RIAA TIL BESVÆR
Jeg har ikke mye erfaring med platespillere, men tilfeldighetene ville det til at jeg har sjekket litt rundt RIAAer i disse ferietider. Derfor tenkte jeg å legge inn en kommentar som ikke nødvendigvis bare går på trådstarters spørsmål om RIAAer til 10.000 kroner og lavere, men heller forsøke å tegne opp et bilde av ulike retninger i RIAA-valget.
RIAA er fascinerende fordi det er et område hvor de svakeste elektriske signalene til slutt skal omgjøres til hifi. Med fare for å bruke feil metafor ser jeg for meg en forforsterker i platespilleriet som et forstørrelsesglass, en kikkert eller et mikroskop. Det vil si at nøyaktighet er viktig fordi små signaler skal blåses opp i størrelse. Små unøyaktigheter i elektrisiteten eller fysiske rystelser kan tenkes å slå ut i lyden. Derfor tror jeg virkelig gode RIAAer er vel så mye håndarbeid og kunst som ren vitenskap eller ting man lager på samlebånd (men da snakker jeg om virkelig gode forsterkningsprodukter som koster langt mer enn trådstarters budsjett på 10.000).
RIAA-utvalget kan kanskje deles opp slik:
a) Eksterne (dvs. med kabel fra platespiller/arm til RIAA-boks)
b) Interne (RIAAen ligger integrert inni platespilleren)
Det er langt flere eksterne enn interne RIAAer. Derfor er interne RIAAer ukonvensjonelle. Men den mest konvensjonelle platespillerprodusenten av dem alle, Linn (merk at platespiller heter Linn på engelsk, slik som amerikanerne sier Hoover for støvsuger, eller vi sier Tupperware for plastbokser for matoppbevaring), har lagt sin edleste RIAA inn i selve spilleren:
LINN URIKA:
https://www.linn.co.uk/hifi-separates/turntables/phono-stages
Også en annen produsent, T+A, har lagt RIAAen inn i spilleren:
http://www.ta-hifi.de/wp-content/uploads/um_phe-p_pa_r_100_de_en.pdf
Sjekk T+A-spesifikasjonene på side 27. Noen bedre? Tror ikke det, i alle fall på papiret. RIAA-modulen koster ikke mer enn en håndfull tusenlapper, men passer naturligvis bare (eller best) til denne ene spilleren.
Når det gjelder det store utvalget av RIAAer, så er de som sagt eksterne. Vi kan kanskje dele opp utvalget slik:
1) "PCB" (dvs. at teknologien er lagt på et kretskort, onde tunger kaller dette for "CHIPO"...). De interne RIAAene er slike PCB-kort.
2) Klasse A solid state-RIAAer
3) Rør-RIAAer
I (1) finner vi de rimeligste variantene. La meg komme med noen eksempler:
i)
Sonifex RB-PA2 Dual Stereo RIAA Phono Amplifier (RIAA med mulighet for å ta i mot signaler fra to spillere, myntet på det profesjonelle markedet, men koster ikke mer en 3500 kroner og er derfor innenfor trådstarters budsjett)
ii)
https://spl.info/en/products/professional-fidelity-pro-fi/phonos/overview.html (RIAA fra SPL, som er mest rettet mot det profesjonelle markedet. Koster 15.000 og er derfor litt utenfor et budsjett på 10.000).
iii)
http://www.musicalfidelity.com/uploads/catalogerfiles/mx-vynl/5_MF_MX-VYNL_Flier_v3_web.pdf (en RIAA som har fått ganske gode omtaler, også i profesjonelle miljøer som bedriver arkivering o.l.).
I (2) finner vi eksempelvis Whest. Det finnes en del av disse på bruktmarkedet og de rimeligste brukte variantene ligger innenfor trådstarters budsjett.
I (3) finner vi en produsent jeg selv synes er veldig interessant; QES Labs i Napoli:
QES LABS:
Tube Phono Preamplifier, Vacuum tube High Resolution phono preamp stage, high-definition ultra low-noise dual mono sound architecture - QES Labs
Phono-forsterkeren er håndlagd, bruker rør og har superbe spesifikasjoner. Mannen bak QES, Valerio Riccelli, høster for tiden anerkjennelse for en passiv AD-konverter han har lagd. Den regnes for å være noe av det mest transparente man kan få tak i. Tipper det ikke er noen i Norge som har RIAAen fra QES, men det virker som om Riccelli vet hva han holder på med (bl.a. har Daft Punks Thomas Bangalter kjøpt hodetelefonforsterkeren hans).
Til sist kommer et viktig valg mellom to basisteknologier:
x) Ubalansert
y) Balansert
De aller, aller fleste RIAAer er ubalanserte. Så hvis man vil gjøre som alle andre, så hvorfor ikke gå for ubalansert? Men hifi og utstyr for viderekomne handler vel også om å gjøre noe som ikke så mange andre har gjort? "Husk, det er kostnadene og plunderet som driver oss", sa vinylentusiasten. I så fall er det den balanserte veien som gjelder, fra MC-pickup (balanserte platespilleroppsett krever MC) til arm og RIAA-trinn.
