The art of MASTERING

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.472
Antall liker
4.005
Bob Norberg er en av vetranene innen mastering av pop/rock musikk. Han er en såkalt "in house" mastering mann for Capitol Music i USA. Han har mange av de største artistene i Capitols katalog på "samvittigheten", bl.a. The Beach Boys.

Er du en av dem som alltid går for de siste re-masters på CD.. ?
Her er noen lydklipp fra Huey Lewis and the News "Sports". En skikkelig pop/rock klassisker.
Først hører vi litt fra Mobile Fidelity's CD utgivelse (1989). Deretter hører vi Norbergs Expanded re-masters fra 1999. Samme med kutt 2,3,4 osv.

Hva syns dere låter best ?

Ehh..kanskje jeg skal saxe litt fra Norbergs mastering filosofi... ;D


Bob Norberg on his mastering philosophy below..

There are two schools of thought regarding audio restoration. The direction this process will take depends on what the client is trying to accomplish. The goal of some re-issue companies is to restore the "sound" of the original recording. In such cases, all that needs to be done is to obtain an accurate copy of the original tape, "restoration" as such is really not an issue since you are merely transfering flat to digital. Consequently, tape hiss, crackle, hum will all be audible if they are present on the original tape.

The other philosophy regarding audio restoration is to remain true to the original "performance" rather than the recording. Bob Norberg has been perfecting the art of audio restoration and digital remastering since its inception. He has worked on many notable releases such as Frank Sinatra's "Complete Capitol Singles", Nat King Cole's "Complete Capitol Recordings" and Dean Martin's "Capitol Collectors' Series" to name just a few. He believes it's possible to "make an old recording sound as though it was recorded last week. "The goal here is to actually eliminate the "old sound" of the recording and to restore the "perfomance." In doing so, some denoising will be required, since tape hiss is common on old recordings and, consequently, a distortion of the original performance. For that matter, mono is a distortion of the original performance although mono is better left as is rather than try to "fake" stereo.

There are a number of techniques that can be used to eliminate unwanted noise and the undesirable side effects of the de-hiss processes. For Bob Norberg, it's a two step process in which he "routinely removes about half of the hiss in the analog domain while transferring into the digital workstation, the other half is removed in the digital domain within the computer. Since each of these dehissing methods has its unique side effects, going half way with each renders such side effects inaudible. " It's also important not to overdo any of this. Sure, you can end up with a CD that is dead quiet but you don't want to kill the music in the process. It can also be helpful to EQ the program (add high frequencies) to bring back a little "life" that might have been lost in the processing.

Further, solidify the Bass and open up the highs. This is not the same as simply turning up the bass and highs. Cranking more bass and highs into the EQ will sound like just that—you cranked up the bass and highs. There are ways to increase the definition so that the notes being played can be heard more clearer and not merely louder.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.472
Antall liker
4.005
Bob Norberg er en veteran innen audio MASTERING. En annen veteran er Doug Sax. Hvis jeg sier at Bob og Doug er på kollisjonskurs når det gjelder masteringfilosofi, så tror jeg dette et understatement.

Her skal jeg saxe en tekstbit fra longbox-coveret til en CD utgivelse fra 1992.
Simon & Garfunkel 'bridge over troubled water, Sony Master Sound edition.
Mastred by Doug Sax, Gavin Lurssen and Kevin Boutote (SBM transfer), at The Mastering Lab, Los Angeles

PRODUCER'S NOTE:

This MasterSound project has been painstakingly remastred from the original analog master tape. Our approach took into consideration the original equalization notes, three vintages of Lp pressings and previous CD issues of this album. In an effort to achieve the optimum playback of the tape, all the original splices wre cleaned and remade. Also, different tape heads and variations of machine alignment were auditioned before going ahead with the final transfer. The signal path was kept as simple as possible to retain the purity and integrity of the master tape and each master supplied to the CD plant was an original. No digital copying and cloning was done.

Due to the unprecedented popularity of this album, the original master tape was used a great many times for cutting laquers to satisfy worldwide demand. We are awere of certain artifacts resulting from oxide loss in the tape. Rather than try to patch these things from safety copies, we preferred to keep these small blemishes in order to preserve the full sonic character of the original master. We hope the discriminating listener will agree. However, some ticks were removed where it was possible to do so with absolutley no compromise to the sound quality. Our goal has been to faithfully preserve the great sounds of this master tape recorded over twenty years ago.


