvgrens. Jeg har aldri vært noen mattematiker
Men tror vi er ganske så enige.
@ steinost.
Stiften beveger seg i en radie - i forhold til armbasen.
Rillen beveger seg som en radie - i forhold til spindelen.
Stiften seg som en ellipse - i forhold til rillen.
Vis vedlegget 537133
Og forekommer det noe feil i min fremstilling, kan du banne på at det er MIN feil,
og ikke Erik Løvgrens. Jeg har aldri vært noen mattematiker
Stiften roterer om et punkt, og beveger seg i en bue. Radien er bare avstanden fra punktet til stiften.
Dette er ikke riktig.
Den er helt fleksibel, og du kan velge alle inner- og ytterradier - inkludert å taste de inn selv - med alle formlene.
Jeg bruker Baerwald (Löfgren A) og Typical, fordi Baerwald passer best med geometrien til armen min, og fordi måten denne utregningen fordeler vinkefeilforvrengningen på synes mest hensiktsmessig for meg.
Stevenson har littegrann mindre IGD, men det er også alt den virker bedre på. (?)Sist redigert:
^ OK.
Har ikke lagt merke til at man kunne endre nullpunktene i ARC generatoren.
Men, siden ALLE geometriene i generatoren (og utenom) er basert på den Løvgrens applikasjon av den Keplerske formelen for ellipser,
defineres geometriene av sine nullpunkter (egentlig av indre nullpunktet (HTA2) - som i alle tilfeller defineres av hvor musikken ender
på en gjennomsnittlig plate (untatt Løvgren B). Mao. så er ALLE geometrier egentlig Løvgren (eller Kepler)...
Men, tar du en Løvgren A geometri og omdefinerer nullpunktene til for eksempel 118,5 mm og 63 mm, sitter du igjen med det som i
"dagligtale" omtales som en Stevenson A Typical/High Fidelity geometri...Sist redigert:
Det er selvsagt slik at alle utregningene gjøres på samme måte, ja, men de forskjellige modellene gjør noen forskjellige valg, slik at man ikke får samme resultat ved å bruke samme radier i de forskjellige likningene.
Det er ikke nullpunktene direkte man kan endre, men innerste og ytterste radius på rillene, men nullpunktene er jo selvsagt en funksjon av disse. Forskjellen på utregningene er vel hvor nullpunktene havner mellom disse, og følgelig hvordan vinkelfeilforvrengningen fordeles over rillene.
Eksempel:
Med innerste rille og ytterste rille hhv. 63 og 145mm fra senter og 290mm monteringsavstand gir TemplateGen følgende:
Löfgren A (Baerwald):
Innerste nullpunkt: 68,689mm fra senter
Ytterste nullpunkt: 121,786mm fra senter
Overheng: 14,081mm
HTA: 18,252°
Stevenson A (High Fidelity)
Innerste nullpunkt: 63mm fra senter (Stevenson plasserer innerste nullpunkt på innerste rille)
Ytterste nullpunkt: 118,527mm fra senter
Overheng: 12,601mm
HTA: 17,454°
Disse resulterer i en fordeling av vinkelfeilen som ser slik ut:
Ja, som sagt: Hvis vi bruker 63 og 145mm, har Stevenson/High Fidelity lavere forvrengning de innerste tre millimeterene av plata, og marginalt lavere forvrengning fra ca. 100mm og ut til det ytterste nullpunktet. Alle andre steder har Baerwald lavere forvrengning. Baerwald gir også lavere gjennomsnittlig og maksimal forvrengning.Fra Fremer;
-BB-
Löfgren B ser fint ut, men gir relativt mye IGD.Sist redigert:
Fra Vinylengine:
Comparison Of Alignment Methods
Stevenson
A variation on Löfgren geometry optimized for low distortion at the inner groove at the expense of increased distortion elsewhere. compared to Baerwald or Löfgren B you will get lower distortion for the last few mm of the record
Baerwald
Identical to Löfgren A, minimizes and equalizes distortion at the three weighted tracking error peaks resulting in moderate distortion between the inner and outer grooves
Löfgren B
Minimizes distortion between the inner and outer grooves resulting in the lowest average RMS distortion at the expense of slightly higher distortion close to the inner and outer grooves
Jeg vet at dette er standardmåten å fremvise forvrengning fordelt over platesiden. Men er den riktig?
