Ganske enkelt gjøres dette på følgende måte under produksjon.
Man benytter en plate av et materiale som ligner litt på neglelakk.
Den legges på en 'platespiller' som roterer med fast hastighet.
Man setter på en nål som beveges av et elektrisk signal, som en omvendt pickup.
Denne nåla graverer en rille i lakkplata.
Deretter metalliseres lakken i flere steg, og dette gir blir til slutt det som utgjør støpeformen til de ferdige platene.
Riktig hastighet er dermed gitt av rotasjonshastigheten under graveringen.
Rillehastigheten i cm/sekund reduseres etterhvert som nåla beveger seg innover plata, men er konstant i omdreininger pr minutt.
På grunn av at rillehastigheten (cm/s) reduseres mot senter av plata, så vil bølgene i rilla bli kortere. Dette gjør at signalets båndbredde/frekvensutstrekning reduseres. Det er ikke først og fremst et problem under kutting, fordi stiften på kutterhodet har en ekstremt skarp profil (der også, men likevel). Problemet oppstår først og fremst under avspilling, fordi nålprofilen på avspillingspickupen er rundere. Når bølgelengden i rillene nærmer seg radius på avspillingspickupen, så vil det først oppstå forvrengning, og deretter vil signalet dempes.
Derfor har 45 bedre diskant enn 33 1/3, derfor har platene bedre diskant på begynnelsen av hver side, og derfor har skarpere nålslipninger som f.eks. Shibata, Micro line, og Replicant bedre diskant enn enklere og større/rundere varianter som sfæriske og elliptiske.
Jeg hører ikke så langt opp i frekvens at jeg plages med Ortofon Replicant og 33 1/3. Med billige MM, derimot, savner jeg diskant.