Bemerk siste setning..."Our goal has been to faithfully preserve the great sounds on this master tape.."

Doug Sax er en av mine favoritt mastering teknikere. :)
 

Vidar P

Æresmedlem
Ble medlem
25.12.2003
Innlegg
16.746
Antall liker
300
Sted
Kristiansund
Torget vurderinger
2
Glimrende innlegg Espen!
Interessante lydkutt. Dessverre får jeg bare hørt de på pc'en, men på meg høres det ut som MoFi låter "hifi" mens Norberg låter litt mer musikk, mindre god lyd.
MoFi låter initialt lysere og åpnere og bedre, mer detaljer kanskje om du vil. Norberg rett etterpå virker kanskje litt mørk og "lukket" i forhold; men hadde rekkefølgen vært omvendt...? Det man merker når man prøver å trampe takta, er at det er mye lettere med Norberg; han vrir ikke opp på hifi HF-detaljer på bekostning av mellombass og rytmisk energi.

Nå er det jo ofte sagt, og jeg er delvis enig, at MoFi hifi-fiserte endel utgivelser på 70/80-tall; imponerende lyd og klarhet som sådan, men musikkens driv og energi forsvant som dugg for sola.
Jeg nevnte dette også i en annen tråd, om Supertramp Crime of the Century; hvor jeg mener at Speakers Corner har klart å lage en mastering som åpner opp tilstrekkelig uten å miste musikkens driv og energi.

Mvh Vidar P
 

Boffen

Hi-Fi freak
Ble medlem
22.04.2002
Innlegg
5.979
Antall liker
333
Sted
Oslo Vest
Bob Norberg er en vandrene katastrofe i faget, det jeg har hørt av han er totalt uspillbart. Denne Huey Lewis inkludert.

Sorry VP her er du på villspor, prøv på noe annet enn PC høyttalere.
 
T

theStig

Gjest
"There are ways to increase the definition so that the notes being played can be heard more clearer and not merely louder. "

Med andre ord: Komprimering!!!! FYYYYY
 

Vidar P

Æresmedlem
Ble medlem
25.12.2003
Innlegg
16.746
Antall liker
300
Sted
Kristiansund
Torget vurderinger
2
Sorry VP her er du på villspor, prøv på noe annet enn PC høyttalere.
Pc-ht'erne er ikke mye å skryte av, og jeg får ikke overført til stereoen. Så det er fullt mulig du har rett. Men jeg synes ikke at noen av de virket veldig overbevisende jeg.. MoFi's mangler driv og Norberg er komprimert og mangler åpenhet virker det som..
Jeg hører jo selvsagt at MoFi-versjonen er lysere og åpnere.. det er ikke det jeg kritiserer.

Imidlertid; MoFi's tendens til å over-hifi-fisere plater er en relevant generell observasjon på endel av deres masteringer.
Det er jo en betydelig forskjell på drivet i MoFi-kuttet og i Norberg-kuttet da..? Eller hva?
Kuttene burde kanskje ha vært lengre slik at man rakk å venne seg til klangbalansen i hvert av de..

Mvh Vidar P
 
B

bamsemann

Gjest
Nå har jeg lytta gjennom alle spora to ganger gjennom et sett akg k 24p.

Og her er ikke jeg i tvil M.B. er klart best på alle spora, ingen som helst tvil.

Norbergs spora er mørke,tunge feite, og de grøter til.

Det er myyyye mere fot på M.F. spora... Drivet i musikken er klar fordel til M.F. det var ved de spora at foten begynte å gå..
bamsemann.. :)
 

rolfozzy

Æresmedlem
Ble medlem
01.11.2005
Innlegg
16.488
Antall liker
7.287
Torget vurderinger
2
Gjennom øretelefoner hørtes M.F. mye bedre ut. Mer åpent.
Ingen tvil.
 
T

theStig

Gjest
Åj åj... her var det forskjell gitt. MF'en låter som en typisk 80-talls miks, lik det eller ei.
"Remasteren" låter veldig mye mer "loudness". Den er nok temmelig komprimert i bassen i hvertfall, for den er MYE tyngre i bånn og generelt lukket i karakteren.

Må si jeg liker MF sin master best uten å blunke engang.
 

