Sharp Optonica anno 1978/79

[rock]

En kompis kjøpte ett komplett Sharp Optonica anlegg i 1978 - største utgave.

Kostet dengang mange penger, og muligens tok han vann over hodet ved dette kjøp.

Prisene var fullt på høyde med Tandberg,s priser, og kostet flere månedslønner for en voksen.

Husker godt at anlegget låt godt, og kunne spille bra høyt uten problemer.

Høytalerne var noe spesielle av utseende.

Kopi av brosjyrer fra 1978/79

Optonica HiFi 79/79

Optonica var Sharp,s utgave av hva Lexus var for Toyota.

Sharp Optonica hadde også noen platespillere, bla. denne som jeg har vært borti:

http://www.vinylengine.com/library/sharp-optonica/rp-3500.shtml

Ett "beist" på 16kg som lignet noe på Kenwood,s senere? utgaver.

 

[Kjell_Kranzberg]

Förstärkarna ska tydligen låta väldigt bra, har jag hört från bekanta.

 

[baluba]

Ganske vågalt å kjøpe så dyrt utstyr fra en ikke så kjent japansk produsent i Norge. Avskrivingen må ha vært skyhøy i forhold til hvis han hadde kjøpt Tandberg. Får håpe det låt så bra at det var verdt det fremtidige verditapet. Jeg synes det er gøy med disse toppmodellene fra Japan på syttitallet. Herlig retro er det også blitt.

Har Kjell K rett så burde det ha vært utrolig gode bruktkjøp på åttitallet. I dag er sikkert prisene akkurat like ville som de er for annen vintage fra Japan. Men betyr det overpriset i praksis? Og er det mulig å oppdrive Optonica-forsterkere i Norge i dag?

 

[rock]

Ja syntes anlegget han hadde låt veldig bra, og likte høytalerne veldig godt.

Kassettspilleren låt også veldig bra, i hvertfall i forhold til det andre vi brukte dengang.

Nevnte at jeg mente min kompis tok seg vann over hode, og han hadde ikke anlegget så lenge, enten leverte han det tilbake eller så solgte han det.

Ble for dyrt for en ungdom som gikk yrkeskole og hadde militærtjeneste foran seg.

Har sett noen av forsterkerne blitt nevnt på AV-forum, men høytalerne har jeg ikke sett snurten av siden 78/79 noe sted.

 

[baluba]

Fort gjort å ta seg vann over hodet i den alderen, og typisk å tape penger på investeringer som var lite gjennomtenkt. Heldigvis slapp jeg å gjøre det selv, i og med at jeg bygde meg opp trinn for trinn etter å ha startet med et Sanyo-rack for konfirmasjonspengene. Investeringene kom etterhvert som jeg fikk samlet opp nok penger til å skifte ut en komponent.

Men jeg har kjent mange som har kjøpt et "drømmeanlegg" til høy pris for så å tape mange tusen på å selge det kort tid etterpå. Jeg kan tenke meg at spesielt noe så "esoterisk" som Sharp Optonica hadde et betydelig større verditap ved bruktsalg enn mer kjente merker som Tandberg spesielt, men også Technics, JVC og et par andre anerkjente "høyverdige" merker. Etterhvert som vi blir voksne, og får mer reell peiling på hva vi holder på med, så ser vi jo at ofte befant de virkelige perlene seg i katalogene til merker som var mindre kjent enn de aller største.

Et godt eksempel er min fetter som kjøpte seg en Sansui-forsterker samtidig som jeg kjøpte min Technics SU V4A forsterker. Min Technics var dyrere enn hans Sansui som faktisk hadde litt bedre utgangseffekt. Det tok jeg som et tegn på at min Technics var en bedre forsterker, og hvem hadde vel hørt om Sansui på Karmøy i 1981/2? Sannheten er nok at de begge var glimrende forsterkere i sin tid, men det er faktisk ikke umulig at Sansui-forsterkeren til min fetter egentlig låt bedre ut fra den smaken jeg har i dag. Tror sannelig jeg skal spørre om han fortsatt har den liggende et sted, for det hadde vært morsomt å bygge opp et lite vintage-anlegg basert på den.

Det som slår meg mest er hvordan vi forhåndsdømte høyttalere basert på utseende. Så de det minste japanske ut så måtte de låte bæsj. Engelsk var det eneste som gjaldt, så høyttalere som Pioneer Prologue (nevnt i en egen tråd her) eller JVC Zero gadd vi ikke engang sjekke hvordan låt. I dag er jeg overbevist om at med rett forsterker ville de låte toppers, og hadde jeg vært flinkere til å gå på loppemarked så ville jeg ha lett etter noe slik til sekundær-riggen. Eventuelt min håpefulle arveprins.

