For 40 år sidan var dei fleste stiftar koniske eller elliptisk slepne. Så fekk vi ein del spesialslipingar som har stort potensiale, men som ganske tydeleg gjev til dels fantastisk lyd. Men dei må gjerne ha betre arbeidstilhøve enn gamlingane.
Eg brukar justeringsmalen til armen min samvitsfullt, dobbelsjekkar stifttrykket, og justerer antiskating med testplate kvar gong eg skiftar pickup (skjer med ujamne intervallar). Eg trur eg er ganske nøye, utan å vere heilt fanatisk. Det går stort sett greitt, og eg har god lyd. Hentar ut det meste frå ein DV10x5, Grace 9, Accuphase AC 1, Clearaudio Aurum Beta. Og sjølvsagt det eg får inn til test. Men eg tykkjer det er best at skikkeleg dyre ting testast av ein med betre føresetnadar....
Av og til har eg vore oppgitt over min venn Rudi sitt pirk når det gjeld justeringar. Han er så nøye at det er til å få krupp av. Ikkje desto mindre skvisar han ut lyd frå vinylriggane sine som du faktisk må høyre for å tru.
Eg trur ikkje det er på grunn av overhenget, stifttrykket, antiskatinga, azimuth og alle dei der einskildfaktorane kvar for seg, men fordi han er nøye med alt saman. Dessutan, om ting ikkje er optimale, med sin "maskinpark" av ulike drivverk, armar og riaatrinn er han i stand til å optimalisere ut det du kan håpe på frå ein pickup.
Det er veldig betryggande at han gjer dette, for når pickupar som kostar meir enn eit komplett stereoanlegg i den fornuftige prisklassen gjer skal testast, nyttar det ikkje å cirkajustere i veg og håpe på det beste. Meir enn ein gong har eg truffe på pickupar som ikkje fungerer særleg godt i min arm, men som Rudi får til i ein av sine mange.
Det er ikkje det at eg ikkje har godt drivverk, eller at eg ikkje veit korleis ein platespelar skal justerast. Men kjem det ein styggdyr pickup på besøk, tykkjer eg det er aller best han hamnar hos Rudi. Så får heller eg kontrollytte. Og for dei som trur noko anna: Det er faktisk veldig mykje å hente på å investere titusenvis av kroner i pickupen. Sjølv om det går an å leve godt også i enklare kår...