Vidar P

Æresmedlem
Ble medlem
25.12.2003
Innlegg
16.746
Antall liker
300
Sted
Kristiansund
Torget vurderinger
2
Åj åj... her var det forskjell gitt. MF'en låter som en typisk 80-talls miks, lik det eller ei.
"Remasteren" låter veldig mye mer "loudness". Den er nok temmelig komprimert i bassen i hvertfall, for den er MYE tyngre i bånn og generelt lukket i karakteren.

Må si jeg liker MF sin master best uten å blunke engang.
Det er akkurat hva jeg hører her også; om enn på dårlige pc-ht'ere. Er som sagt ikke imponert over MoFi's 80-talls lyd jeg heller..

Mvh Vidar P
 
S

slowmotion

Gjest
Spilt over mine meget billige PC-høytalere
foretrekker jeg helt klart den første versjonen.
Høres mye mer naturlig ut.
Andre versonen er lukket og grøtete.

;)
 
B

bamsemann

Gjest
Det er akkurat hva jeg hører her også; om enn på dårlige pc-ht'ere. Er som sagt ikke imponert over MoFi's 80-talls lyd jeg heller..

Mvh Vidar P
Mener du da at Norberg spora er best????

bamsemann.. :)
 

Vidar P

Æresmedlem
Ble medlem
25.12.2003
Innlegg
16.746
Antall liker
300
Sted
Kristiansund
Torget vurderinger
2
Mener du da at Norberg spora er best????

bamsemann.. :)
Jeg har ikke behov for å mene noe om hva som er "best". Jeg tror ikke engang at det har noen hensikt å mene noe om hva som er best av epler og bananer.
Jeg registrerer at de er veldig forskjellige, og at MoFi umiddelbart virker langt mer åpen, balansert og detaljert.
Norberg låter (rett etter MoFi) lukket og med "loudness", mens MoFi på sin side låter litt for "hifi"-riktig kanskje?
Jeg synes at MoFi mangler litt driv; detaljene er så fremtredende at de nesten virker å stå litt i veien for "tune-playing", de liksom trekker fokus mot den gode lyd. Norberg er jo mer grøtete og oppblåst, men har litt av melodiføringen som MoFi mangler allikevel.

Dermed har vi to versjoner med veldig forskjellige egenskaper; det den ene er god på er den andre dårlig på og omvendt.. det er ikke slik at den ene er uforbeholdent bedre enn den andre på alle områder.

Synes nå jeg da.. på mine kjipe pc-høyttalere som sagt.

Espen må applauderes for å dra frem et slikt glimrende eksempel på to forskjellige måter å mastre på.


Mvh Vidar P
 
B

bamsemann

Gjest
Jeg har ikke behov for å mene noe om hva som er "best". Jeg registrerer at de er veldig forskjellige, Norberg låter (rett etter MoFi) lukket og med "loudness", mens MoFi låter litt for "hifi"-riktig kanskje?
Jeg synes at MoFi mangler litt driv; detaljene er så fremtredende at de nesten virker å stå litt i veien for "tune-playing", de liksom trekker fokus mot den gode lyd. Norberg er jo mer grøtete og oppblåst, men har litt av melodiføringen som MoFi mangler allikevel.

Dermed har vi to versjoner med veldig forskjellige egenskaper; det den ene er god på er den andre dårlig på og omvendt..

Synes nå jeg da.. på mine kjipe pc-høyttalere som sagt.

Espen må gratuleres for å dra frem et slikt glimrende eksempel på to forskjellige måter å mastre på.


Mvh Vidar P
Gjennom mine AKG K 24P spiller det med klart mere driv, rytme, beat.. på M.F. spora...

Jeg merker som sagt at foten begynner å trampe takten til musikken, og da mener jeg at det er musikken som kommer i fokus..

Fikk ingen trampe takten faktor på nr 2 spora..

bamsemann.. :)
 
T

theStig

Gjest
MoFi masteren viser fram den originale 80-talls miksen i all sin "skjønnhet"... formålet til MoFi er jo å kopiere den originale masteren (eller mix-tapen fra studioet) så perfekt som mulig. Dermed blir også alle feil og mangler ved den originale masteren med også.

På denne remasteren til Bob Norberg har har prøvd å sminke vekk 80-talls lyden, og det har ikke falt helt heldig ut.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.472
Antall liker
4.005
Bob Norberg er en vandrene katastrofe i faget, det jeg har hørt av han er totalt uspillbart. Denne Huey Lewis inkludert.

