Vinyl med spesielt gode og fete versjoner av pressinger t.o.m. 70-tallet

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.214
    Antall liker
    6.131
    Sted
    Under stjernene
    Synes Tales utgivelsene som jeg kjenner til lyder flatt, bortset fra SW.
    Har du direkte sammelignet Mofi/Fragile med andre utgivelser?
     
    Sist redigert:

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Synes Tales utgivelsene som jeg kjenner til luder flatt, bortseþ fra SW.
    Har du direkte sammelignet Mofi/Fragile med andre utgivelser?
    Har ikke hørt MOFI sin Fragile, men haugevis av andre utgaver av plate. Både CD og LP.
    Jeg har en britisk pressing av Tales. Neppe original, da jeg kjøpte den fra England i 1978. Den låter veldig fint. De gjør de CD utgavene jeg har hørt også. Langt i fra flatt....
     

    YesJens

    Musikkelsker
    Ble medlem
    21.08.2018
    Innlegg
    3.214
    Antall liker
    6.131
    Sted
    Under stjernene
    Synes Tales utgivelsene som jeg kjenner til luder flatt, bortseþ fra SW.
    Har du direkte sammelignet Mofi/Fragile med andre utgivelser?
    Har ikke hørt MOFI sin Fragile, men haugevis av andre utgaver av plate. Både CD og LP.
    Jeg har en britisk pressing av Tales. Neppe original, da jeg kjøpte den fra England i 1978. Den låter veldig fint. De gjør de CD utgavene jeg har hørt også. Langt i fra flatt....
    Anbefaler deg å høre på Fragile/Mofi dersom du får mulighet.

    Har LP,CD og HDtracks av Tales som i mine ører lyder flatt. Derfor veldig glad for SW.
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    SW sin remix virker for meg litt bedre balansert i forhold til at en del (u)lyder i mellomtoneregistret ikke utfordrer øra i like stor grad.
    Litt lavere output på denne enn både JP og UK.
    Sologitar står flott i lydbildet uten å mase. Vokaler er mye mer behagelig på denne utgivelsen. Egentlig virker alt litt mindre masete.
    Må fremdeles skru litt ned i orgelpartiet, men ikke fullt så mye som på de andre utgavene.
    Nå har jeg akkurat spilt SW utgaven på full rulle. Dersom du må skru ned på orgelpartiet er det noe riv ruskende galt med anlegget ditt....

    Jeg spillte forøvrig den japanske CD utgivelsen i bilen her om dagen. Den har tydelig forvregning på orgelpartiet.
     
    Sist redigert:
    • Liker
    Reaksjoner: POB

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Hvis noen har andre utgaver så bare sleng ut meninger om dette.
    Har SD7244 som er tidlig US. Har også Mofi og SW utgaven (boksen).
    SD blir av mange regnet som blant de beste. Denne er litt pågående i lyden.
    Close to the edge låter da generelt bra mener jeg. Kan ikke huske at orgelet er spesielt utfordrene. Prøv en annen pick-up? Mange MC pick-uper løfter toppen.

    Enig at SW er bra. Særlig the Yes album. Nærmest audiofil.
    Pick-up'en er det nok ikke noe i veien med.
    Har mer tro på at horna er litt kilne i øvre mellomtone, men har ikke noe problem med andre lp'er på dette.
    Hvordan synes du SW er i forhold til de andre du har ?
    Har akkurat sammenlignet dem. SD7244 utgivelsen er pågående med mye øvre mellomtone og nedre diskant. Virker veldig frisk men kan nok være masete. MOFI er mer behersket men virker ganske flat og stemmene er mer dunkle - denne er ikke spesielt vellykket.
    SW utgaven er best. Masse detaljer i toppen - mer luft. Ikke så anmasende som SD. Størst er forskjellen på stemmer og de individuelle instrumentene som har mye mer rom og klang rundt seg.

