Roysen skrev:
Dette er jeg kun enig dersom lydkortet sitter som innebygget i PC'en og dermed operer med samme klokke som harddisken. Problemene med lydkort er at deres dac løsninger ikke er like gode som de separate hi-fi DAC'ene.
Mvh
Roysen
De opererer med forskjellig klokke. Men det spiller ingen rolle. Den klokka som styrer tempoet sitter på lydkortet. Lydprosesseringen kan foregå på to måter. Det ene er s.k. "blocked processing", der avsender med jevne mellomrom etterfyller bufrene. Det andre er "callback" der mottaker forteller når og hvor mye som behøves av påfyll. I begge tilfeller er det lydkortet som synkroniserer transporten av bits & bytes. Kjører man en Asio strøm med lav latency, så må begge sider være rimelig på hugget hele veien. Men kjører man en typisk windows API, så kan DVD-leseren godt ta tur på puben uten at det merkes i den andre enden. Når jeg kjører Squeezebox over nettet så går det 15-30 sekunder fra jeg slår av PC-en til musikken stanser. Da spiller ikke klokka i PCøen noen rolle. På alle lydkort sitter det en buffer som tar av for de uregelmessigheter som måtte skyldes leseproblemer eller kamp om PC-ens regneressurser. I tillegg så er det ofte flere buffere før lyden når lydkortet også.
Kombinasjonen av at mottaker styrer tempoet, og en buffer som er stor nok til å håndtere uregelmessigheter i leveransene gjør at man stort sett kan glemme kvaliteten på dvd-drevet, harddisken og så videre.
Dette er omtrent den rake motsetning til SPDIF, der avsender turer i vei uavhengig av hvordan det står til på mottakersiden. Nå har bransjen etterhvert blitt stadig flinkere til å finne løsninger som undertrykker jitter fra transporten. men helt perfekt vil det aldri bli. To klokker vil alltid gå i forskjellig tempo.
Jeg tviler sterkt på at dac-løsningene i separate hi-fi dac'er er bedre. Dog
med litt kjennskap til din utstyrspark og tråden din (som jeg leser med stor glede) er det mulig du snakker om dac'er til så astronomiske beløp og så gjennomført kvalitet at de til og med har tatt seg råd til å anvende det beste fra proffverden i tillegg til den typiske audiofile ekstravaganse i form av overkill ditt og datt. Det er noen high end dac'er der ute som er imponerende. Men det er langt mellom dem IMO. For eksempel har Lavry laget en DAC der det er temperaturregulering på alle kritiske komponenter. Så jeg tror nok det finnes produkter som har det beste fra begge verdener. På den annen side så er vel Lavry en typisk proffleverandør som har henvendt seg til amatørene
. Men jeg har lest om konsument-dac'er der det meste er gjort rett, bare så det er sagt.
For et par år siden så var det en tilsynelatende revolusjon der det ene digitalproduktet etter det andre fra proffverdenen grisebanket rådyre transporter og dac'er. Big Ben fra Apogee, Dac1 fra Benchmark, RME Firewire med mere. Så har tiden godt og så oppdager folk at det finnes mange produkter som er et hakk eller to mere transparens og kontroll, og mindre forvrengning enn disse high-end dødarene.
Så langt jeg kan se er hovedregelen at de som lager proff-produkter har tatt jitter, klokke, overføringsproblematikk på alvor, og at de vet hva de holder på med, mens de som driver med påkostede konsumentprodukter selger feelgood faktor og gullforgylte spdif-plugger og rådyre kabler med feil karakteristisk impedans i stedet for å engineere skikkelige løsninger. Og når jeg ser at en del av det jeg forstår meg litt på har så elendige løsninger så har jeg ikke all verdens tiltro til resten heller. Det er svært mange high-end leverandører som ikke går for nøytral lyd, lav forvrengning og best mulig tekniske prestasjoner. Det er "sonic signatur", branding, mer påkostede komponenter og høyst varierende engineeringkvalitet i løsningene.
Helten i en DAC (og egentlig i hele den digitale kjeden) er en bitte liten sort brikke med mange larveføtter. Selve DAC'en. Det er begrenset hva man kan få utav en slik. Det står i spec'en. Samtidig er det nesten ubegrenset hva man kan gi en slik liten chip av gale arbeidsbetingelser hvis man ikke vet hva man gjør. Innen hifi er det stort sett sånn at stort = kvalitet. Det gjelder høyttalere og det gjelder konvensjonelle forsterkere. Og det gjelder strømforsyninger. Men på digitalfronten er det kompakthet som gir økt ytelse og økt kvalitet. Jo kortere signalvei, jo mer kompakt osv. jo bedre blir det. Small is beautiful.
Det å sammenligne high end med proffe lydprodukter er litt som å sammenligne dyre biler fra BMW og Porsche med de bilene Tommy Rustad kjører konkurranse i. Man skal ikke ha sett mange av programmene til Jan Erik før man skjønner at de bilene som Tommy er vant til å kjøre konkurranse med er i en helt annen liga enn de aller fleste sportsbilene de tester i Autofil - uansett hva de koster. Jeg tror nok noe av det samme er tilfelle på hifi fronten - i hvert fall så lenge vi snakker om studiokvalitet og ikke PA.