Sorry VP her er du på villspor, prøv på noe annet enn PC høyttalere.
Vidar P, ::) ..hark hark..lydklippet er hentet fra forumet til Steve Hoffman, under tråden "Worst remasters". Det er forummedlem "Jamie Tate" som har lagt ut lydklippet. Han definerer Norbergs re-master av "Sports" som den verste CD re-master noensinne.
http://www.stevehoffman.tv/forums/showthread.php?t=99343 (post nr. 8 fra toppen)

Og Jamie Tate er ikke noen hvem-som-helst. Jeg leser alle hans innlegg med argusøyne. Han er en sann musikkelsker, har bransjetilknytning, har svært pålitelige ører, og jeg har ikke lest ett "fyllstoff-innlegg" blant hans snart 10.000 postinger på Steve Hoffman forum. Kunne svært gjerne ha tenkt meg en middag med Jamie Tate, tror vi hadde hatt en del å snakke om... ;)

Boffen har rett, Norberg er en katastrofe. Bare De-noisinga fører til en slags svak "pumping", ala den gangen man brukte Dolby B på kassettspilleren. Boomy bass, ingen topp, svakt mekanisk lyd osv.

Norberg snakker om to ulike masteringfilosofier. Den filosofien som Norberg støtter, støtter definitivt ikke jeg.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.472
Antall liker
4.005
He..he..faktum at trådstarter innlegget mitt var formulert på den måten med hensikt. Jeg ville ikke legge sterke føringer på hva jeg syns låt best. Jeg ville at medlemmene her på HFS skulle uttale seg først.
 

Pink_Panther

Æresmedlem
Ble medlem
23.03.2006
Innlegg
20.920
Antall liker
11.592
Selv med mine PC høyttalere til kr. 99.- var første miks mye bedre. Mellomtonen forsvant på miks 2, samt litt av diskanten og en rotete bass.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.472
Antall liker
4.005
Vidar..ikke for å strø salt i såret, men...dette er hva et av medlemmene på Steve Hoffman sa om Norberg's re-master: Wow! You're not kidding. The remaster sounds like a 10th generation copy of a cassette.

;D
 

Vidar P

Æresmedlem
Ble medlem
25.12.2003
Innlegg
16.746
Antall liker
300
Sted
Kristiansund
Torget vurderinger
2
Jeg er jo enig i at det låter lukket og dårlig med Norberg.. men jeg liker ikke det jeg hører fra MoFi særlig godt heller jeg.. virker akkurat litt for hifi.
Dersom du leser innleggene, så er det vel ingen plasser hvor jeg sier noe annet enn det, er det vel?

Som sagt, mine pc-høyttalere er ikke egnet til dette :)
De hadde ikke skilt Heifetz fra naboens sønn..

EDIT; det interessante i dette i mine øyne er ikke å kåre noen "vinner" blant disse to tilfeldige eksemplene, det blir liksom litt enkelt og meningsløst i den store sammenheng;
det VIRKELIG interessante er å høre/merke seg hvor forskjellig en og samme innspilling kan være, med to forskjellige masteringer!

Noen ganger er det kvalitative forskjeller, andre ganger mer et spørsmål om smak og behag.. altså mer "kosmetiske" forskjeller. Veldig ofte synes jeg at en mastering (av en gitt innspilling) har sine gode sider, mens en annen har andre gode sider.. altså en situasjon hvor man kunne tenkt seg begge i en  :)

Dette med forskjellige masteringer bør være et moment å ta med seg når man velger seg og/eller diskuterer plater og innspillinger; f.eks betyr ikke Norberg sin mastering at denne plata er dårlig innspilt!

For meg, som har mange tusen remasterede 180g vinylskiver, og andre i samme situasjon, er dette en kjent sak, men like fullt interessant. For andre så kan det være en vekker!

Men for all del; om mine synspunkter på dette ikke er av interesse å diskutere, så kan jo jeg også henge meg på enkelte andre her og bare si.."...JEG synes sånn-og-sånn, og slik er det...punktum"  ;)

Mvh Vidar P
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.472
Antall liker
4.005
Jeg er jo enig i at det låter lukket og dårlig med Norberg.. men jeg liker ikke det jeg hører fra MoFi særlig godt heller jeg.. virker akkurat litt for hifi.
Dersom du leser innleggene, så er det vel ingen plasser hvor jeg sier noe annet enn det, er det vel?
Nei, det har du rett i, bortsett fra en ting; Du sier at det er mer "tramp takta" og rytmisk energi med Norberg. Dette er jeg dypt uenig i. Ikke skal jeg påstå at du hører feil, men lytt til sistekuttet en gang til... :)

Som sagt, mine pc-høyttalere er ikke egnet til dette :)
De hadde ikke skilt Heifetz fra naboens sønn..
Jeg lytter til de innebygde høyttalerne på min 17" LCD skjerm.