    Det er i tillegg tydelig, og høres godt på det nevnte orgelpartiet, at de indivuduelle sporene/instrumentene har mer kompresjon på de eldre utgavene i forhold til SW utgaven.
     
    Sist redigert:
    • Liker
    Reaksjoner: POB

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    For å tilføye:
    SD utgaven av Close to the Edge har den der typiske mastringen amerikanerne drev på med på den tiden. Litt boost av bass og tildels mye boost av øvre mellomtone. Også veldig høyt mastret (kanskje mer kompimert også? Har ikke sett målinger). Årsaken til dette tror jeg faktisk primært skyldes at amerikanerne hadde dårlig vinylkvalitet med mye overflatestøy. Grepene man gjorde minimerte konsekvensene av dette. Høyt volum solgte sikkert dengang også.....
    Mange liker disse utgavene - gjerne på WB (og deres affilerte selskaper). Det er haugevis av klipp på youtube og andre fora der disse US utgavene gjerne fremstilles som de beste. Sjøl er jeg mer tilhenger av de mer balanserte; også fra egen erfaring, men også på smakebiter som finnes på youtube der pressinger sammelignes.
     

    Classic46

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    22.11.2017
    Innlegg
    1.815
    Antall liker
    285
    Dette var noe jeg holdt på med for 40 år siden....det ble mye Yes her, ikke helt min gate.
    Men Joan Armatrading var. Likte best den amerikanske pressingen. Nå på amerikansk CD, selv om albumet er spilt inn i England. Men det var den gang, og fremdeles i dag forskjell på utgaver og pressinger fra USA, Europa og Japan.
    Det samme med CD. Finnes mye om dette på YouTube, særlig Pink Floyd osv.....
     

    POB

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    26.09.2003
    Innlegg
    2.975
    Antall liker
    2.889
    Sted
    Kulturhovedstaden
    Torget vurderinger
    31
    Tenkte jeg skulle ta for meg Fleetwood Mac og skiva Rumours.
    Dette er en plate jeg har hatt et forhold til siden den kom ut i 1977. Hørte først et par låter på radioen (Kan ha vært på Pop Spesial), og den ene låta var Chain. Jeg ble solgt umiddelbart og halve månedslønna jeg fikk av min mor gikk dermed til en kassett av Fleetwood Mac og nevnte tittel.
    Nå 43 år senere har jeg etter noen LP og CD versjoner endelig funnet, etter min mening, den ultimate utgaven. Selvsagt umulig å være bastant her da det er mer enn 300 utgitte versjoner av albumet, og jeg har nok ikke vært borti flere enn 10 av de.
    CD-utgavene jeg har hatt er rettogslett tragiske. Har også funnet en superutgave fra HD-track med 24/96 bit, uten at det hjalp noe på kvaliteten.
    Endel vinyl har også vært kjøpt og forkastet gjennom tidene etterhvert som jeg har funnet bedre utgaver.

    De jeg sitter igjen med pr i dag er:
    Warner Bros 56 344, Tysk pressing fra 1977.
    Warner Bros P-6376W, Japansk pressing fra 1980
    Reprise Record 517787-1, US pressing fra 2011

    Alle disse er handlet på bruktmarkedet ila de siste årene.
    Det som jeg egentlig har hatt mest å plukke på når det gjelder de utgavene jeg har kvittet meg med, er både kompresjon og at vokalpartiene tidvis har vært slitsomme.
    Derfor var jeg svært fornøyd med å ha skaffet meg den Japanske utgaven for ikke lenge siden, en repress fra 1980 som jeg mente eliminerte mye av det som holdt meg vekk fra å kunne spille albumet med litt høyere lydstyrke enn de normale 60-70db.
    Nå skal det sies at den Tyske -77 utgaven også er tålelig bra, men når ikke helt opp til Japan-pressingen. Jeg har også hatt 2020 pressingen, og den ble jeg rettogslett forbannet over å ha kjøpt. Komprimert og flat og masete i lyden.

