Sakset fra W3 siden på SPEC sin web: "The RPA-W3EX offers a high speed basic platform that delivers well-defined clarity,
together with volume and energy in the mid- and low registers, for improved musicality, and controls woofer damping, for a lively, powerful bottom end. This is an amplifier that will let you feel the shocking impact of “the Firebird” or the throbbing bass and pulsing bass drum of a jazz trio."
Hørte på Anette Askvik sin Liberty i går - bass ja, men den saksofonen som dukker opp i den låta....
Vienna the Kiss har en topp i frekvensgangen rundt 90 Hz pga. summering av bassdriveren og mellomtonen (1.ordens delefilter). Med mer nøytrale (?) Hegel H20 så hører jeg denne toppen (subjektivt) som litt ubalansert i lydbildet, selv med Lyngdorf romkorreksjon. Med SPEC W3 (uten å ha kjørt romkorreksjon på nytt) er det mer volum videre nedover, og med tanke på min hørsel så har jeg jo fått en kanonmatch her syns jeg. At diskanten kanskje er tonet ørlite grann ned med denne forsterkeren, gjør heller ingenting
.
Fra Stereophile:
Stemmer, både herre- og kvinnestemmer er stemningsvakkert når komposisjonen gir dem slike noter/roller, men andre stemninger blir ikke glattet over og drama redusert på noen ødeleggende måte (i mine ører) - det er da vel bra med drama med rørforsterkere?
Jeg er enig med hr. Rognlien at å snakke om en forsterker som et instrument er å dra det langt, men begrepet voicing har jeg sansen for. Som sivilingeniør i maskinfag og lang fartstid i et ingenørfirma så siler jeg info kritisk og søker helst direkte erfaring. Heldigvis har jeg lest hele samlingen med Fidelity-magasinene og vært ganske fast gjest på Hortenmessene, og har funnet å kunne stole på den teften Håkon og de andre anmelderne ser ut til å ha. Det har fungert svært godt for min del i alle fall.
Uansett så har jeg nå betalt for 2 stk W3, så terningen er kastet får'n si
.
Hørte i går også på den store utendørskonserten som ble holdt i 'Den forbudte by' i Beijing for et par år siden (?) hvor de fremførte Carl Orffs Carmina Burana. Jeg var med som tenor i Studentersangforeningen i Trondheim på 80-tallet og Carmina stod på programmet den gang. Med herrene i smoking og damesangerne i flotte kjoler, så fremførte vi dette verket i Samfundet sammen med noen profesjonelle solister. Wow - glemmer det aldri.
Hva har dette med W3 å gjøre? Jo, opptaket av den nevnte Beijing konserten så jeg opprinnelig på TV da den ble holdt, men på Tidal ligger det jo en MQA-versjon - W3 avslører så mange detaljer at en del ambient lyder nå var ganske tydelige og forstyrrende. Mye bedre om den fremførelsen hadde skjedd i en konsertsal! Mulig at en ny romkorrigering retter opp dette litt, men jeg liker jo den 'nye' bassen og er litt redd den forsvinner litt igjen.
.
- ble sittende å høre på resten av Ole Bull komposisjonene også.