EDIT; det interessante i dette i mine øyne er ikke å kåre noen "vinner" blant disse to tilfeldige eksemplene, det blir liksom litt enkelt og meningsløst i den store sammenheng;
det VIRKELIG interessante er å høre/merke seg hvor forskjellig en og samme innspilling kan være, med to forskjellige masteringer!
Exactly!
Bare i dette tilfellet syns jeg forskjellene er veldig påfallende. Som Jamie Tate sier: han har mange kopier både på CD og Lp. Norbergs version skiller seg kraftig ut. Norberg skal tydeligvis lage sin egen sound, ikke gjenskape/bevare det som opprinnelig var gruppas/produsentens intensjon med lydbildet. En hører at dette blir feil.

Noen ganger er det kvalitative forskjeller, andre ganger mer et spørsmål om smak og behag.. altså mer "kosmetiske" forskjeller. Veldig ofte synes jeg at en mastering (av en gitt innspilling) har sine gode sider, mens en annen har andre gode sider.. altså en situasjon hvor man kunne tenkt seg begge i en  :)
Jepp!  :)
Akkurat dette skal jeg skrive litt dypere om. Syns mastering er veldig fasinerende.
Men er litt trøtt akkurat no. Blir litt senere.

Dette med forskjellige masteringer bør være et moment å ta med seg når man velger seg og/eller diskuterer plater og innspillinger; f.eks betyr ikke Norberg sin mastering at denne plata er dårlig innspilt!
Helt klart.
Og en trenet lytter kan høre "forbi" en dårlig mastering, og kan langt på vei identifisere hvor problemet ligger, om det er innspilling/mix eller mastering.

For meg, som har mange tusen remasterede 180g vinylskiver, og andre i samme situasjon, er dette en kjent sak, men like fullt interessant. For andre så kan det være en vekker!
Det var derfor jeg lagde denne tråden!

Og eksemplet her er ikke problemet at det er høye/maximerte CD utgaver, men at forskjellene/problemene ligger i valg av avspillingsmaskiner, EQ setting, No Noising m.m.
En må skille disse to sakene.
 
B

bamsemann

Gjest
Gjennom mine AKG K 24P spiller det med klart mere driv, rytme, beat.. på M.F. spora...

Jeg merker som sagt at foten begynner å trampe takten til musikken, og da mener jeg at det er musikken som kommer i fokus..

Fikk ingen trampe takten faktor på nr 2 spora..

bamsemann.. :)
Det var nettopp dette med trampe takten faktoren jeg prøvde å få frem.. derfor dobbel posting om det..

Jeg mener jo det er store lydmessige kvalitetsforskjeller på disse kutta vi fikk høre, og da i klar favør M.F.

bamsemann.. :)
 

Boffen

Hi-Fi freak
Ble medlem
22.04.2002
Innlegg
5.979
Antall liker
333
Sted
Oslo Vest
M.F'en er ikke så veldig bra den heller egentlig, men sinnsykt mye bedre enn søpla fra Norberg.
Blir som å sammenlikne en middels god pytt i panne med oppkast.
 

Espen R

Æresmedlem
Ble medlem
25.03.2002
Innlegg
11.472
Antall liker
4.005
Noen ganger er det kvalitative forskjeller, andre ganger mer et spørsmål om smak og behag.. altså mer "kosmetiske" forskjeller. Veldig ofte synes jeg at en mastering (av en gitt innspilling) har sine gode sider, mens en annen har andre gode sider.. altså en situasjon hvor man kunne tenkt seg begge i en  :)
Advarsel !: Dette er et innlegg som går i dybden og muligens kun har interesse for spesielt interesserte.

Her skal jeg sammenligne to utgaver av Simon & Garfunkels 'Bridge over Troubled Water'. Den ene utgaven er Sony Musics MasterSound utgave fra 1992, mastret av Doug Sax (nevnt i mitt innlegg nr. 2). Den andre utgaven av "Bridge.." er hentet fra Sony Musics Simon & Garfunkels box-set "Old Friends" fra 1997.

