Før lagde man ting som skulle vare i årevis, være bedre enn konkurentene og man var stolte av fabrikken og merkenavnet sitt.
Nå lages ting som skal vare ut garantiperioden, være billigere enn konkurentene og den billigste fabrikken får sette merkenavnet på produktet som selges.
Jeg jobber som sykkelreperatør (orginalt nok), og hvordan kan det ha seg at et hjullager eller kranklager på en 50 år gammel sykkel er i bedre skikk enn på en 5 år gammel sykkel? At gummien fortsatt er myk og inntakt på mange dekk fra Askim Gummivarefabrikk, mens "gummien" på ditt 3 år gamle dekk har sprukket opp overalt? At et Sachs 3-girsnav fra tidlig 70-tall kan med en oljeskvett i ny og ne holdes ved like i 50 år, mens Shimano sitt moderne 3-girsnav knapt overlever etpar vintre?
Har noen noensinne slitt istykker felgveggen på en gammel DBS Kilimanjaro med aluminium fra Norsk Hydro, mens moderne felger slites istykker av bremseklossene etter 2 års tid?
Ingen tvil om at kvaliteten på dagens produkter er lavere enn før. Men i et samfunn med overforbruk trenger jo ikke kvaliteten være bedre heller....