    Vel..... da står jeg igjen med Reprise pressing fra 2011.
    Og det er denne som jeg mener er den soleklart beste. Den er antagelig også den dyreste. Kommer som dobbel LP i 45rpm.
    Dynamikk, stemmer og intrumentklang er tatt godt vare på her. Den er litt basstung, eller kanskje litt mørkere i klangen enn hva man er vant til fra andre utgaver. Personlig synes jeg at dette ikke gjør noe som helst for musikken. Vinylen er eksemplarisk presset og det lite eller ingenting og utsette på kvaliteten.

    Låtene kjenner de fleste så jeg skal ikke gå i dybden på de, men har lyst til å trekke frem Christine McVie sin Songbird, som antagelig er verdens vakreste sang. Her fremstår Christine sin stemme med god dybde og fylde og klang, og det er lett å høre at vinylkvaliteten er god. Låta har jo også sin egen historie, og opptaket er ikke gjort i samme studio som de andre låtene. Vakkert og stemningsfullt.

    Noe som ikke er så bra er at denne utgaven ikke er helt enkel å få tak i, men finner du en i Mint eller Near Mint, og prisen er overkommelig, bør du slå til. Den er definitivt verdt det.
    Letingen etter flere utgaver av Rumours er dermed over.

    Fleetwood Mac Rumours.jpg
     

    MrSpock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    06.03.2007
    Innlegg
    5.244
    Antall liker
    5.965
    Har noen varianter av Rumours selv:

    Dvd-Audio fra 2001
    Dobbel cd fra 2004
    Sacd fra 2011
    Deluxe utgaven fra 2013 - cd+vinyl

    Har faktisk ikke testet vinylen, den medfølgende cden har DR9, regnet med at vinylen deler den masteren.

    Ingen av disse er spesielt gode - etter det jeg kan huske.
     
    Sist redigert:

    musicman

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.08.2005
    Innlegg
    3.437
    Antall liker
    2.070
    Sted
    Ålesund
    Torget vurderinger
    1
    Kjøpte 2020 utgaven av Rumours før jeg leste i denne tråden. Totalt bortkasta penger.
     

    MrSpock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    06.03.2007
    Innlegg
    5.244
    Antall liker
    5.965
    Men POB har nå vist oss hvilken versjon som gjelder :)
     

    Bartesam

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2002
    Innlegg
    11.957
    Antall liker
    11.765
    Sted
    Hus
    Tenkte jeg skulle ta for meg Fleetwood Mac og skiva Rumours.
    Dette er en plate jeg har hatt et forhold til siden den kom ut i 1977. Hørte først et par låter på radioen (Kan ha vært på Pop Spesial), og den ene låta var Chain. Jeg ble solgt umiddelbart og halve månedslønna jeg fikk av min mor gikk dermed til en kassett av Fleetwood Mac og nevnte tittel.
    Nå 43 år senere har jeg etter noen LP og CD versjoner endelig funnet, etter min mening, den ultimate utgaven. Selvsagt umulig å være bastant her da det er mer enn 300 utgitte versjoner av albumet, og jeg har nok ikke vært borti flere enn 10 av de.
    CD-utgavene jeg har hatt er rettogslett tragiske. Har også funnet en superutgave fra HD-track med 24/96 bit, uten at det hjalp noe på kvaliteten.
    Endel vinyl har også vært kjøpt og forkastet gjennom tidene etterhvert som jeg har funnet bedre utgaver.