 

[Rune.U]

Sharp Optronica var relativt utbredt på 70 tallet.Antagelig fordi merket,sammen med Luxor,ble forhandlet av Samvirkelag-butikkene.Vi aner også her en av grunnene til at de ble sett noe ned på.
Luxor var billigmerket,og S/O var for de som ville ha noe litt bedre,eller mye bedre-alt etter som.
Sharp Optronica var slett ikke så veldig billig den gangen,men av en eller annen grunn så sitter erindringen av merket,hos folk flest,i som et "billigmerke".
Produsenten hadde en litt rar merking av sine produkter. De aller billigste tingene ble bestandig kun kallt bare Sharp.Så langt,så greit.. -Men når de kom opp i middelsjiktet Ble de eksakt samme produktene kallt både kun Sharp,og kun Optronica,og for å gjøre forvirringen total så kom også de fleste produktene også ut kallt Sharp Optronica! Forstå det den som kan.
I det høyere segmentet så ble de fleste komponentene kun kallt Optronica,men også der hendte det ofte at man kunne finne rådyre receivere ol. med begge navnene på.Dog som et lite forsvar for navnepolitikken så har jeg enda ikke sett et av toppproduktene kun kallt Sharp da..(Men jeg blir ikke forbauset om det dukker opp ett!)
Tross alt,og som Rock nevner,så skulle Optronica-merkingen stå for det ypperste Sharp kunne greie å lage.Hvilket slett ikke var så dårlig. De er skjeldne å finne etterhvert,men finner du noe så går det ofte billig.Det er i midlertid ingen grunn til å ikke kjøpe!
Mvh Rune

 

[Rune.U]

Kanskje viktig å ha i bakhodet om man skal inn på gammeljapansk innen audio,at litt inn på 80-tallet gikk det stort sett att og ned både med byggekvalitet og lydkvalitet med mange av de japanske fabrikkene.80-tallet representrerte et skifte i lydideal,det er nå en ting,men også billigkomponentene gjorde sitt inntog for fullt og dro ikke lyden direkte oppover for å si det sånn.For Japanerne sin del så gikk det også ut over det de gjerne ville selge som ypperstevarer,og mange av produsentene la rett og slett ned sine "Lexus-avdelinger".Noe også Sharp gjorde,for å satse på mengde i stedet for kvalitet.
Mvh Rune

 

[Kjell_Kranzberg]

Några prisexempel ur Stereo hifi handboken 1979.

Förstärkare
SM 3636; 2900 SEK
SM 4646; 3300 SEK (Pioneer SA 9500 II, med ungefär samma uteffekt, kostade 4800 SEK)

Receivers
SA 2121; 2600 SEK
SA 3131; 3600 SEK

Vinylspelare
RP 2727; 1800 SEK

Kassettdäck
RT 3838; 3300 SEK

Högtalare
CP 2525; 3000 SEK/par
CP 4500; 5200 SEK/par
CP 5000; 5600 SEK/par
(Yamaha NS 1000 M kostade 7400 SEK/par, Pioneer HPM 100 kostade 5200 SEK/par och HPM 150 kostade 10500 SEK/par.)

För inte så länge sedan såldes en tuner ST 3636 på svenska Tradera. Den gick för 100 SEK, ett fantastiskt fynd antagligen. Nypris 1979 var 2200 SEK.
http://www.tradera.com/radiodel-Optonica-ST-3636-auktion_170609_133646944

 

[baluba]

Kanskje viktig å ha i bakhodet om man skal inn på gammeljapansk innen audio,at litt inn på 80-tallet gikk det stort sett att og ned både med byggekvalitet og lydkvalitet med mange av de japanske fabrikkene.80-tallet representrerte et skifte i lydideal,det er nå en ting,men også billigkomponentene gjorde sitt inntog for fullt og dro ikke lyden direkte oppover for å si det sånn.For Japanerne sin del så gikk det også ut over det de gjerne ville selge som ypperstevarer,og mange av produsentene la rett og slett ned sine "Lexus-avdelinger".Noe også Sharp gjorde,for å satse på mengde i stedet for kvalitet.
Mvh Rune

