Hei!
Skrev ned et leserinlegg til aftenposten, men de ville ikke publisere det. Så jeg tenkte jeg kunne legge det ut her.
Kom gjerne med noen synspunkter hvis dere vill.
Det finnes noen tilfeller der jeg syntes det er ok og forskjells behandle folk. At det at du er borger og skattebetaler i Norge faktisk betydde noe. Jeg føler ikke jeg har noen slags rettigheter i Norge etter at jeg leverte inn en familie gjenforenings sak hos UDI. Hvordan vil det gå med min sak når jeg nå skriver dette innlegget? UDI bryter alle regler for å fremskynde saken til Helmer Aslaksen som er mattematikk professor, hva vil de nå gjøre når de leser dette og oppdager at jeg er kun er en maler. Har den helt vanelige mann i gata noe han skulle ha sagt?
Min kone har Bachelor, har hatt fast jobb i 13 år, snakker, skriver, leser Norsk. Språket har hun tatt ansvar for å lære seg selv. Hun er en resurs for Norge. Jeg og min kone venter vårt første barn, ingen av oss har noen barn fra før av. Vi kan vel ikke si at vi har forhastet oss med å få barn da jeg er 34 år og min kone er 35 år. Vi oppfyller alle krav for familie gjenforening. All dokumentasjon på dette er levert inn. Vi hadde et valg om å søke D7 visum etter vi hadde giftet oss i ST. Petersburg, noe vi valgte bort da min kone ikke ville sitte i Norge å vente på at familie gjenforenings saken skulle bli ferdig. Hun hadde tross alt en meget god jobb. Og det å ikke kunne jobbe i Norge imens vi ventet på at søknaden skulle bli behandlet. Virket ikke som et godt valg, da var det bedre at vi begge var i full jobb. Min kone kan ikke komme til Norge under behandlings tiden, men det var vi fast bestemt på og komme igjennom. Når vi nå fikk vite at vi skulle ha barn 6 måneder etter at vi har giftet oss, så kan jeg vel konkludere med at vi angrer litt på denne avgjørelsen.
Vi leverte inn søknaden våres på det Norske konsulatet i ST. Petersburg den 13 mai 2011. Det var godt min kone var med da damen som tok imot papirene ikke snakket norsk eller engelsk. Konsulatet setter da et stempel i min kones pass på at det er mottatt på den aktuelle datoen. Det jeg får vite flere måneder etterpå er at konsulatet henlegger saken våres rett etter at vi har levert den inn og oppretter en elektronisk sak den 22. juni. Behandlings tid på saken skal regnes ut ifra datoen den er levert inn til konsulatet. Men etter samtaler med UDI så sa de at behandlings tid på saken startet fra 22. juni. Noe de kunne se på sin pc men valgte å ignorere og ikke gjøre noe med. Jeg sendte da en e-post til UDI 30. september med kopi av min kones pass der det er stempel for mottatt dato av konsulatet og en kvittering fra UDI sin egen side der det står at vi har betalt 3000kr for innlevering av papirene. Jeg ringte da inn til UDI for å høre hva de skulle gjøre, da jeg hadde bevist at de tok feil av behandlings tid. Selv om dette var papirer de allerede hadde i sitt arkiv. Jeg fikk som svar at saken ville gå til et utvalg som ville bestemme om de faktisk hadde gjort en feil eller ikke. Og det ville ta maks 10 dager for å få et klart svar. Etter 10 dager så fikk jeg så klart ikke noe svar på hva som var gjort. Min kone sendte da en e post til UDI og fikk som svar at vi måtte sende dokumentene som vi allerede hadde sendt til UDI, en gang til. Og at konsulen måtte ta kontakt med UDI for å gå god for dokumentene. Som UDI nå hadde 3 eksemplarer av. Konsulen var faktisk behjelpelig med å skrive til UDI, men påpekte at dokumentene jeg sendte inn første gang var mer enn nok bevis på at UDI hadde gjort en feil. Det er nå rettet på, men UDI er så lite behjelpelige og for en ignoranse man møter.
Jeg ble fortalt av UDI at behandlingstiden i 80 % av sakene for familie gjenforening blir ferdig i løpet av 6 måneder. Jeg er ganske sikker på at vi ikke kommer blant de resterende 20% da saken våres er meget veldokumentert. Noe både politiet og konsulen har bemerket. Men det med behandlingstider er meget generelt for UDI da jeg også har fått opplyst om at det også kan ta over 14 måneder. Du vil aldri få et definitivt svar av UDI. Og akkurat nå står jeg og min kone i en saksbehandler kø, men uten å ha et nummer i køen. Vi var naive å trodde på UDI angående behandlingstid på 6 måneder for da ville saken være ferdig behandlet den 13. november. Akkurat i tide for min kone å komme til Norge for å få fast lege. Jeg kunne få støttet min kone igjennom graviditeten og vi kunne fått en stabil livs situasjon før vi skal igjennom noe så stort som å få vårt første barn. Men dessverre har jeg ingen rettigheter som kommende far eller statsborger. Mitt barn som blir født Norsk statsborger har heller ingen rettigheter. For det har den Norske regjeringen bestemt. Hvor ble det av åpenheten og toleransen vi hørte om etter den 22. juli?