    De jeg sitter igjen med pr i dag er:
    Warner Bros 56 344, Tysk pressing fra 1977.
    Warner Bros P-6376W, Japansk pressing fra 1980
    Reprise Record 517787-1, US pressing fra 2011

    Alle disse er handlet på bruktmarkedet ila de siste årene.
    Det som jeg egentlig har hatt mest å plukke på når det gjelder de utgavene jeg har kvittet meg med, er både kompresjon og at vokalpartiene tidvis har vært slitsomme.
    Derfor var jeg svært fornøyd med å ha skaffet meg den Japanske utgaven for ikke lenge siden, en repress fra 1980 som jeg mente eliminerte mye av det som holdt meg vekk fra å kunne spille albumet med litt høyere lydstyrke enn de normale 60-70db.
    Nå skal det sies at den Tyske -77 utgaven også er tålelig bra, men når ikke helt opp til Japan-pressingen. Jeg har også hatt 2020 pressingen, og den ble jeg rettogslett forbannet over å ha kjøpt. Komprimert og flat og masete i lyden.

    Vel..... da står jeg igjen med Reprise pressing fra 2011.
    Og det er denne som jeg mener er den soleklart beste. Den er antagelig også den dyreste. Kommer som dobbel LP i 45rpm.
    Dynamikk, stemmer og intrumentklang er tatt godt vare på her. Den er litt basstung, eller kanskje litt mørkere i klangen enn hva man er vant til fra andre utgaver. Personlig synes jeg at dette ikke gjør noe som helst for musikken. Vinylen er eksemplarisk presset og det lite eller ingenting og utsette på kvaliteten.

    Låtene kjenner de fleste så jeg skal ikke gå i dybden på de, men har lyst til å trekke frem Christine McVie sin Songbird, som antagelig er verdens vakreste sang. Her fremstår Christine sin stemme med god dybde og fylde og klang, og det er lett å høre at vinylkvaliteten er god. Låta har jo også sin egen historie, og opptaket er ikke gjort i samme studio som de andre låtene. Vakkert og stemningsfullt.

    Noe som ikke er så bra er at denne utgaven ikke er helt enkel å få tak i, men finner du en i Mint eller Near Mint, og prisen er overkommelig, bør du slå til. Den er definitivt verdt det.
    Letingen etter flere utgaver av Rumours er dermed over.

    Vis vedlegget 660973
    Kan kjøpe albumet som kom før denne også 2 X 45 RPM vinyl. Låter fantastisk den også :cool:
     

    MrSpock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    06.03.2007
    Innlegg
    5.244
    Antall liker
    5.965
    For Fleetwood Mac (1975) albumet har jeg også en deluxe utgave fra 2018 - som jeg ikke har sjekket vinylen på, cden der har DR10, da falt interessen.

    Men har en cd fra 1990 med DR13 og veldig fin innspillingsnivå som låter bra.
     

    MrSpock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    06.03.2007
    Innlegg
    5.244
    Antall liker
    5.965
    Tror jeg får sjekke ut vinyl variantene i deluxe utgavene jeg har av Fleetwood Mac, Rumours, Tusk og Mirage. Ser på Hoffman forumet at det kan være andre masteringer enn medfølgende cder.

    Kanskje kan bli positivt overrasket :)
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    10.994
    Antall liker
    8.165
    Torget vurderinger
    1
    Vel..... da står jeg igjen med Reprise pressing fra 2011.
    Og det er denne som jeg mener er den soleklart beste. Den er antagelig også den dyreste. Kommer som dobbel LP i 45rpm.
    Dynamikk, stemmer og intrumentklang er tatt godt vare på her. Den er litt basstung, eller kanskje litt mørkere i klangen enn hva man er vant til fra andre utgaver. Personlig synes jeg at dette ikke gjør noe som helst for musikken. Vinylen er eksemplarisk presset og det lite eller ingenting og utsette på kvaliteten.

    Har også den der. Presset hos Pallas i Tyskland. Beste Rumours jeg også har hørt....
     

    K.H.