Ja, som sagt: Hvis vi bruker 63 og 145mm, har Stevenson/High Fidelity lavere forvrengning de innerste tre millimeterene av plata, og marginalt lavere forvrengning fra ca. 100mm og ut til det ytterste nullpunktet. Alle andre steder har Baerwald lavere forvrengning. Baerwald gir også lavere gjennomsnittlig og maksimal forvrengning.Fra Fremer;
-BB-
Löfgren B ser fint ut, men gir relativt mye IGD.
Her har jeg rentegnet grafen fra Framer (og strukket grafen betegnet UNI DIN til å stemme med null-
punktene til Stevenson Typical - ved 115,5 mm og 63,0 mm) :
Ser dere noe feil med bildet? - Alle grafene har 0 forvrengning både ved yttre og indre nullpunkter!
Hva da med "inner groove distortion". Burde ikke forvrengningen være høyere ved indre nullpunkt -
enn ved ytre nullpunkt?
Hele hensikten med disse geometriene er jo å kompansere for den reduserte periferihastigheten
innerst på platesiden, men det er åpenbart at denne grafen IKKE tar hensyn til den lavere hastigheten
og dermed den økte forvrengningen innover på platesiden.
Ser vi på forvrengningen innover på platesiden er denne motsatt proposjonal med periferihastigheten.
Det kan fremstilles som grafer slik:
Periferihastigheten på en LP-plate (33,33 RPM) er ytterst (145 mm) lik 0,51 m/s.
Periferihastigheten på en LP-plate (33,33 RPM) er innerst (63 mm) lik 0,22 m/s.
Periferihastigheten er mao. 2,32 ganger større ytterst på platesiden - enn det den er innerst på plate-
siden. Det betyr at forvrengningen er 2,32 ganger større innerst på platesiden enn den er ytterst på
platesiden. La oss være rause og si at forvrengningen ytterst på platesiden er lik 0 (vi VET at dette
IKKE er korrekt, da en maksisingel som roterer med 45 RPM har vesentlig bedre lyd enn en LP). Om vi
legger grafene fra den figur en oppå hastighetsforvrengningsgrafen fra figur to, får vi et slikt resultat:
Da begynner plutselig forvrengningen fra Løvgren A og ikke minst Løvgren B - innenfor indre nullpunkt -
å få riktig så høye verdier. Stevenson Typical, Stevenson IEC og Stevenson DIN unngår dette, da de
har indre nullpunkt (i kanten av og) i utløpsrilla. Og tenk dere hvor ille dette blir om hastighets-
forvrengningen er 1 % - eller 10 % - i ytterrilla. Som innebærer en mye brattere hastighetsforvrengnings
kurve. Det er nok en grunn til at jeg foretrekker Stevenson Typical (High Fidelity) geometrien framfor
Løvgren. Basert på lytting. Dette er første gang jeg har tenkt på akkurat dette, fra et "vitenskapelig"
ståsted.
PS. Er jeg inne på noe helt nytt her? Noe som har gått alle de andre "ekspertene" hus forbi?
Eller er det fullstendig skivebom?
PSS. Beklager til sture for å ha "nerdet til" tråden hans ytterligere
Kanskje tilbake til topic?! Kjøp en brukt Rega RP8 og sett på en Hana SL. Kanskje du kommer tett på 15K. Det er mye godlyd for pengene skal jeg love deg.
Disse grafene viser kun sporingsfeil/vinkelfeilforvrengning. Ikke summen av alle parametre.
Jeg vet at dette er standardmåten å fremvise forvrengning fordelt over platesiden. Men er den riktig?
Ja, som sagt: Hvis vi bruker 63 og 145mm, har Stevenson/High Fidelity lavere forvrengning de innerste tre millimeterene av plata, og marginalt lavere forvrengning fra ca. 100mm og ut til det ytterste nullpunktet. Alle andre steder har Baerwald lavere forvrengning. Baerwald gir også lavere gjennomsnittlig og maksimal forvrengning.Fra Fremer;
-BB-
Hvor mye IGD eller
Löfgren B ser fint ut, men gir relativt mye IGD.