Skrev ned et leserinlegg til aftenposten, men de ville ikke publisere det. Så jeg tenkte jeg kunne legge det ut her.
Kom gjerne med noen synspunkter hvis dere vill.
Det finnes noen tilfeller der jeg syntes det er ok og forskjells behandle folk. At det at du er borger og skattebetaler i Norge faktisk betydde noe. Jeg føler ikke jeg har noen slags rettigheter i Norge etter at jeg leverte inn en familie gjenforenings sak hos UDI. Hvordan vil det gå med min sak når jeg nå skriver dette innlegget? UDI bryter alle regler for å fremskynde saken til Helmer Aslaksen som er mattematikk professor, hva vil de nå gjøre når de leser dette og oppdager at jeg er kun er en maler. Har den helt vanelige mann i gata noe han skulle ha sagt?
Min kone har Bachelor, har hatt fast jobb i 13 år, snakker, skriver, leser Norsk. Språket har hun tatt ansvar for å lære seg selv. Hun er en resurs for Norge. Jeg og min kone venter vårt første barn, ingen av oss har noen barn fra før av. Vi kan vel ikke si at vi har forhastet oss med å få barn da jeg er 34 år og min kone er 35 år. Vi oppfyller alle krav for familie gjenforening. All dokumentasjon på dette er levert inn. Vi hadde et valg om å søke D7 visum etter vi hadde giftet oss i ST. Petersburg, noe vi valgte bort da min kone ikke ville sitte i Norge å vente på at familie gjenforenings saken skulle bli ferdig. Hun hadde tross alt en meget god jobb. Og det å ikke kunne jobbe i Norge imens vi ventet på at søknaden skulle bli behandlet. Virket ikke som et godt valg, da var det bedre at vi begge var i full jobb. Min kone kan ikke komme til Norge under behandlings tiden, men det var vi fast bestemt på og komme igjennom. Når vi nå fikk vite at vi skulle ha barn 6 måneder etter at vi har giftet oss, så kan jeg vel konkludere med at vi angrer litt på denne avgjørelsen.
Vi leverte inn søknaden våres på det Norske konsulatet i ST. Petersburg den 13 mai 2011. Det var godt min kone var med da damen som tok imot papirene ikke snakket norsk eller engelsk. Konsulatet setter da et stempel i min kones pass på at det er mottatt på den aktuelle datoen. Det jeg får vite flere måneder etterpå er at konsulatet henlegger saken våres rett etter at vi har levert den inn og oppretter en elektronisk sak den 22. juni. Behandlings tid på saken skal regnes ut ifra datoen den er levert inn til konsulatet. Men etter samtaler med UDI så sa de at behandlings tid på saken startet fra 22. juni. Noe de kunne se på sin pc men valgte å ignorere og ikke gjøre noe med. Jeg sendte da en e-post til UDI 30. september med kopi av min kones pass der det er stempel for mottatt dato av konsulatet og en kvittering fra UDI sin egen side der det står at vi har betalt 3000kr for innlevering av papirene. Jeg ringte da inn til UDI for å høre hva de skulle gjøre, da jeg hadde bevist at de tok feil av behandlings tid. Selv om dette var papirer de allerede hadde i sitt arkiv. Jeg fikk som svar at saken ville gå til et utvalg som ville bestemme om de faktisk hadde gjort en feil eller ikke. Og det ville ta maks 10 dager for å få et klart svar. Etter 10 dager så fikk jeg så klart ikke noe svar på hva som var gjort. Min kone sendte da en e post til UDI og fikk som svar at vi måtte sende dokumentene som vi allerede hadde sendt til UDI, en gang til. Og at konsulen måtte ta kontakt med UDI for å gå god for dokumentene. Som UDI nå hadde 3 eksemplarer av. Konsulen var faktisk behjelpelig med å skrive til UDI, men påpekte at dokumentene jeg sendte inn første gang var mer enn nok bevis på at UDI hadde gjort en feil. Det er nå rettet på, men UDI er så lite behjelpelige og for en ignoranse man møter.
Jeg ble fortalt av UDI at behandlingstiden i 80 % av sakene for familie gjenforening blir ferdig i løpet av 6 måneder. Jeg er ganske sikker på at vi ikke kommer blant de resterende 20% da saken våres er meget veldokumentert. Noe både politiet og konsulen har bemerket. Men det med behandlingstider er meget generelt for UDI da jeg også har fått opplyst om at det også kan ta over 14 måneder. Du vil aldri få et definitivt svar av UDI. Og akkurat nå står jeg og min kone i en saksbehandler kø, men uten å ha et nummer i køen. Vi var naive å trodde på UDI angående behandlingstid på 6 måneder for da ville saken være ferdig behandlet den 13. november. Akkurat i tide for min kone å komme til Norge for å få fast lege. Jeg kunne få støttet min kone igjennom graviditeten og vi kunne fått en stabil livs situasjon før vi skal igjennom noe så stort som å få vårt første barn. Men dessverre har jeg ingen rettigheter som kommende far eller statsborger. Mitt barn som blir født Norsk statsborger har heller ingen rettigheter. For det har den Norske regjeringen bestemt. Hvor ble det av åpenheten og toleransen vi hørte om etter den 22. juli?