Begge utgavene er såkalte purist masteringer hvor intensjonen er å matche de originale A1 Lp pressningene så godt som overhodet mulig. Altså: helt ulikt filosofien til Norberg !
Også i coverheftet til "Old Friends" er det skrevet en 'Producer's note', hvor Bob Irwin (Compilation Producer) skriver litt om den lydlige målsettinga han og mastering tekniker Vic Anisini har med utgivelsen. Og som med Doug Sax (se innlegg nr. 2), så er målet å komme så tett som mulig på de originale 2-spors stereomasterbåndene.

Både Doug Sax og Vic Anisini benytter samme mastertaper, benytter de originale equalization notes, og heller ingen av dem benytter noen form for No Nosing eller Cedar Clean Up systemer. Og det er omtrent samme nivå på begge utgavene, altså ikke noe "loudness war" her. :)

Så da skulle man tro at disse to utgavene låter helt likt ?
Nei, de gjør faktisk ikke det.
Hva er de tekniske forskjellene da ?
- Ulike tapemaskiner. Doug benytter en modifisert Studer A80, mens Sony Music Studios i New York disponerer flere ulike maskiner.
- Doug Sax benytter rør-basert utstyr, mens Sony benytter hovedsakelig transistorbasert utstyr. Dette gjelder spesielt EQ boardet.
- Sony hadde i 1997 tilgang til bedre A/D convertere (bedre signal/støy forhold) enn Sax hadde i 1992. Og dette høres!

Nå vil jeg gå igjennom noen låter, og beskrive de forskjellene jeg hører.
1) Bridge over trobled water. Her foretrekker jeg klart Anisini. Det virker som om det er merkbart bedre signal/støy forhold her enn på Sax sin utgave. Dette hører en spesielt godt på gospel-pianoet som står langt mere klart og distinkt gjengitt hos Anisini. På Sax utgave er pianoet mere "muddret" og udefinert.
2) Cecilia. Her foretrekker jeg helt klart Sax sin versjon. Det er mere punch og fylde i dynamikken. Det låter rett og slett mere riktig enn Anisinis litt mere "tynne" og svakt anemiske lyd.
3) The Boxer. Her foretrekker jeg Anisinis version. Låta oppløses langt mere, låter mere klart og de ulike rytmiske elementene kommer bedre frem. Sax version låter mere innelukket.
4) The only living boy in New York. Her foretrekker jeg helt klart Sax sin version. Den låter klart riktigst. Det er mere "kjøtt og blod" i lyden. Strengelyden på de akustiske gitarene er mere riktig. Men prøv først og fremst å sammenligne den NYDELIGE aaahhh-koringa på låte. Hos Sax "henger" koret i lufta, og ståpels faktoren er høy! Hos Anisini låter det litt mere "transistoraktig" og svakt, svakt "mekanisk".

På de øvrige sporene er det mindre forskjeller.

Poenget mitt er å illustrtere at audio mastering er en kunst. Spesielt det å mastre gamle analoge innspillinger beror i høyeste grad på godt håndverk, at en har referanspunktene i orden, og gode ører!
Det er litt overraskende at disse to purist masteringer, hvor begge teknikere jobber etter samme filosofi, kan åpenbare såpass distinkte forskjeller i lyden.
En vinner mellom disse to.. ? Måtte jeg velge mellom Anisinis versjon, kontra Sax sin utgave hadde jeg valgt Anisinis. Men det er kun for at han benytter bedre A/D konvertere, hadde Sax benyttet Anisinis convertere hadde utfallet sannsynligvis blitt annerledes.
Men begge er meget god og kan absolutt anbefales.

Men min perfekte "Bridge over troubled water" ville være en krysning mellom Sax og Anisinis mastering, overført til SACD med sate-of-the-art A/D convertere. ;)
 
B

bamsemann

Gjest
Det kan jo være vanskelig for oss platekjøpere å vite hvilken verson vi skal kjøpe fra platebutiken..

Doug sax står som et godt navn..

Jeg har jo som regel tenkt at hvis det er remastra er det bedre lyd enn på førstepressinga, og særlig med plater som kom ut i åtti åra, og blitt remastra senere, syns jeg ofte det har blitt bedre.

Men skulle jeg kjøpt en plate med lyd som i eksemplet med Norberg, så hadde den gått rett i søppla..

bamsemann.. :)
 
Topp Bunn