Her har jeg rentegnet grafen fra Framer (og strukket grafen betegnet UNI DIN til å stemme med null-
punktene til Stevenson Typical - ved 115,5 mm og 63,0 mm) :
Vis vedlegget 537473
Ser dere noe feil med bildet? - Alle grafene har 0 forvrengning både ved yttre og indre nullpunkter!
Hva da med "inner groove distortion". Burde ikke forvrengningen være høyere ved indre nullpunkt -
enn ved ytre nullpunkt?
Hele hensikten med disse geometriene er jo å kompansere for den reduserte periferihastigheten
innerst på platesiden, men det er åpenbart at denne grafen IKKE tar hensyn til den lavere hastigheten
og dermed den økte forvrengningen innover på platesiden.
Ser vi på forvrengningen innover på platesiden er denne motsatt proposjonal med periferihastigheten.
Det kan fremstilles som grafer slik:
Vis vedlegget 537476
Periferihastigheten på en LP-plate (33,33 RPM) er ytterst (145 mm) lik 0,51 m/s.
Periferihastigheten på en LP-plate (33,33 RPM) er innerst (63 mm) lik 0,22 m/s.
Periferihastigheten er mao. 2,32 ganger større ytterst på platesiden - enn det den er innerst på plate-
siden. Det betyr at forvrengningen er 2,32 ganger større innerst på platesiden enn den er ytterst på
platesiden. La oss være rause og si at forvrengningen ytterst på platesiden er lik 0 (vi VET at dette
IKKE er korrekt, da en maksisingel som roterer med 45 RPM har vesentlig bedre lyd enn en LP). Om vi
legger grafene fra den figur en oppå hastighetsforvrengningsgrafen fra figur to, får vi et slikt resultat:
Vis vedlegget 537477
Da begynner plutselig forvrengningen fra Løvgren A og ikke minst Løvgren B - innenfor indre nullpunkt -
å få riktig så høye verdier. Stevenson Typical, Stevenson IEC og Stevenson DIN unngår dette, da de
har indre nullpunkt (i kanten av og) i utløpsrilla. Og tenk dere hvor ille dette blir om hastighets-
forvrengningen er 1 % - eller 10 % - i ytterrilla. Som innebærer en mye brattere hastighetsforvrengnings
kurve. Det er nok en grunn til at jeg foretrekker Stevenson Typical (High Fidelity) geometrien framfor
Løvgren. Basert på lytting. Dette er første gang jeg har tenkt på akkurat dette, fra et "vitenskapelig"
ståsted.
PS. Er jeg inne på noe helt nytt her? Noe som har gått alle de andre "ekspertene" hus forbi?
Eller er det fullstendig skivebom?
PSS. Beklager til sture for å ha "nerdet til" tråden hans ytterligere
Nullpunktene ER der vinkelfeilen er null. Uansett. Det er definisjonen. De to stedene der pickupen går tangentielt på rillene.
Stevenson plasserer nullpunktet i innerste rille for å få minst mulig vinkelfeilforvrengning der, sånn at ikke denne bidrar til enda mer forvrengning der IGD allerede er et problem.
IGD er et annet fenomen. Forvrengning som skyldes at innerst på plata er rillehastigheten lavest, slik at hvert sekund med musikk får kortere lengde platerille å fordeles på, slik at gravering og sporing blir vanskeligere. Rillene der har lavest "oppløsning", om du vil.
Hvor mye det du kaller «hastighetsforvrengning» bidrar ift. sporiingsfeil vet jeg ikke, men det er jo i disse baner Stevenson tenkte. Jeg har vel ingen tro på at bidraget er så stort som grafen din ser ut, men illustrasjonen er jo forklarende.Sist redigert:
Og Eric Løvgren. Det er derfor han anbefaler å benytte Løvgren A - framfor Løvgren B (som har minst vinkelfeil av alle geometrier).
Jeg tror bidraget er langt større!
Er det ikke noen her inne med; en spiller med luftlagret tangensialarm, en LP med 1 kHz signal i begynnelsen - og slutten -
av platesiden og en fortrengningsmåler - som kunne målt forvrengningen i prosent ved 115 mm og 63 mm?Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…