Av dem jeg allerede har nevnt, er RIAAen fra Musical Fidelity og QES Labs fullt balanserte. I tillegg ønsker jeg å nevne en tysk produsent, et enmannsforetak, som har en form for kultstatus i analoge kretser (sic!) i Tyskland:
BLUE AMP:
BLUE AMP – Sound to listen
Mannen bak Blue Amp, Rolf Becker, er en varm talsmann for balanserte oppsett. Det er mange fine intervjuer på hjemmesiden hans, fra tyske hifi-magasiner. Han lager tre ulike bokser som koster fra 20.000 til godt over 100.000.
Et siste poeng, strømforsyningen får heller ikke glemmes. En del produsenter legger strømforsyningen utenfor. Eksempelvis legger Linn strømforsyningen utenfor, mens de legger RIAAen inni. T+A legger derimot alt inni spilleren.
En artig strømforsyningsløsning er Transrotors 8.2 MC-bokser:
TRANSROTOR 8.2 MC:
Transrotor Phono 8.2 MC sym.:*Test*-*i-fidelity.net
Til 30.000 kroner sprenger Transrotor-RIAAen et budsjett på 10.000.
Det er imidlertid en fullbalansert boks hvor strømforsyningen er ekstern. Strømforsyningen er oppbygd som et slags batteri som skal gi tilstrekkelig strøm på kort tid. Spesifikasjonene er imidlertid ikke all verden. En del crosstalk antyder at kanalseparasjonen er svak, men det gjør kanskje ikke noe så lenge kanalseparasjonen i pickupen uansett er svak? Det er jo dette som gjør platespilleriet så komplekst; det er så mange bevegelige deler (bokstavelig talt) at jeg ikke vet helt hvilke spesifikasjoner som er viktige for lyden som kommer ut.
I tillegg kommer et ganske artig teknologisk valg, nemlig den digitale veien:
CHANNEL D:
CHANNEL D - Pure Music
Puremusic er et dataprogram som gjør RIAAen digitalt. Da kan man i teorien føre platespillersignalene rett inn i en AD-konverter, men jeg er litt usikker på om selv digitaltilhengerne føler seg sikre på om støyforholdet blir det beste når AD-konverteren og digitaliseringen skal stå for hele oppblåsningen av pickupsignalet, dvs. forsterkningen av signalene fra armkabelen. En mulig løsning for digitalekspertene er derfor å bruke en flat, nøytral forsterker (mikrofonforsterker, forforsterker) og så behandle det forsterkede signalet digitalt. Tekniske folk kan komme langt med 10.000 kroner ved å gjøre det på denne måten (det lages flere forsterkere uten RIAA-justering enn med RIAA-justering). Noen på HFS som gjør det på denne måten? Det vil si å forsterke pickupsignalet på analogt, nøytralt vis og gjøre RIAA-en digitalt.
Nevnte Channel D tilbyr en forsterker hvor man kan velge mellom RIAA-justering eller en nøytral forsterkning. For øvrig kommer Channel D snart med en RIAA-forsterker til 500.000 kroner ($50.000) for dem som ønsker å sette verdensrekord i "dyrest platespilleroppsett":
CHANNEL D - Seta
Å velge vinylveien gjøres som kjent fordi den er dyr og innebærer mye plunder, ifølge vinylvennen vår nedenfor. Sånn sett er en nøytral forsterkning av pickupsignalet før en perfekt digital kurvejustering veien å gå hvis man ønsker seg mest mulig plunder. Merk at arkiveringsteknikere, eksempelvis bibliotekarer og museumsfolk, ønsker seg både nøytral og kurvebasert digital arkivering.
Og når vi først er innom arkivarene, så synes jeg det er på tide å nevne den mest sofistikerte RIAAen av dem alle:
MILLENNIA REFERENCE:
https://www.prolyd.no/avdelinger/pr...cy-universalplaybackequalizer-loc-p0000001138
Det er med andre ord ikke bare i hifi-miljøet du får RIAAer til over 150.000 kroner. Nå er vi langt utenfor de aller flestes budsjett, men det er moro å se på saken likevel. Poenget med RIAA-trinn er at RIAA bare er én (type) kurve. Det finnes imidlertid mange andre kurver. Noen snakker om huskurver (dvs. at plateselskapet hadde sin egen kurve), og kurvejusteringene har vært endret fra tiår til tiår. Det finnes med andre ord ikke bare én kurve. En skikkelig vinylvenn vil derfor bruke tiden sin på å finne ut hvilken kurve som passer best til den enkelte plate. Dette er forskning på høyt nivå! Det gjelder å grave i arkivene, snakke med gamle lydfolk som fortsatt lever osv. Vitsetegningen nedenfor overdriver ikke når eieren av oppsettet snakker om "inconvenience" (men tegningen avslører at eieren av vinyloppsettet ikke er en liebhaber, for en skikkelig arkivar finner glede og ikke "inconvencience" i jakten på de beste skivene og de riktige kurvene).
Den håndlagte Millennia-boksen gjør deg i stand til å korrigere for anatomien i platespilleriet gjennom tid på et vis ingen annen (?) RIAA kan gjøre. Verdens beste?
Beklager hvis kommentaren gikk litt utenpå trådstarters spørsmål. Håper innlegget likevel kan være av interesse for oss på løknivået.
Vis vedlegget 450563