Mitt første skikkelig anlegg etter grammofon-kabinettet fra Monarc var et Sanyo-rack med crappy grammofon i plast, og en receiver og kassettspiller som kanskje var ok. Høyttalerne var to-veis 40L Jamo. Med en bedre kilde enn grammofonen eller den billige kassettspilleren kan det godt hende at receiveren og høyttalerne låt ganske skapelig, men det vet jeg ingenting om. Jeg var nemlig så sulten på det en fjortis anså som premium på den tiden, dvs jeg byttet kjapt til Technics og AR18. Det låt bra, men skiftet gikk så kjapt at jeg ikke fikk peiling på noe som helst før jeg allerede hadde bygd opp et bra anlegg. Så kom Nad og "nedsnobbingen". Oppi alt dette passet premium japseprodukter dårlig inn, sett bort fra Luxman, Nakamichi, Micro Seiki, Accuphase og lignende godsaker. Snobberi er en ikke uvesentlig del av den tidlige audiofili, og i noen tilfeller hele livet.

 

[Rune.U]

Joda.Det var ikke fullstendig entydig plastifisering i Japan heller.Det er ganske riktig som du skriver at feks Luxman, Nakamichi, Micro Seiki, Accuphase slapp fra 80 tallet med æren noenlunde i behold,men dette var produsenter som nesten utelukkende satset,både da og tidligere, på den omtrentelige øverste hylla.Feks Nak.hadde flere billigspillere,men likevel med god kvalitet.Heldigvis ble de ikke fristet til å satse hardt og bare på plastsjit.
Når det er sagt så mener jeg likevel å huske at noen av de nevnte merker ga litt etter når det kom til 80-talls lydpreferanse,men de rodde seg inn igjen etter ikke alt for lang tid.
Mvh Rune

 

[rock]

Sharp Optronica var relativt utbredt på 70 tallet.Antagelig fordi merket,sammen med Luxor,ble forhandlet av Samvirkelag-butikkene.Vi aner også her en av grunnene til at de ble sett noe ned på.
Luxor var billigmerket,og S/O var for de som ville ha noe litt bedre,eller mye bedre-alt etter som.
Sharp Optronica var slett ikke så veldig billig den gangen,men av en eller annen grunn så sitter erindringen av merket,hos folk flest,i som et "billigmerke".
Mvh Rune

Stemmer dèt, anlegget ble kjøpt hos det lokale samvirkelag.

Husker ikke om de kalte seg for ideel den gang, men husker det stod der sikkert ett halvt år før han kjøpte anlegget.

Eventulle kjøpere syntes sikkert det ble for dyrt den gang å kjøpe dette anlegget, derfor gikk det en tid før det ble solgt.

Var ofte innom og kikket på det, var uten sammenligning det "hotteste" de hadde inne.

Ellers var det Luxor, ITT, Grundig, og noen andre merker som gikk igjen.
Solgte vel ett og annet Sony og JVC komponent også.

Tror Technics / Panasonic kom litt senere for fullt, kanskje omkring 80 eller begynnelse av 80-tallet.

 

[baluba]

Jeg har sterkest minner til Technics fra rundt 1978, og ikke min egen Technics-forsterker eller grammofon. Det var min brors ganske gedigne forsterker som gjorde at jeg la mitt elsk på merket. Har fortsatt katalogen for 77/78. De hadde et herlig design på den tiden, og jeg oppfatter slutten syttitallet som den mest ikoniske Technics-æreaen. Men jeg kan være farget av at min bror hadde det, og at det ikke var så utbredt som hadde inntrykk av.

 

[Kjell_Kranzberg]

 

[erib]

[

Stemmer dèt, anlegget ble kjøpt hos det lokale samvirkelag.

Husker ikke om de kalte seg for ideel den gang, men husker det stod der sikkert ett halvt år før han kjøpte anlegget.

S-Elektro het det den gangen.
Husker jeg sto nesten hver dag og siklet på et sånt anlegg. Men fattern var Tandberg-mann, og det kom aldri over dørstokken hjemme.

 

[nilpla]

Jeg har en Sharp Optonica SM-4646. Den skrangler litt etter bruk som monitorforsterker i et band, men det var en skikkelig plugg. Tung og med bra med kraft. Kan den fremdeles ha noe verdi ?