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    15.03.2005
    Innlegg
    3.073
    Antall liker
    1.060
    Torget vurderinger
    10
    Tenkte jeg skulle ta for meg Fleetwood Mac og skiva Rumours.
    Dette er en plate jeg har hatt et forhold til siden den kom ut i 1977. Hørte først et par låter på radioen (Kan ha vært på Pop Spesial), og den ene låta var Chain. Jeg ble solgt umiddelbart og halve månedslønna jeg fikk av min mor gikk dermed til en kassett av Fleetwood Mac og nevnte tittel.
    Nå 43 år senere har jeg etter noen LP og CD versjoner endelig funnet, etter min mening, den ultimate utgaven. Selvsagt umulig å være bastant her da det er mer enn 300 utgitte versjoner av albumet, og jeg har nok ikke vært borti flere enn 10 av de.
    CD-utgavene jeg har hatt er rettogslett tragiske. Har også funnet en superutgave fra HD-track med 24/96 bit, uten at det hjalp noe på kvaliteten.
    Endel vinyl har også vært kjøpt og forkastet gjennom tidene etterhvert som jeg har funnet bedre utgaver.

    De jeg sitter igjen med pr i dag er:
    Warner Bros 56 344, Tysk pressing fra 1977.
    Warner Bros P-6376W, Japansk pressing fra 1980
    Reprise Record 517787-1, US pressing fra 2011

    Alle disse er handlet på bruktmarkedet ila de siste årene.
    Det som jeg egentlig har hatt mest å plukke på når det gjelder de utgavene jeg har kvittet meg med, er både kompresjon og at vokalpartiene tidvis har vært slitsomme.
    Derfor var jeg svært fornøyd med å ha skaffet meg den Japanske utgaven for ikke lenge siden, en repress fra 1980 som jeg mente eliminerte mye av det som holdt meg vekk fra å kunne spille albumet med litt høyere lydstyrke enn de normale 60-70db.
    Nå skal det sies at den Tyske -77 utgaven også er tålelig bra, men når ikke helt opp til Japan-pressingen. Jeg har også hatt 2020 pressingen, og den ble jeg rettogslett forbannet over å ha kjøpt. Komprimert og flat og masete i lyden.

    Vel..... da står jeg igjen med Reprise pressing fra 2011.
    Og det er denne som jeg mener er den soleklart beste. Den er antagelig også den dyreste. Kommer som dobbel LP i 45rpm.
    Dynamikk, stemmer og intrumentklang er tatt godt vare på her. Den er litt basstung, eller kanskje litt mørkere i klangen enn hva man er vant til fra andre utgaver. Personlig synes jeg at dette ikke gjør noe som helst for musikken. Vinylen er eksemplarisk presset og det lite eller ingenting og utsette på kvaliteten.

    Låtene kjenner de fleste så jeg skal ikke gå i dybden på de, men har lyst til å trekke frem Christine McVie sin Songbird, som antagelig er verdens vakreste sang. Her fremstår Christine sin stemme med god dybde og fylde og klang, og det er lett å høre at vinylkvaliteten er god. Låta har jo også sin egen historie, og opptaket er ikke gjort i samme studio som de andre låtene. Vakkert og stemningsfullt.

    Noe som ikke er så bra er at denne utgaven ikke er helt enkel å få tak i, men finner du en i Mint eller Near Mint, og prisen er overkommelig, bør du slå til. Den er definitivt verdt det.
    Letingen etter flere utgaver av Rumours er dermed over.

    Vis vedlegget 660973
    Enig med deg at denne utgaven er god, men det skyldes vel i stor grad 45 rpm. Har også veldig gode erfaringer med The Doors - Analogue Productions - 45 rpm og Bob Dylan - Blonde On Blonde og Nashville Skyline - Mobile Fidelity - 45 rpm og en del flere også. I tillegg til god lyd virker også vinylen/pressingen å være av god kvalitet. Blonde On Blonde hadde ikke et eneste klikk eller annen ulyd da jeg spilte gjennom alle fire sidene første gangen og det er etter hvert blitt sjelden kost.
     