 

[Evo III]

Jeg sikkla noe veldig på det største optonica racket husker jeg
Det var i storgata i Oslo,fikk sippet til meg forsterker og platespiller av fattarn. Resten måtte jeg spare til,fikk kjøpt Kassettspiller litt senere,men droppet høyttalerne og tuner, kjøpte polk audio på Oslo hifi center. Solgte det da jeg begynte og jobbe på OHC og det ble Sansui for alle penga.
Det var tider det

O

 

[Ranger]

Har en Sharp Optonica SM4646 forsterker. Kjøpt i1976 på lokale samvirkelaget i Kristiansund. Hadde samme eier frem til i fjor hvor jeg tok over den.
I mine øyne/ører en fantastisk forsterker. Oser kvalitet både innvendig og utvendig.
Tror den er 2x70 watt i 8 ohm,men alikevel drar den tungdrevne stativhøytalere som bare det. Flott riaatrinn med flere justeringsmuligheter er det i den også. Hvis jeg ikke husker feil,så er det tre trafoer i den. En for hver kanal,og egen for riaatrinnet.

mvh R

 

[RDNZL]

Blåser litt liv i tråden ;-)
Har også en Optonica SM 4646 i vintagesamlingen. Gav den en rens og oppsmøring av potmetre.
Koblet opp til mine Spendor S3e stativhøyttalere. Må bare si at jeg ble overveldet over klarhet og dybde i musikken. Krefter nok.
16 kilo og 3 trafoer (delta power)
Ca 520 watt strømforsyning.
Ingen tegn til svekkelse etter 36 år. Står seg godt mot Sansui og Luxman i samme vektklasse og periode. Velbygget med FET's

 

[rock]

Legger ut brosjyrebilder fra 78/79 på nytt.

 

[rock]

Må innrømme jeg savner en del av disse produsenter, blir ikke det samme å kikke på en DAB radio hos Europris.

 

[Audiophile-Arve]

Legg merke til platespelarane. Dei er på høgd med dei svært gode spelarane frå Kenwood i denne perioda, men ver obs på armane, som er gode, men som ikkje passar dei same pickupane som Kenwoodspelarane. Du kan likevel få svært god lyd med ein Sharp-spelar, og dei kostar ganske lite på bruktmarknaden.

 

[Bartesam]

Da jeg vokste opp var det noe som het Tera også som Sanvirkelaget drev som omhandlet alt fra TV, stereo til lamper og lampetter.

[

Stemmer dèt, anlegget ble kjøpt hos det lokale samvirkelag.

Husker ikke om de kalte seg for ideel den gang, men husker det stod der sikkert ett halvt år før han kjøpte anlegget.

S-Elektro het det den gangen.
Husker jeg sto nesten hver dag og siklet på et sånt anlegg. Men fattern var Tandberg-mann, og det kom aldri over dørstokken hjemme.

 

[rock]

Sharp Optonica RP 114 Tangential

Sharp Optonica RP 5100

Sharp Optonica RP-7100 APLD

Sharp Optonica RT-7100

 

[Audiophile-Arve]

Hugsar godt Sharp Optonica, spesielt platespelarane. Mykje som var veldig bra, og svært rimeleg då Coop hadde agenturet på 70-talet. Men Sharp Optonica RP-7100 APLD har eg aldri vore bort i. Spesiell sak, er det nokon som veit noko om denne spesielle armen?

 

[rock]

[h=4]Description[/h]The Optonica RP7100 is a quartz-locked, direct drive turntable featuring Sharp's Automatic Program Locate Device.
Using a second arm alongside the main tone arm tube, the APLD system is able to locate gaps between tracks allowing instant track access and programming.

Sharp Optonica RP-7100H Manual - 2-Speed Fully-Automatic Integrated Turntable - Vinyl Engine

SharpOptonica RP-3500

Sharp Optonica RP-3500 Manual - 2-Speed Direct-Drive Turntable - Vinyl Engine

Sharp Optonica RP-3636

Sharp Optonica RP-3636 Manual - 2-Speed Direct-Drive Turntable - Vinyl Engine

 

[Audiophile-Arve]

Såpass enkel. Takk for info.

 

[rock]

Bare moro

Sto å glodde på en slik 3500 platespiller ca. 1977 hos det lokale S-elektro, og noen andre Optonica komponenter.
Så råflott ut den gang, og ser ikke så ille ut i dag heller.

 

[RDNZL]

Optonica SM 4646 fra 1978

Husker at jeg gjorde det samme. Har prøvd Kenwood Marmorspiller. Hadde vært artig å prøvd.en fra Optonica. Kom hjem med en slik for en stund tilbake. Optonica SM 4646 i sort utgave. Spilte meget bra
Musikalsk og åpent. Mye strømreserver. (Dual mono)

Bare moro

Sto å glodde på en slik 3500 platespiller ca. 1977 hos det lokale S-elektro, og noen andre Optonica komponenter.
Så råflott ut den gang, og ser ikke så ille ut i dag heller.

 

[lyntoft!]

Ad rp-3500 så deler denne motor og elektronikk med Rotel RP-3000, som også er glimrende spiller.
Regner med at Optonicas chassis løfter det hele ett hakk.