    E. Largo

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.02.2007
    Innlegg
    8.784
    Antall liker
    15.791
    Sted
    Disco Volante
    Torget vurderinger
    2
    Enig med deg at denne utgaven er god, men det skyldes vel i stor grad 45 rpm. Har også veldig gode erfaringer med The Doors - Analogue Productions - 45 rpm og Bob Dylan - Blonde On Blonde og Nashville Skyline - Mobile Fidelity - 45 rpm og en del flere også. I tillegg til god lyd virker også vinylen/pressingen å være av god kvalitet. Blonde On Blonde hadde ikke et eneste klikk eller annen ulyd da jeg spilte gjennom alle fire sidene første gangen og det er etter hvert blitt sjelden kost.
    Jeg har 33 rpm utgaven av denne og kan gå god for at den også låter knall.
     

    K.H.

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    15.03.2005
    Innlegg
    3.073
    Antall liker
    1.060
    Torget vurderinger
    10
    Jeg har 33 rpm utgaven av denne og kan gå god for at den også låter knall.
    Jeg har 33 rpm utgaven av denne og kan gå god for at den også låter knall.
    Min erfaring er at 45 rpm alltid gir et løft i lyden, mer eller mindre, men jeg blir likevel ikke helt fortrolig med dem. Syns det blir litt stressende med bare 2-3 låter pr.side. Opplever en annen ro ved å sette på 33 rpm.
     

    MrSpock

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    06.03.2007
    Innlegg
    5.244
    Antall liker
    5.965
    Rumours vinylen min, fra deluxe boxen var ikke noe spesielt, bare ok. Slang på Tusk vinyl fra deluxe 2015 boxen - denne var en del bedre.
     

    Bartesam

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2002
    Innlegg
    11.957
    Antall liker
    11.765
    Sted
    Hus
    Min erfaring er at 45 rpm alltid gir et løft i lyden, mer eller mindre, men jeg blir likevel ikke helt fortrolig med dem. Syns det blir litt stressende med bare 2-3 låter pr.side. Opplever en annen ro ved å sette på 33 rpm.
    Har ikke vondt av å reise seg opp litt oftere. Rekker å slå lens i mellom snuingen av LP:unsure:
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    7.032
    Antall liker
    7.633
    Sted
    Oslo
    45 rpm singler, originale fra England 60 tallet i mint eller nm condición, låter hos meg som regel suverent. Bedre dynamikk enn på LP. F.x Little Red Rooster m Stånns. Men seff, også her fins kalkuner
     

    Bartesam

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.12.2002
    Innlegg
    11.957
    Antall liker
    11.765
    Sted
    Hus
    45 rpm singler, originale fra England 60 tallet i mint eller nm condición, låter hos meg som regel suverent. Bedre dynamikk enn på LP. F.x Little Red Rooster m Stånns. Men seff, også her fins kalkuner
    Et håp er kanskje at de aller beste singlene blir presset opp på 45 rpm 12" maxi :unsure:
     

    Espen R

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.03.2002
    Innlegg
    10.083
    Antall liker
    2.620
    Min erfaring er at 45 rpm alltid gir et løft i lyden, mer eller mindre, men jeg blir likevel ikke helt fortrolig med dem. Syns det blir litt stressende med bare 2-3 låter pr.side. Opplever en annen ro ved å sette på 33 rpm.
    Da skulle du hørt en god 78rpm med en nyere innspilling! En kompis har en utgivelse begrenset til et opplag på 500 kopier. Rommet og atmosfæren i opptaket...3-D gjengivelsen i stereo...musikerne står som meislet i lydbildet...og musikken bare flyyyter så vanvittig uanstrengt, du trenger ikke "lytte etter", alt bare er der som den største selvfølgelighet. Man får seff bare 2 låter på en 78rpm, skal man ha de 10 andre låtene må man lytte til den medfølgende CD'n...og du verden for en nedtur, låt bare grått og uinspirert sammenlignet med 78 skiva.

    Har sagt det før; Need for Speed er et must både i den analoge og den digitale verden, f eks DSD 11,2MHz.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn